Harald Schjelderup: Professor og psykoanalytiker

Harald Krabbe Schjelderup (1895-1974) var Norges første professor i psykologi. Fagbakgrunnen hadde han fra teologi, fysikk, filosofi og psykologi.

Harald Schjelderup, januar 1943. Ukjent fotograf. Eier: Universitetshistorisk fotobase.

Av Bjørn Vidar Johansen

Harald Schjelderups familie var preget av en lang rekke teologer. Hans far var biskop i Kristiansands stift. Teologien ble Harald Scjelderups første studium. I følge ham selv varte det et semester. I en selvbiografisk artikkel i 1959 antyder han at grunnen var vanskeligheter mellom å velge mellom et bredt og spredt spekter av interesser; teknikk, filosofi, teologi og okkultisme. Etter å ha hoppet av teologien valgte han å starte på hovedfagstudiet i fysikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet – i dag Universitetet i Oslo.

"Arvelig belastet religiøsitet"

På Fysisk institutt ble Schjelderup assistent hos fysikeren Lars Vegard. Hovedfagsarbeidet hadde atomenes anordning i alunkrystaller som tema. Samtidig studerte Schjelderup filosofi. Han forklarte selv interessen for filosofi som et utslag av arvelig belastet religiøsitet og metafysisk interesse, på tross av eget opprør mot ”all vanlig dogmatisk kristendom”. Det var de følelsesmessige sidene ved religiøsiteten som engasjerte Schjelderup.

Monrads gullmedalje

I 1916 fikk han Monrads gullmedalje for en besvarelse om den nyeste filosofis utvikling. Året etter ble Harald Schjelderup universitetsstipendiat i filosofi. Fysikken ble lagt til side, men senere ble tiden med naturvitenskapelige eksperimenter fremhevet som grunnleggende viktig for hans fremtidige forskning. På denne tiden lå psykologien fremdeles inn under filosofien. Det var i denne delen av faget at Schjelderup fant en fellesnevner mellom sine forskjellige interessefelt.

Harald Schjelderup, januar 1943. Ukjent fotograf.

Studier i psykologi

Eksperimentell og empirisk psykologi hadde etablert seg i Norge gjennom forskningen og undervisningen til Anathon Aall og Arne Løchen. Psykologisk institutt var opprettet ved universitetet i 1909. Schjelderup fulgte forelesningene ved instituttet. Parallelt med studiene i filosofi tok han studieopphold i København og i Göttingen. Selv viste han til viktigheten av et semester i Freiburg med studier hos grunnleggeren av moderne fenomenologi, Edmund Husserl. Det første selvstendige forskningsarbeidet innen psykologien, Über die Abhängigkeit zwischen Reiz und Empfindung var på bare 18 sider, men vakte oppmerksomhet i 1918.

Doktoravhandling

Schjelderups fortsatte med eksperimentalpsykologiske undersøkelser hjemme på Psykologisk institutt. Virksomheten foregikk på et lite areale hos Fysiologisk institutt i universitetets Domus Media ved Karl Johans gate. Resultatene av undersøkelsen ble publisert i Schjelderups doktoravhandling fra 1919, Til sansefornemmelsenes psyko-fysiologi.

Ung professor i filosofi – og psykologi

15. desember 1921 ble Harald Schjelderup utnevnt til professor i filosofi – landets yngste noensinne.
I ettertid hevdet han selv at han ikke hadde vært moden nok for stillingen og at administrasjon og undervisning hemmet forskningsarbeidet. Filosofiens bredde ble et problem for Schjelderup. Etter eget forslag ble professoratet omgjort fra filosofi til psykologi i 1928. Schjelderup ble Norges første professor i psykologi. Samtidig hadde den unge professoren engasjert seg innenfor en ny retning – psykoanalysen.

Psykoanalyse

Historiens mest berømte psykolog, Sigmund Freud, hadde ennå ikke oppnådd sin store internasjonale berømmelse for teorien rundt det såkalte underbevisste. I følge Schjelderup selv var man ikke helt i det gode selskap om man viste interesse for østerrikeren. På tross av en viss skepsis, blant annet til Freuds symboltolkninger, skrev Schjelderup i boken Det underbevisste (1925): ”En hovedoppgave for tidens psykologiske forskning må derfor være at slå bro mellom den verdifulle kjerne i psykoanalysen og den almindelige mer kritiske og forsiktige eksperimentelle psykologi”. Schjelderup dro til Wien for å studere klinisk psykiatri ved universitetet og gjennomgå en såkalt læreanalyse hos lederen av det psykoanalytiske intituttet, Eduard Hitschmann. Hypnoteknikk lærte han hos professor Paul Schilder. Utdanningen innenfor psykanalyse ble supplert ved studier i Zürich og Berlin. Schjelderups lærebok Psykologi fra 1927 reflekterer hans ønske om en sammensmeltning mellom klassisk eksperimentell psykologi, atferdstudier og psykoanalyse. Hjemme var ikke alle like begeistret.

