1811-1870

Bildet kan inneholde: teknologi, pianist.

Hvordan tedde 1800-tallets professorer seg, sånn sett utenfra? Jeg tenker ikke bare på hva de gjorde, i og utenfor universitetet, men hvordan de var. Og var de egentlig syke, hele gjengen?

Bildet kan inneholde: panne, kinn, øye, kunstmaling, maleri.

Professorene fra universitetets oppstart i 1813 til rundt 1880 kan karakteriseres som beregnelige samfunnsbærere. De var samfunnsbærere fordi de fant det rimelig og naturlig å lede den unge nasjonen i den famlende frihetsfasen - politisk, praktisk og i opplysning.

I 1817 ble den første doktorgraden avlagt ved Universitetet i Oslo. Begivenheten ble feiret som en nasjonal begivenhet. I dag er årlig rundt 2700 kandidater i gang med organiserte doktorgradsstudier ved UiO. I tillegg kreerer universitetet æresdoktorer. Egne seremonier markerer at kandidatene avlegger eller mottar sine doktorgrader.

Den Skjelderupske medaille ble innstiftet av professor Michael Skjelderup selv i anledning hans 80-års fødselsdag. Sammen med Schiøtz’ gullmedalje for hygienisk forskning utgjør den et unikt par blant Universitetets prismedaljer.

Bildet kan inneholde: båt, båter og båtliv - utstyr og forsyninger, vannfartøy, kjøretøy, vann.

I 1828 - 1830 foretok Christopher Hansteen (1784-1873) en vitenskapelig reise langt øst i Sibir for å finne en magnetisk pol. Brevene fra Sibirreisen gir et unikt innblikk i Russlands kultur og historie.

Universitetet har stått bak en rekke medaljeutgivelser. Flere professorer har fått sitt portrett preget i edelt metall og UiOs egne jubileer er blitt feiret med egne medaljer. Det har også blitt utgitt medaljer for å minnes viktige nasjonale jubileer.

Bildet kan inneholde: mynt, penger, valuta, metall, bronse.

Fra den ble delt ut første gang i 1851 var kronprinsens gullmedalje universitetets mest prestisjefylte prismedalje. Denne medaljen ble delt ut til nasjonens mest håpefulle menn.

”Der var Stas og Heilagdom i Throndheim den Dagen” skrev dikteren Aasmund O. Vinje i Færdaminni fra 1861. Han hadde vært i tilskuer til kong Carl XVs og dronning Louses kroning i Trondheim 5. august 1860. Både da og ved Oscar IIs kroning fikk universitetet preget en minnesmedalje.

Bildet kan inneholde: bryst, panne, nese, kinn, hode.

Ibsen hadde Strindberg stirrende i nakken når han satt i sitt arbeidsværelse – jeg har Henrik Wergeland. Monumentet over norsk studentliv på 1800-tallet har nå kommet til Forum for universitetshistorie etter å ha vært på avveie siden 1970-tallet.

Universitetet lot i 1856 prege en minnemedalje for å markere professor Christopher Hansteens 50-årige embetsjubileum. Med dette ønsket Universitetet også å hedre seg selv.