Presseklipp: Elastisk mål på samvittigheter

Aftenposten 22. mai 1962: For en merkverdig elastisk målestokk enkelte anvender på moralproblemer og samvittighetsspørsmål!

Når Studentsamskipnaden bevilger av den obligatoriske medlemskontingent fra samtlige studenter til en helsetjeneste hvor prevensjonsveiledning inngår som en sterkt fremhevet post, så er det bare til å blåse av at et mindretall av studentene reagerer av samvittighetsgrunner. Da hører vi at i slike spørsmål må flertallet avgjøre hva som er nyttig og riktig. Men når andre samvittigheter reagerer på andre ting, verneplikten for eksempel, da vil de som blåser aller forakteligst nå, slå på skjold og blåse i basuner for mindretallets samvittighetsfrihet.

Det er tillatt å være uenig med det overveldende flertall i religiøse spørsmål, og det blir uten videre akseptert at de som er uenige med statskirkens læresetninger og gudstjenesteformer, må være fritatt fra ås tøtte den både med medlemskap og kirkeskatt. Efter hvilket mål blir de sentrale etiske spørsmål som knytter seg til prevensjon og før-ekteskapelig samliv så meget mindre betydningsfulle enn spørsmålet om for eksempel barnedåp og konfirmasjon? Hva er samvittigheten for et underlig begrep for dem som nok kan være med på å beskytte den mot press og overlast, når striden står om hvordan det skal læres, men ikke når meningene brytes om hvordan det skal l e v e s ?

I en lang interpellasjonsdebatt i Stortinget på lørdag ble det inntil kjedsommelighet gjentatt av Studentsamskipnadens forsvarere at flertallet måtte styre og bestemme, det var demokrati. Godt og vel; de som rår i Studentsamskipnaden må saktens rå med å organisere en helsetjeneste. De må også ha lov til å mene at prevensjonsveiledning er et viktig helse- og velferdsspørsmål for studenter av så vel gift som ugift stand. Det er også et syn å kjempe for.

Det kan bare ikke være lov å bruke en maktstilling i Studentsamskipnaden til å kjempe for dette syn, og mot det annet syn som også blir holdt og kjempet for innen samskipnadens obligatorisk tilsluttede medlemsmasse. Det er rett og slett ikke anstendig av Studentsamskipnadens flertall å utfordre mindretallet ved store oppslag i Universitetet om prevensjonsveiledning, det er ikke rett av et monopolorgan for alle studenters sosiale og velferdsmessige interesser.

Avisoverskrift og tekstutsnitt Aftenposten 22. mai 1962

DET var en dumhet. Forhåpentlig har den hatt så store følger at den ikke vil bli gjentatt. Forhåpentlig har man lært at Studentsamskipnaden må sprenges på en eventuell gjentagelse. Enhver fortsatt agitasjon for fri kjærlighet må herefter føres av og gjennom slike studentorganisasjoner som verver medlemmer på fritt grunnlag, hvor de som er enige kan melde seg inn, og de som er uenige holde seg utenfor.

D e t er demokrati. Obligatorisk medlemskap i et fellesorgan for ivaretagelse av visse fellesskapsinteresser, som Studentsamskipnaden bygger på, er verken demokrati eller det motsatte, det er en teknisk løsning, som er brukbar under visse forutsetninger. Viktigst av disse forutsetninger er at fellesorganet avstår fra å beskjeftige seg med kontroversielle spørsmål – de må overlates til frie organisasjoner å utkjempe.

ALDRI har det vært, og aldri vil det bli demokrati å la flertallet avgjøre, punktum. Det bærende og blivende i demokratiets vesen består i å behandle saker, tvister og konflikter med den grad av tålmodighet og respekt for alle syn at splid og uenighet kan dempes, og konfliktene efterhvert reduseres til slike dimensjoner at de lar seg avgjøre på så enkelt og fredelig vis som ved å telle hoder.

Kilder

Aftenposten 22. mai 1962

 

Emneord: [] Av Leder, Aftenposten 22. mai 1962
Publisert 25. okt. 2012 19:01 - Sist endret 26. sep. 2019 15:30