Psykologisk institutts lokaler heter i dag Harald Schjelderups hus. Foto: Kine Selbekk Ottersen. Eier: Universitetshistorisk fotobase.

En omstridt person

1930-årene var preget av strid rundt psykoanalysen. Både i legeforeningens tidsskrift og i pressen ble introduksjonen av metoden viet bred dekning. Den kontroversielle Wilhelm Reichs opphold i Norge var bensin på bålet. Schjelderup balanserte på stram line. Han forsvarte Reichs karakteranalytiske teknikk, men brøt med ham på andre felt. I det medisinske og psykologiske fagmiljø ble Schjelderup selv en omstridt person. Den vitenskapelige produksjonen ble preget av tiårets kontroverser. Schjelderup selv fremhevet sin bok Über drei Haupttypen der religiösen Erlebnisformen und ihre psychologische Grundlage fra 1932 som et sentralt verk i denne perioden. Den ble skrevet sammen med broren Kristian - senere biskop i Hamar. Forholdet mellom religion og menneskets erkjennelsesevne stod igjen i fokus.

Fakta om Harald Schjelderup

Navn: Harald Krabbe Schjelderup

Født: 1895

Død: 1974

Stilling: Professor i psykologi

Forskningsfelt:

Religionspsykologi, ekperimentalpsykologi, psykoanalyse og parapsykologi

Bakgrunn:

Sønn av biskop i Kristiansands stift, Kristian Vilhelm Koren Scjelderup.
Kort studium i teologi, ikke fullført hovedfag i fysikk.
Studier i filosofi. Universitetsstipendiat i 1917 med opphold i København. Utdannelse innen psykoanalyse i Wien. Professor i filosofi i 1921, omgjort til professorat i psykologi i 1928.

Utvalgte arbeider:

Ûber die Abhängigkeit zwischen Reiz und Empfindung. 1918
Til sansefornemmelsenes psyko-fysiologi. 1919
Det underbevisste. 1925
Psykologi (1925). Revidert utgave 1957
Über drei Haupttypen der religiösen Erlebnisformen und ihre psychologisvhe Grundlage. 1932
Lasting Effects of Psychoanalytic Treatment. 1955
Det skjulte menneske. 1962

Utmerkelser:

Monrads gullmedalje 1916

Annet:

Var sentral i å introdusere psykoanalysen til Norge.
Ble Norges yngste professor 27 år gammel, senere første norske professor i psykologi.
Bygningen hvor Psykologisk instutt, Universitetet i Oslo, holder til er kalt Harald Schjelderups hus.

Okkupasjon og motstand

Den tyske okkupasjonen av Norge i 1940 fikk store konsekvenser for Harald Schjelderup. Som leder av det såkalte Aksjonsutvalget ved universitetet stod han for en skarpere konfrontasjonslinje mot okkupasjonsmakten. Aksjonsutvalget arbeidet for motstand mot nazifisering av universitetet. Schjelderup ble arrestert i 1943 og tilbrakte resten av krigen som fange på Grini og Victoria Terrasse.

Administrasjon, hypnose og parapsykologi

Etter krigen ble Schjelderup valgt som leder av Det historisk-filosofiske fakultet (HF). Før Det Samfunnsvitenskapelig fakultet (SV) ble opprettet i 1963 var psykologi ett av HF-fagene ved universitetet. Administrasjon tok mye av Schjelderups tid. Han var derimot en viktig pådriver for etableringen av et profesjonsstudium i psykologi, etablert i 1948. I følge ham selv var ikke etterkrigstiden en produktiv periode som forsker. Sentralt stod allikevel arbeidet Lasting Effects of Psychoanalytic Treatment fra 1955. Schjelderup fokuserte videre på mulige virkninger av hypnose og undersøkelser av parapsykologi. Boken Det skjulte menneske ble en bestselger. I 1968 skrev han forordet til en annen populær bok, Anna Elisabeth Westerlunds Synsk.

Lokalene til Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo er i dag kalt Harald Schjelderups hus.

Kilder

Kringlen, Einar: Mellom biologi og psykoanalyse. Kronikk i Dagbladet, 16.10.1997

Løvhaug, Johannes W.: Ingen fredet plett. Apollon, Universitetet i Oslo. Nilsen, Håvard: Harald K Schjelderup. Artikkel i Norsk biografisk leksikon.

Schjelderup, Harald: Harald Schjelderup. I Åse Gruda Skard (red.): Psykologi og psykologar i Norge. Kompendium, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.1959.

 

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:47 - Sist endret 12. des. 2012 08:32