Av Nils Voje Johansen
Niels Henrik Abel ble født på Finnøy ved Stavanger 5. august 1802 som andre sønn til sogneprest Søren Georg Abel og hustru Anne Marie Simonsen. To år senere ble Søren Georg Abel sogneprest til Gjerstad ved Risør etter sin far Hans Mathias Abel. I 1815 begynte Niels Henrik på katedralskolen i Christiania. Da han i 1818 fikk ny matematikklærer, Bernt Michael Holmboe, ble hans helt spesielle anlegg for matematikk oppdaget. Den unge, nyutdannede Holmboe ledet Abel inn i såvel klassisk som samtidig matematikklitteratur. Abel fikk studere verker av Isaac Newton, Leonhard Euler, Joseph-Louis Lagrange og Carl Friedrich Gauss samt samtidige tidsskrift. Etter hvert begynte han å skrive egne små arbeider, og mot slutten av skoletiden arbeidet han med et problem som hadde opptatt matematikere i mer enn 200 år: hvordan løse den generelle femtegradslikningen ved algebraiske operasjoner (de fire regningsartene pluss rotutdragning).
Nær kontakt med professorene
I 1820 døde faren og familien opplevde vanskelige tider. Niels Henrik Abel kunne likevel begynne ved universitetet i Christiania i 1821 takket være friplass på studenthjemmet Regentsen og privat understøttelse. Etter å ha avlagt anneneksamen i 1822 fortsatte han å studere matematikk på egenhånd, noe egentlig realfaglig studium eksisterte ikke. Han fikk økonomisk støtte fra enkelte av professorene og Christopher Hansteen åpnet dessuten sitt hjem for den unge begavede studenten som i fru Hansteen fant en nyttig samtalepartner og rådgiver.
Vitenskapelig arbeide og reisestipend
I 1823 og 1824 publiserte Niels Henrik Abel sine første vitenskapelige arbeider i det nystartede Magazin for Naturvidenskaberne. I en av artiklene gir han som førstemann løsningen av en integrallikning. Vinteren 1824/1825 utgav han for egen regning beviset for at den generelle femtegradslikningen ikke kan løses ved algebraiske operasjoner, og han løste dermed et matematisk problem som hadde stått uløst i 250 år. Sommeren 1825 søkte han Kongen om å få stipend for å reise til Göttingen og besøke Carl Friedrich Gauss for deretter å fortsette til Paris, verdens matematikksentrum på Abels tid. I september ble søknaden innvilget og kort tid etter la han ut på en to år lang reise i Europa. I begynnelsen reiste han sammen med flere venner, blant annet zoologen Christian Peder Bianco Boeck og geologen Baltazar Mathias Keilhau. De skulle imidlertid til Berlin og til alpene, og Abel lot seg friste til å reise med dem i stedet for å dra til Göttingen.
Crelles journal
Vinteren 1825/26 tilbragte han derfor i Berlin der han møtte den matematikkinteresserte ingeniøren August Leopold Crelle. De to ble raskt venner, og i møte med Abel fikk Crelle mot til å ta fatt på sin drøm om å utgi et matematisk tidsskrift. Første nummer av Journal für die reine und angewandte Mathematik (også kjent som Crelles journal) kom våren 1826, og i dette tidsskriftet fikk Abel trykt de fleste av sine matematiske arbeider.
Parisavhandlingen
Etter oppholdet i Berlin gikk turen via Sveits og Italia før han i juni 1826 nådde Paris. Abel hadde spart sitt beste arbeid til det prestisjetuge Académie des sciences i Paris. Det å få publisert en artikkel her ville bli lagt merke til og dermed gi ham et navn. I oktober ble han ferdig med avhandlingen Memoire sur une propriété générale d’une classe très étendue de fonctions transcendantes (senere kjent under navnet Paris-avhandlingen). Han leverte den til akademiet den 30. oktober 1826, men avhandlingen ble lagt til side og kom ikke frem i offentligheten før etter Abels død. Mens han oppholdt seg i Paris møtte han den norske kunstneren Johan Gørbitz som høsten 1826 malte det eneste samtidige portrettet som kjennes av Abel.
På bar bakke
Ved juletider i 1826 reiste Abel fra Paris til Berlin hvor han traff igjen Crelle. I mai 1827 returnerte han til Norge og sto da helt på bar bakke, uten penger og jobb. For å overleve ga han privatundervisning mens han samtidig arbeidet i et halsbrekkende tempo på avhandlinger som han sendte til Crelle i Berlin. Våren 1828 bedret situasjonen seg noe da han ble vikar for professor Christopher Hansteen som skulle på en vitenskapelig ekspedisjon for å måle og kartlegge det jordmagnetiske feltet i Sibir.
Fakta om Niels Henrik Abel
Navn: Niels Henrik Abel
Født: 5. august 1802 på Finnøy
Død: 6. april 1829 på Frolands Verk
Stilling: Dosent i astronomi ved Universitetet i Christiania (vikariat 1828 og 1829)
Forskningsfelt:
Forskningsfelt: Matematikk med spesiell interesse for a) Likningsteori (løsning av algebraiske likninger ved rotutdragning), b) Elliptiske funksjoner, c) Uendelige rekker
Utvalgte arbeider:
Oeuvres complètes de N.H.Abel, avec des notes et développements (red. av B.M. Holmboe), 1839.
Œuvres complètes de Niels Henrik Abel (red. av L. Sylow og S. Lie), 2 bd., 1881.
Utmerkelser:
Medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i 1827.
Mottok Det franske akademis store pris posthumt i 1830.
Abelprisen ble opprettet i 2002 og deles ut årlig for fremragende vitenskapelig arbeid i matematikk.
Mytisk status
Etter avslutningen på høstsemestert 1828 reiste Abel til Frolands jernverk ved Arendal der hans forlovede hadde stilling som guvernante. Under et juleball ble han syk og begynte å spytte blod. Sykeleiet utviklet seg til et dødsleie, og den 6. april 1829 døde han. En uke senere ble han gravlagt på Froland kirkegård, og studiekameraten Andreas Faye skrev samme dag: "Med velbegrunnet håp ventet hele fedrelandet i vår Abel å ha funnet en mann, hvis kunnskaper og geni skulle gi fedrelandet berømmelse og gjøre universitetet kjent i hele Europa, men den grusomme skjebne ville det annerledes og vår Abel døde 26 år gammel." Allerede som ung mann var altså Abel tiltenkt en rolle i det store prosjektet å bygge den nye nasjonen Norge. Denne posisjonen beholdt han til tross for sin død, og Niels Henrik Abel er en av få som har oppnådd en mytisk status til tross for at folk flest ikke vil kunne trenge inn i hans matematiske arbeider.
Kilder
C. A. Bjerknes: Niels Henrik Abel. En skildring af hans liv og videnskabelige virksomhed, Stockholm 1880
Ø. Ore: Niels Henrik Abel. Et geni og hans samtid, 1954
A. Stubhaug: Et foranskutt lyn. Niels Henrik Abel og hans tid, 1996
N. Voje Johansen: Historien om Abels gravferd i Agderposten 5. august 2002