Anathon Aall: Teolog, filosof og eksperimentalpsykolog

I 1909 fikk Anathon Aall opprettet Psykologisk institutt ved hovedstadens universitet. Professoren i filosofi var en foregangsmann i norsk psykologi, men de første instrumentene ble kjøpt inn med midler fra egen lomme.

Av Bjørn Vidar Johansen

Anathon August Fredrik Aalls barndom var preget av skiftende miljø. Prestesønnen vokste opp på forskjellige steder i Nord-Norge og på Vestlandet. Unge Anathon ble tidlig interessert i klassiske språk, men bestemte seg for å gå i farens teologiske fotspor. Som nittenåring ble han student ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania – i dag Universitetet i Oslo. På denne tiden holdt Det teologiske fakultet til i Domus Academica, ofte kalt Urbygningen, ved Karl Johans gate. I 1891 mottok han Kronprinsens gullmedalje for avhandlingen Om det 4de evangeliums autenti. Anathon Aall tok embetseksamen i 1892. Etter å ha tilbrakt et år som lærer ved Gjertsens skole, mottok han offentlig stipend for å studere historisk religionsvitenskap i Danmark, Tyskland, Frankrike og Storbritannia.

Anathon Aall. Ukjent fotograf.

Kontroversiell kirkehistorie

I 1896 oppnådde Aall doktorgrad ved universitetet i Halle for avhandlingen Der Logos. Avhandlingen tok sikte på å vise at logosideen, et av de viktigste dogmene i oldkirkelig og patrisisk litteratur, var et resultat av hellenistisk tenkning. Året etter ble det utlyst et professorat i kirkehistorie ved Det Kongelige Frederiks Universitet, og Aall var en av kandidatene til stillingen. Avisen Morgenbladet hadde trykket artikler hvor han tok avstand fra sider ved den ortodokse teologi, noe som i seg selv markerte en dreining i norsk religionsvitenskap. Synspunktene falt derimot ikke i god jord hos bedømmelseskomiteen. Anathol Aall ble sett på som uskikket til å motta en stilling hvor undervisning av vordende prester inngikk i oppgavene.

Eksperimentalpsykologi

Etter å ha studert erfaringsfilosofi i Storbritannia begynte Aall å interessere seg for hvordan eksperimentet kunne bidra til å forklare forskjellige sider ved menneskelig erkjennelse. Eksperimentalpsykologi var en ny vitenskap med senter i Tyskland. I løpet av åtte år i Berlin og Halle arbeidet han med eksperimentell psykologi. Fra 1903 var han universitetslærer i Halle, og fra 1904-08 var han privatdosent i eksperimentalpsykologi og filosofihistorie ved samme universitet. Han deltok samtidig i studier ved Wundts eksperimentalpsykologiske kursus i Leipzig. Først arbeidet Aall med eksperimenter rundt menneskets romsans, deretter engasjerte han seg i hukommelsesforskning.

Professor i filosofi

I Kristiania var han ikke glemt, selv om kirkehistorie ikke lenger var et aktuelt fagområde.
I stedet fikk han et professorat i filosofi i 1908. Overfor universitetet uttrykte Aall et sterkt ønske om å også undervise i eksperimentalpsykologi og tilbød seg å skaffe nødvendige instrumenter mens han fremdeles befant seg i Tyskland. Innkjøpet, sannsynligvis på rundt tusen kroner, ble gjort med penger fra egen lomme. Samtidig startet han prosessen med å få etablere et eget Psykologisk institutt ved universitetet.

Bevilgning på kr. 500,-

I et notat, gjengitt i Stortingsproposisjon nr. 1 - 2009, beskriver Aall de trange og primitive forholdene undervisningen hans hadde hatt det siste året, og viser til hvor viktig og selvsagt psykologisk forskningsbasert undervisning var blitt ved utenlandske universiteter. I de påfølgende stortingsforhandlingene markerte skoledirektør og arbeiderdemokrat O. A. Eftestøl seg som en særlig forkjemper for et slikt institutt. Eftestøl pekte på forbindelsen til folkeskolen og pedagogikk, og håpet ”at der kan findes en ordning i en nær fremtid saaledes, at andre end de studerende ved universitetet ogsaa kan faa godt av dette arbeide, som jeg er viss paa vil faa meget betydning”. Det ble gitt en årsbevilgning på kr 500,-.

