Universitetets grunn i hundre år - Blindern

Tidlig på 1900-tallet var det byggeboom på universitetet. Da ny fysikkbygning sto for tur, ble det kjøpt tomt på Blindern. En ny universitetsby på Blinderns åkere lå absolutt ikke i kortene når prosessen startet!

Av Anne Vaalund

Bildet kan inneholde: snø, geologisk fenomen, vinter, svart og hvit, monochrome.
Botanisk hage og museene på Tøyen rundt 1950. Planene om å legge universitetets framtidige utvidelse hit vant ikke fram. Ukjent fotograf/MUV.

«Jeg har nu havt en liten Avisfeide med Docent Vegard, som i sin Selvovervurdering mener, at han skal allerede nu lede hele Universitetets fremtidige Udvikling. Der skal foreslaaes bygget et nyt fysisk Institut og Bondesønnen Vegard finder, at Tøien er et altfor simpelt Sted, han vil have det paa Observatorietomten ved Drammensveien. Men da Instituterne jo bør ligge sammen, foreslaar han nu, at alle Instituter ogsaa zoologisk, botanisk og mineralogisk skal henlægges dit og altsaa ikke lægges i Forbindelse med Museerne. Jeg har bekjæmpet denne Vanvid, men ved Universitetet har altid de dummeste Forslag mest Udsigt til at faa Majoritet.»

Sitatet er fra høsten 1916. I et brev til sin gamle venn fysiker Svante Arrhenius i Sverige akker bestyreren for Botanisk hage og Botanisk museum, Nordal Wille, seg over den unge fysikeren Lars Vegard. Det pågikk en hard debatt om tomtevalg og faglige prioriteringer ved universitetet. Vi starter med å se noen år tilbake i tid.

Universitetet i øst, vest og sentrum

Med universitetsanlegget på Karl Johan fra 1853 ble hele universitetsvirksomheten samlokalisert. Det var to unntak: Botanisk hage ved Tøyen hovedgård lå på tomta som kong Frederik kjøpte til universitetet i 1812. Det var der den dansk-norske kongen hadde bestemt at universitetet skulle legges, men på grunn av økonomiske nedgangstider etter 1814 var det bare hagen som ble anlagt der. Observatoriet ble lagt til en knaus vest for byen, i Drammensveien ved dagens Solli plass. I 1833 sto Observatoriet ferdig, godt synlig fra havna og med flotte observasjonsforhold over himmelen.

Nye bygg på gamle tomter

Universitetsvirksomheten ekspanderte i siste halvdel av 1800-tallet, og det ble fryktelig trangt i sentrumskomplekset ved Karl Johans gate. Kjemikerne var brannfarlige samboere. De flyttet ut først. Kjemibygningen sto ferdig i Frederiksgate 3 allerede i 1875.  Universitetsanleggets Midtbygning, eller Museum naturale, som den het opprinnelig, huset alle museumssamlingene med unntak av Oldsaksamlingen og Myntkabinettet. I tillegg kom blant annet medisin og fysikk. Da Historisk museum sto ferdig ved Tullinløkka i 1902 ble det frigjort mye plass i sentrumskomplekset. Universitetsbiblioteket flyttet fra Vestbygningen, Domus Bibliotheca, til et nytt bygg i Drammensveien i 1913. Det nye biblioteket ble lagt i Observatoriets hage mot Drammensveien. De naturhistoriske museene skulle få hvert sitt museum i tilknytning til den botaniske hagen – også på universitetets egen tomt.

Bildet kan inneholde: bygning, arkitektur, by, tinghus, hus.
Observatoriet stikker fram bak Universitetsbiblioteket. Foto: Ragnvald Væring/Oslo museum.  

I sentrumsbygningene skulle medisin, fysikk samt de tre fakultetene med lite plasskrevende fag (Juridisk-, Teologisk- og Historisk-filosofisk fakultet) boltre seg på all den frigjorte plassen. Denne gjennomgangen er selvsagt svært forenklet. Alle vedtak var resultat av konfliktfylte og kompliserte prosesser både internt ved universitetet, i Stortinget og mellom storting og kommune. Prosessene var så kompliserte fordi de handlet om vanskelige prioriteringer mellom fagfelt og samfunnsområder, krydret med personlige spenninger. Men det er ikke tema for denne artikkelen – den historiske gjennomgangen er kun med for å vise hva som var universitetets tomter før vi går i gang med prosessen med å bestemme plassering av en ny fysikkbygning.

