Presseklipp: Sterk kritikk i Stortinget mot seksualundervisning for kvinnelige studenter

Morgenposten 21. mai 1962: Beslutningen om å ansette en kvinnelig lege ved studentenes helsestasjon, også for å gi veiledning i seksual- og svangerskapsproblemer for kvinnelige studenter, førte til skarp intepellasjonsdebatt i Stortinget lørdag.

Utsnitt av overskrift

Kristelig Folkepartis gruppefører, Kjell Bondevik, reiste saken på prinsipielt grunnlag og spurte om det er riktig og rimelig å opprettholde plikten til medlemsskap i Studentsamskipnaden når studenterorganisasjonene gjennomfører tiltak som strider mot enkelt medlemmers samvittighet og livssyn. Bondevik begrunnet også sitt spørsmål med at Norsk Studentsamband skulle være medansvarlig for en resolusjon til fordel for kommunistene på Cuba i en internasjonal studenterkonferanse.

Bondevik tok utgangspunkt i at det i loven om studentsamskipnaden heter at den skal ta seg av faglige, økonomiske, sosiale og kulturelle interesser som er felles for studentene. Det kan derfor ikke være riktig at Samskipnaden gjennomfører saker som strider mot det livssyn en gruppe studenter har. I og med tvangsorganiseringen og tvangsfinansieringen beryter man med menneskerettighetene. Hele immatrikuleringsavgiften går til Studentsamskipsnaden, ved siden av den årlige avgift som alle studenter må betale. De må således være med på finansieringen av Samskipnaden.

Bondevik kjente til at en student av samvittighetsgrunner hadde søkt om å slippe å være medlem av Samskipnaden, men universitetet i Oslo svarte at kollegiet ikke gir anledning til å la en student gå opp til eksamen uten at vedkommende har betalt semesteravgift. Denne student, som snart skal opp til avsluttende eksamen ved universitetet i Oslo, har da valget mellom å avbryte studiet eller å gå imot sin samvittighet. Dette er en alvorlig situasjon, som først er blitt aktuell etter vedtaket om opplæring i prevensjonsteknikk, sa han.

Avisoverskrift Morgenposten 21. mai 1962

Kirke- og undervisningsminister Helge Sivertsen sa i sitt svar at han på bakgrunn av de opplysninger som foreligger ikke kunne se at det skulle være grunn til å endre reglene for obligatorisk medlemskap i Studentsamskipnaden, som har en viktig oppgave ved universitetet og høyskoler. Det står den enkelte student fritt å søke eller ikke søke råd ved helsestasjonen når det gjelder veiledning i prevensjon. Verken universitetet eller Studentsamskipnaden har gjennom tilsetting av kvinnelig lege ved helsestasjonen ville medvirke til noen tvang eller til et meningspress som skulle gjøre obligatorisk medlemskap i Studentsamskipnaden vanskelig.

Universitetet som institusjon og studentene ved universitetet vokter retten til fri tanken og ubunden vurdering for de enkelte omhyggelig, og statsråden hadde vanskelig for å tro at kollegium og Samskipnad med den utvidelse som er skjedd av helsestasjonens arbeide har tatt standpunkt for medlemmene i spørsmål som også kan gjelde religiøs overbevisning. Han avviste at Samskipnaden driver politisk virksomhet på tvers av enkelte medlemmers interesser.

I debatten fikk interpellanten støtte fra alle borgerlige talere i synet på at helsestasjonen ikke skulle drive prevensjonsveiledning for ugifte når det strider mot så mange studenters samvittighet og livssyn. Også Arbeiderpartiets Ole Jørgensen sluttet opp om dette, mens de øvrige talere fra Arbeiderpartiet mente at helsestasjonen kunne drive veiledning i seksualspørsmål på samme måte som de offentlige helsestasjoner. De hevdet dessuten at at dette var en sak studentene selv burde avgjøre og at det ikke er noen sak for Stortinget.

Det var imidlertid utstrakt forståelse for betydningen av at det er obligatorisk medlemsskap i Samskipnaden. Bondevik fremsatte et forslag om at Regjeringen skal overveie å endre reglene om obligatorisk medlemskap, etter at statsråden hadde svart at han ikke ville gripe inn mot helsestasjonens virksomhet. Han antydet også at det ville bli lagt frem et privat lovforslag om opphevelse av obligatorisk medlemskap, hvis Regjeringen ikke foretok seg noe. Mot slutten av debatten så imidlertid Bondevik at han ikke var imot at ordningen med tvungent medlemskap ble opprettholdt foreløbig, men det var ingen god løsning, sa han.

Per Lønning (H) som var enig i kritikken mot virksomheten ved helsestasjonen, la frem et forslag som tok sikte på at det pliktige medlemskap skal opprettholdes, men at ”Samskipnaden for fremtiden ikke skal engasjere seg i saker av denne art”. Både Lønnings og Bondeviks forslag ble oversendt Regjeringen. Det vil si at Stortinget ikke tok realitetsstandpunkt til dem.

Kilder

Morgenposten 21. mai 1962

 

Emneord: [] Av Morgenposten 21. mai 1962
Publisert 25. okt. 2012 19:02 - Sist endret 22. nov. 2012 13:20