Formiddag på universitetsplassen. Første halvdel av 1930-tallert. Ukjent fotograf. Eier: Universitetshistorisk fotobase.

Psykologi og pedagogikk

Aall fikk plass på Fysiologisk institutt i universitetets Domus Media på Karl Johans gate.
I universitetets årsmelding fra 1909-10 beskriver han at det har blitt innkjøpt både flere instrumenter og litteratur til det nye instituttet. Derimot er plassmangelen fremdeles et så stort problem at det er vanskelig å bruke instrumentene. Han er allikevel optimistisk for fremtiden. Universitetsbiblioteket stod på flyttefot fra Domus Bibliotheca, og Psykologisk institutt var blitt lovet rom etter forestående ombygging. Stortingsmann Eftestøl fikk også se at Aall var opptatt av koblingen til pedagogikken. Sommeren 1910 holdt han kurs for seksti lærere, med serier av forelesninger og praktiske eksperimenter. De nye instrumentene var i flittig bruk mens universitetsbygningene ellers lå sommerstille. Snart deltok også hovedstadens lærerstudenter på forelesninger i pedagogisk psykologi i det ordinære semesteret.

Fakta om Anathon Aall

Navn: Anathon August Fredrik Aall

Født: 1867

Død: 1943

Stilling: Professor i filosofi

Forskningsfelt:
Eksperimentalpsykologi og filosofisk propeudetikk

Bakgrunn:

Prestesønn, med oppvekst i Nord-Norge og på Vestlandet.
Embetseksamen i teologi, 1892
Studier i kirkehistorie, filosofi og psykologi, 1893-95
Dr.philos i 1896Professor i filosofi ved Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) fra 1908.

Utvalgte arbeider:

Om det 4de evangeliums autenti. 1891
Der Logos I-II. 1896-99
Vort sjælelige og vort ethiske liv. 1900
Ueber die Wirkung der Wiederholung eines Elementes bei gleichzeitiger Vorfürung mehrerer Schriftzeichen. 1903
Henrik Ibsen als Dichter und Denker. 1906
Filosofien i Norden. 1918
Psykologi. 1926

Utmerkelser:

Kronprinsens gullmedalje, 1891

Annet:

Fikk opprettet Psykologisk institutt i 1909. En viktig foregangsmann i Norge for forskning og undervisning innen eksperimentbasert psykologi. Dekan ved Det historisk-filosofiske fakultet 1918-20. Gjesteprofessor ved Columbia University 1924-25.

Engasjert i fredssak og avholdssak.

Foreleser og forfatter

Anathon Aall ble derimot aldri professor i psykologi, selv om han var bestyrer av Psykologisk institutt til han gikk av for aldersgrensen i 1937. Professoratet i filosofi ble beholdt, sammen med den tidlige interessen for idéhistorie. Aalls historiske verker var preget av interessen for evolusjon og evolusjonistisk tenkning, også på det kulturelle feltet. Som universitetslærer i filosofi var derimot undervisningen i Examen Philosophicum en av hovedoppgavene. Anathon Aall skrev en rekke lærebøker i logikk, psykologi og filosofihistorie.

Kilder

Bjørgen, Ivar A.: Glimt fra instituttets historie, del 8: Om Psykologisk institutts globale, nasjonale og lokale røtter. Psykologisk institutt, NTNU, Trondheim.

Korsvold, Håkon: Den som kan, han skal, just han. Anathon Aall: fra teolog til eksperimentalpsykolog. Hovedfagsoppgave i historie, Universitetet i Oslo. 1999.

Korsvold, Håkon: Anathon Aall. Artikkel fra Norsk biografisk leksikon.

Skard, Åse Gruda: Universitetets Psykologiske institutt 50 år. I Åse Gruda Skard (red.): Psykologi og psykologer i Norge. Kompendium, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. 1959.

Skard, Åse Gruda: Profiler i norsk psykologi. Ibid

Stortingsproposisjon nr 1 for 1909. Kristiania 1909.

Årsberetning for 1909-10, Det Kongelige Frederiks Universitet, Kristiania

Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:44 - Sist endret 24. mars 2021 15:21