Prestisjetung vitenskap i kjelleren

Museene og boksamlingen ble prioritert i byggeboomen tidlig på 1900-tallet. Fysikkfaget ble sittende igjen i gamle og lite hensiktsmessige bygninger. Kristian Birkeland utførte sine berømte nordlyseksperimenter i underetasjen til Midtbygningen. I Urbygningens kjeller startet den verdensberømte meteorologen Vilhelm Bjerknes sin karriere i den tidligere pedellboligen som faren Carl Anton fikk utdelt for sin forskning. I Universitetets årsberetning fra 1895 beskrives lokalene og hvordan de ble utvidet med «ved den tid endnu sørgerligere rum, et stanklokale, som dets tidligere beboere just havde faaet adgang til at fraflytte af sundhedshensyn». De harde realfagene var samtidig i en sterk vitenskapelig utvikling og de framsto i økende grad som naturvitenskapens grunnvitenskaper.

To universitetskomiteer

I 1914 nedsatte kollegiet en komité for å foreslå tomteplassering for Fysisk institutt. Året etter ble det nedsatt en tomtekomité som skulle se på bruken av universitetets forskjellige tomter. Den første komiteen konkluderte i 1916 med at alternativene teknisk sett var jevngode for instituttet, men at å bygge mellom det nye Universitetsbiblioteket og Observatoriet var den beste løsningen på grunn av nærhet til sentrumsbygningene. Universitetets bygningsinspektør og arkitekten bak Universitetsbiblioteket, Holger Sinding-Larsen, var blant flere som utarbeidet alternative reguleringer for området. Det inkluderte også riving av Observatoriet. Tomtekomiteen delte seg i to fraksjoner da de konkluderte i 1917. Den ene ville bygge på Observatorietomta, den andre på Tøyen, sammen med de naturhistoriske museene.

Med Universitetsbiblioteket som sentrum

Det ble skissert forskjellige ideer om universitetsanlegg. Talsmennene for Observatorietomta var opptatt av å holde universitetet samlet, nær bibliotek og de andre fakultetene. Fysiker Vilhelm Bjerknes var aktiv i debatten, selv om han bodde i Leipzig. Han argumenterte for at den sosiale oppdragelsen i akademia hadde bedre kår på vestkanten, der man også bor og ferdes blant folk fra sin egen stand.

College på Tøyen

Talsmennene for Tøyen malte opp et bilde av et college. Observatorietomta var liten, med lite ekspansjonsmuligheter. På Tøyen, derimot, eide universitetet store områder. Der kunne man bygge ut med institutter i tilknytning til museene, omkranset av studentboliger og idrettsanlegg i et parklignende område. På Tøyen sto den første av flere museumsbygninger ferdig i 1908. Geologen Brøgger og botanisk hages bestyrer Wille hadde fått gjennomslag for å bygge disse museene med kløktig retorikk og god økonomistyring. Brøgger var sin generasjons driftigste vitenskapelige institusjonsbygger, og han var rektor i perioden 1907-1911. De hadde hele tiden sett for seg å samle de naturhistoriske fagene på Tøyen, med laboratorier og undervisning, og nå bygde de ut visjonen til å gjelde hele fakultetet. Det viste seg å bli vanskelig å få med seg alle på denne visjonen, selv deres egne institutter.

Framtidig utvidelse

Diskusjonene for plassering av Fysisk institutt gikk i møter og i dagspresse. Ville det være plass til andre institutt på Observatorietomten enn Fysisk og eventuelt Kjemisk institutt? I 1915 ramset Brøgger opp alle behovene fakultetet ville ha i framtiden: «for det zoologiske laboratorium, det botaniske laboratorium, det mineralogiske institut og laboratorium, det geologiske institut med tilhørende geofysisk laboratorium, det palæontologiske institut, det geografiske institut med tilhørende kart- og modelsamling, det oceanografiske institut med tilhørende laboratorium» Alle disse institusjonene ville kreve betydelig plass. Når ville Observatorietomten ble for liten? Skulle universitetets studenter og ansatte holde seg på vestkanten, eller skulle de bidra til å bryte opp de sosiale skillelinjene i byen?

Bildet kan inneholde: plan, teknisk tegning, tegning, arkitektur, diagram.
Arkitekt Sinding-Larsens planskisse for Observatorietomten fra 1916. På denne skissen er Observatoriet tenkt revet. 

«et stadig og intenst samarbeide med fysikk»

Flertallet i tomtekomiteen ledet av bestyrer for Botanisk laboratorium H.H. Gran mente det var plass nok på Observatoriet. De så ingen vesentlige fordeler med å samle de naturhistoriske institutter og laboratorier med sine respektive museer. «De videnskabelige arbeider, som nødvendigvis er knyttet til museerne, er rene specialistarbeider, som kan taale at isoleres; men de eksperimentelle retninger, som allerede i vor tid er de viktigste, og som fremtiden tilhører, trænger først og fremst et stadig og intenst samarbeide med fysikk, kemi, ja, endog matematikk.»

