Fire realister og en fjelltur

Et gammelt, slitt fotoalbum viser en fottur i Jotunheimen juli 1896. De to svogerne Vilhelm Bjerknes og Alfred Bryn startet med toppbestigninger.Ved Turtagrø ble Kristine Bonnevie og Alette Falch med på ferden, to pionerkvinner innen hvert sitt fagområde.

Det glade følget med oppakning og hver sin stav: Bryn, Bonnevie, Falch og Bjerknes. Ukjent fotograf

Av Anne-Mette Vibe

I fotoalbumet er nøyaktig datering og rute for turen tegnet inn, men ellers finnes ikke noe skriftlig informasjon om turen. Sannsynligvis er albumet laget av Bryn og senere gitt som gave til Bjerknes. Dette er tidlige bilder av vitenskapsfolk i fjellheimen. Nå var nok turen å betrakte som en ferietur snarere enn en feltekspedisjon, men hvem vet?

Med svogerne på tur

Bonnevie var svigerinne med begge mennene. Fysiker og senere meteorolog Vilhelm Bjerknes giftet seg i 1893 med Honoria, mens ingeniør Bryn og hans Sophie hadde vært gift i åtte år. Disse to hustruene var det året sterkt opptatt med såkalte andre gjøremål, de fikk begge barn i 1896 henholdsvis i januar og mai.

Studievenninner

I 1896 var Kristine Bonnevie vikarierende konservator ved zootomisk museum, og denne sommeren tok hun med seg Alette Falch på ferden. Hun og Falch tok artium sammen på Ragna Nielsens skole, og var venninner i studietiden. Bonnevie tok doktorgraden i zoologi i 1906. Falch avla medisinsk embetseksamen i 1899. Året etter giftet hun seg med anatom Kristian Schreiner, og ekteparet hadde et nært vitenskapelig samarbeid. Alette og Kristine var mye ute i friluft sammen, på skiturer om vinteren og altså minst en lang sommertur i fjellet.

Bonnevie, Falch og Bjerknes klatrer opp en isbre, muligens Gjertvassbreen. De er bundet til hverandre med et tau. Foto: Alfred Bryn.

Ingen frøken-tur.

Litt urettferdig, kanskje, men Kristine Bonnevie har aldri vært assosiert med de strabasiøse ekspedisjoner. Mens botanikeren Hanna Resvoll-Holmsen krysset Varangerhalvøya og lå i telt alene på sitt feltarbeid, har bildet av Bonnevie vært en som vasset i strandkanten i Oslo-området eller ”skrabet” fra fartøyer. Fotturen i Jotunheimen i 1896 står det imidlertid respekt av, og må ha krevd fysisk form over gjennomsnittet.

Store Dyrhaugstind

Vilhelm Bjerknes og Alfred Bryn hadde tatt den aller største utfordringen på veien fra Årdal til Turtagrø, og besteg bl.a. Store Austabotntind. Da følget på fire var komplett på Turtagrø, gikk alle en dagstur til toppen av Store Dyrhaugstind. Dette innebærer en stigning fra 884 meter til 2147 meter, og turen er regnet som en tung topptur på ca. 6 timer. Ta da også i betraktning at de to kvinnene gikk i lange kjoler eller skjørt og med ryggsekker som var langt fra anatomisk tilpasset. Om de har korsetter gjemt under skjørtene vites ikke, men det betviles.

Klesvask ved Gjendebu

Fra Turtagrø går følget via den gamle ruten gjennom Styggedalen til Skogadalsbøen. En tur på 5-6 timer der første del går gjennom et landskap med et kaotisk kampesteinvirvar. De fire unner seg også en ekstra utfordring opp på høyden Ommane (1771 m) underveis, og har et fint skue til Gjertvassbreen. Bildene viser at de også avla brefallet en visitt. Et av de siste bildene fra albumet viser klesvask ved Gjendebu. Gjett hvem som vasker og vrir tøyet, og hvem som ser på?

Kristine Bonnevie og Alette Falch vasker klær mens Alfred Bryn "går på vannet". Bjerknes til venstre. Ukjent fotograf.

” – i ur og over bre med skjørtet subbende for hvert skritt”

Astrid Bugges bok om sportsantrekk for kvinner er en gullgruve. Hun forteller om fire kvinner som gikk fottur året etter Bonnevie og Falch: ”Det vi i dag stusser mest over, er de fotside skjørtene, som fotografiet ikke lar oss i tvil om. Det er selvsagt ugjørlig å trave i ur og over bre med skjørtet subbende for hvert skritt. (På gaten holdt man det oppløftet med et elegant tillært knep). Måtene hvorpå man kunne gjøre det umulige mulig, det vil i dette tilfelle si å skaffe seg anledning til å skritte ut, var forskjellige og gjenstand for megen hodebry. Disse fire løste det på sin måte ved, såsnart de var utenfor folkesyn, å brette opp skjørtet først bakfra, så fra sidene og så feste den forreste snippen med en stor sikkerhetsnål på maven. Effektivt, og raskt å bringe i anstendig orden igjen”.

Reformturistdrakten

Reformturistdrakten for kvinner var lansert i kvinnesakstidsskriftet Nylænde i 1887, og viser en kombinasjon av langbukser innerst og et langt skjørt som kan knappes utenpå. Kampen om et mer lettvint turantrekk for kvinner hadde startet! Omtrent på samme tid hadde fjellklatrersken Therese Bertheau sjokkert sitt mannlige turfølge med å la skjørtene falle rett for øynene på ham. Bildene fra fotturen i Jotunheimen i 1896 antyder at Bonnevie og Falch fulgte den klesmoten som fortsatt var den vanligste, med lange og subbende skjørter. Og hatt.

Kilder

  • Bugge, Astrid. ”Touristinder og andre sportspiker : blad av sportsdraktens og kvinne-emansipasjonens historie”. Oslo: Tanum, 1961 s 86.
  • Bryn, Knut. "Alfred Jørgen Bryns fjellturer- Et bidrag til en begynnelse på en beretning om farfars forhold itl Jotunheimen og andre fjellheimer". Upublisert.
  • Fotoalbum laget av Alfred Bryn og gitt i gave til Vilhelm Bjerknes, privat eie.

Se bildevisning fra fotturen

Fire realister og en fjelltur

 

Av Anne-Mette Vibe
Publisert 25. okt. 2012 18:46 - Sist endret 12. des. 2012 08:37