Tøyen vinner første runde

Flertallet i fakultetet var enige med de to komiteene om at Fysisk institutt skulle legges på Observatorietomten. Likevel gikk kollegiets flertall i Tøyens favør. I universitetsledelsen var det enighet om at fakultetet måtte samles der Fysisk institutt skulle legges, og på Tøyen var det best plass. Departementet støttet kollegiets flertall. Så hvorfor ble universitetets utvidelse lagt til Blindern?

Bildet kan inneholde: fotografi, mennesker, standing, vintage-klær.
Thekla Resvoll (til venstre) var amanuensis på Botanisk laboratorium. Dette bildet fra Blindern er tatt lenge før universitetets planer. Vestre Aker kirke i bakgrunnen. Ukjent fotograf/MUV

Nytt tomteforslag – ny komité

Når fysikk-miljøet så at Tøyenalternativet seilte fram, endret de argumentasjonen til å gå mer direkte på ulemper ved området. Byutviklingen med voksende industri på Tøyen, blant annet en trafostasjon og et planlagt valseverk på Kampen, kunne forstyrre fysikernes følsomme måleinstrumenter. Situasjonen var fastlåst, og midt oppi dette ble det lansert et nytt alternativ: Blindern. Stortinget utsatte saken og opprettet en komite som skulle se på tomtealternativ høsten 1918, med Hydros generalsekretær Sam Eyde til formann. Universitetet var representert i komiteen med Tøyenforkjemper Brøgger og Tøyenmotstander Vegard. Komiteen skulle vurdere det nye tomtealternativet på Blindern. Den skulle også se på innmeldt bekymring fra Norsk fellesforening for håndverk og industri. Om det skulle utvikles et stort universitetsområde på Tøyen, kunne det få negative konsekvenser for industriens ekspansjonsmuligheter og behov for arbeiderboliger. De skulle også se på fysikernes bekymringer for konsekvensene for bygging av et nytt valseverk nær Tøyen.

Oscar Hoffs skisse for Blindernområdet

Komiteen arbeidet hurtig. Sam Eide hadde et tilbud om tomtesalg fra gårdbruker Arnesen klar allerede før første komitemøte. En sentral person i arbeidet med et potensielt universitetsanlegg på Blindern var arkitekt og vinner av konkurransen om Ullevål hageby, Oscar Hoff. Arkitekt Hoff hadde allerede jobbet med de andre alternativene til lokalisering. I 1913 ble han utropt til vinner av en reguleringskonkurranse for Tøyen og han hadde vært involvert i mulighetsstudiene for Observatorietomta. Han var i inngiftet familie og omgangsvenn med fysiker Vegard. Både Vegard og Vilhelm Bjerknes bodde på eller nær Blindern, noe Tøyen-tilhengerne ikke unnlot å bruke i sin argumentasjon. Sammen med Eyde og Vegard utarbeidet Hoff en skisse for Blindernområdet.

Bildet kan inneholde: kart, plan, arkitektur, urbant design.
Utsnitt av Hoffs skisse for Blindernområdet fra 1921. 

Friluftsliv og fysisk fostring

På Blindern var det rett i forkant av dette også planlagt et nytt studenthjem på privat initiativ. Blindern studenterhjem ble selvsagt brukt som argument for Blinderntilhengerne. Områdets fortrinn var at det var åpent, fredelig og landlig. Med gode muligheter for friluftsliv og fysisk fostring for studentene. Her kom college-tanken inn også i fysikernes alternativ.

Bildet kan inneholde: hus, bygning, boligområde, hjem, farm.
Idylliske Blindern studenterhjem. Ukjent fotograf/MUV.

 

Enstemmig for en liten stund

Rett før jul 1918 la komiteen fram en enstemmig anbefaling av Blindern-alternativet. Saken gikk fram og tilbake. Både fakultet og universitetsledelse var for Blindern, mens da forslaget ble behandlet i statsråd ville halvparten, inklusive statsminister Knudsen, ha utbyggingen på Tøyen. Brøgger og et annet komitemedlem brøt enstemmigheten og gikk tilbake til Tøyenforslaget sitt. Debatten raste i avisene det neste året.

Splittelse blant biologene

Botanisk- og zoologisk laboratorium var i Tøyentilhengernes planer tenkt samlokalisert med museene. Laboratorienes bestyrere, H. H. Gran og Kristine Bonnevie, gikk nå offentlig ut og sa i sterke ordelag at de ikke så noen verdi av en slik samlokalisering. De ville heller stake ut en ny framtid på Blindern med de harde realfagene fysikk og kjemi.

Blindernalternativet seirer

20. februar 1920 ble Blindernalternativet valgt av Stortinget med 73 mot 49 stemmer. Grovt sett kan man si at Høyre stemte for Blindern, Arbeiderpartiet for Tøyen, og Venstre befant seg splittet på midten. I regjeringen var flertallet for Blindern fem mot fire. I Universitets- og fagkomiteen fem mot tre. Dette hadde vært en svært vanskelig sak.

Østkant-vestkant, industri og landlighet

Bildet kan inneholde: hus, bygning, eiendom, hjem, almshouse.
Håndkolorert postkort fra da Zoologisk museum var ferdig. Nasjonalbiblioteket. 

 «Vi haabet jo, at naar man fik se, hvor udmerket museerne fik det på Tøien, saa skulde motstand sakke av, saa man ikke ville gjøre modstand mod ogsaa at henlægge de naturvidenskabelige instituter dit, hvor de naturlig hørte hjemme. Men vi regnet uden at tænke på vestkanthovmodet» skrev bestyrer for Botanisk hage og Botanisk museum, Nordal Wille, i Norske intelligenssedler 7. februar 1920.

Det er ingen tvil om at fysikerne endret argumentasjonen sin underveis. I første runde ble fordelen ved en sentral plassering ved universitetsbiblioteket understreket, i neste runde var argumentet likere college-argumentene for Tøyen, men i en annen bydel. Østkant-vestkant dimensjonen var klart tilstede i debatten om framtidens lokalisering av universitetet. Samtidig skal ikke saken reduseres til dette. Det var ikke lett å vite hva slags behov industrien ville få i framtiden, så en potensiell konflikt mellom industriens og universitetets behov var ikke bare tom retorikk.

Manglende støtte i fakultetet for Tøyen

Forkjemperne for Tøyen-alternativet klarte å få midler til å bygge museene i tilknytning til Botanisk hage på begynnelsen av 1900-tallet. Dette var blant annet fordi planen deres var svært økonomisk, ikke fordi de hadde flertallet med på en «masterplan» der hele det matematisk-naturvitenskapelige fakultetet skulle flytte etter. Likevel er det lett å skjønne skuffelsen de må ha følt. Særlig over at deres egne fagmiljøer på zoologi og botanikk gikk så hardt ut mot å samlokaliseres med sine egne kolleger på Tøyen.

Bildet kan inneholde: luftfoto, fugleperspektiv, photography, landskap.
Blindern med Fysikk- og kjemibygningen i forgrunnen på Tørtberg, vendt mot Majorstua. Midt i bildet ligger Blindern studenterhjem. Foto: Widerøe flyselskap AS/MUV.

Blindern vokser fram

Trange økonomiske tider førte til at byggesaken gikk tregt. Fysikk- og kjemibygningen sto først ferdig i 1935, som den tredje universitetsbygningen på Blindern. I tillegg til fysikk og kjemi huset bygningen blant annet Botanisk- og Zoologisk laboratorium. Det er lite som tyder på at samspillet mellom de biologiske fagene og fysikk var veldig nært. Kontakten med museene ble aldri brutt. I kampens hete var det nok flere argumenter på begge sider som bar preg av å være vikarierende. Men med hundre års avstand til den vanskelige tomteavgjørelsen: Et stort campus på Tøyen med studentboliger og parkanlegg kunne blitt flott, men Blindern har blitt et høyt elsket universitetscampus og er i dag for mange synonymt med Universitetet i Oslo.

Kilder:

Brøgger, W. C. 1915. «Professor Dr. W. Brøggers uttalelse av 27de April 1915 angaaende forskjellige byggesaker og tomtespørsmaal ved universitetet.» Kristiania. S. 6.

Collett, John Peter 1999. «Historien om Universitetet i Oslo». Universitetsforlaget. S. 121-126

Fure, Jorunn 2011. «Inn i forskningsalderen. Universitetet i Oslo 1811-2011». Unipub. S. 95-100

Vaalund, Anne 2001. «Botanikk og folkeskikk. Botanikkprofessor Nordal Wille – Institusjonsbygger, folkeopplyser og filantrop i perioden 1893-1924» Forum for universitetshistorie. Kap. 8.

Det kongelige norske Frederiks universitets aarsberetning 1895-1896, s 41

Av Anne Vaalund
Publisert 21. apr. 2020 15:31 - Sist endret 24. mai 2020 20:16