Sommerskolen for amerikanske studenter

Allerede høsten 1945 reiste rundt 50 nordmenn til USA for å studere. Den akademiske gjenreisningen etter andre verdenskrig var i gang. Resultatene av denne tiden lever videre i Den internasjonale sommerskolen ved Universitet i Oslo.

Av Anne Vaalund

Bildet kan inneholde: fotografi, mennesker, team, mannskap, sosial gruppe.
Forventingsfull amerikansk ungdom på The Marine Jumper på vei til Oslo i 1947. Ukjent fotograf/MUV

Umiddelbart etter frigjøringen nedsatte Kirke- og undervisningsdepartementet Amerikakomiteen, som iverksatte planer for å møte behovet for akademisk arbeidskraft. Nordmenn fikk stipend og friplasser ved amerikanske utdanningsinstitusjoner. I løpet av 1946 var det over 500 norske studenter i USA. Denne rause håndsrekningen fra amerikanerne måtte gjengjeldes, men hvordan?

Billig gjenytelse

En fiffig løsning ble lansert av norskamerikaneren Frank Nelson. Han hadde permisjon fra University of Arkansas, og var ved UiO for å administrere universitetets engelsktilbud for eksterne. Han foreslo at universitetet burde åpne for å motta amerikanske studenter for et studieopphold. Dette ville bli sett som en gjenytelse for stipendene norske studenter mottok, men det ville ikke koste staten noe, for studentene ville betale for seg selv med attraktive dollars. Slik så vi starten på Sommerskolen for amerikanske studenter ved Universitetet i Oslo. Den ble avholdt første gang allerede sommeren 1947.

Kulturdiplomati

Studentutvekslingen var en del av en transatlantisk orientering og økt fokus på kulturdiplomati i USA. Kulturutveksling ville gi bedre forståelse mellom landene og ble også sett på som et fredstiltak i disse årene rett etter krigen. Amerikanske studenter hadde rause støtteordninger med «the G.I. Bill of Rights» både for studier innenlands og utenlands. Norsk-amerikanske foreninger var også viktige sponsorer. Noen studenter fant altså veien til Oslo.

Sabotør eller ambassadør?

I heftet The student abroad: Saboteur or ambassador av Sommerskolens leder, Boardman, fra 1948 understrekes disse kulturdiplomatiske idealene: «The new waves of academic travelers, whether G.I.s Fulbright fellows or United Nations stipend-holders, will surely come closer than many of their predecessors to being ideal students abroad. They will be the ones who, with sound knowledge of their own home region, are able to observe impartially and with fruitful results when visiting either a neighboring state or a foreign country.” Teksten avsluttes ambisiøst på studentens vegne: “The traveling student, man or woman, who has these qualifications, will fully deserve the title of academic ambassador and leavener of international relations.”

Bildet kan inneholde: panne, portrett.
Philip Boardman, ca 1965. Ukjent fotograf/MUV

Knytte kontakter i USA

I Amerikakomiteen var det ikke bare representanter fra universitetets lærerstab. Det var også tre amerikanere, blant annet Dr. Philip Boardman. Han ble sendt til New York på et fire måneders opphold som representant for sommerskolen for å presentere saken og finne passe utdanningsinstitusjoner å samarbeide med. Med iherdig innsats ble tilbudet godt kjent, så det kom mange gode søknader allerede det første året.

Oppstart

De første 220 utvalgte studentene kom fra 33 delstater. Den norske delen av USA, øvre midtvesten, var sterkt representert i starten. I løpet av de første ti årene endret dette seg, med stadig flere studenter fra østkysten og sørstatene. Fagtilbudet var en innføring i norsk språk, kultur og natur. Realfagskursene ble kortvarige da de kom i konflikt med forskernes feltarbeider. Professor i amerikansk litteratur, Sigmund Skard, og pedagogikkprofessor Johs. Sandven ble sentrale personer i sommerskolens styre og lærerstab i mange år framover.

Bildet kan inneholde: fotografi, monochrome, svart og hvit, sittende, snapshot.
Sommerskolestudenter på Blindern studenterhjem en gang på 1960-tallet. Ukjent fotograf/MUV.

Amerikansk utdanningsprofil og collegefølelse

Undervisningen måtte tilpasses den amerikanske utdanningsprofilen der breddekunnskap og intellektuell utvikling ble sett på som viktigere enn det norske universitetets fokus på fordypning med embetsstudier og forskning. Blindern studenterhjem huset de amerikanske studentene. De rent bygningsmessige college-kvalitetene ved studenthjemmet ble videreutviklet med sosiale- og kulturelle aktiviteter. For eksempel kunne de få besøk av folkedansere i bunad som danset på plenen til hardingfelespill.

Bildet kan inneholde: fotografi, svart og hvit, begivenhet, samtale, rekreasjon.
Sommerskolestudenter fra 1947 spiser middag på en norsk gård. Nabojente viser seg fram i bunad. Ukjent fotograf/MUV.

Det ble også arrangert turer og ekskursjoner der lærerne var med. De beundret moderne arkitektur, de besøkte Stortinget og ble til og med invitert til uformelle hagefester med kronprinsparet på Skaugum eller Oscarshall. På båten til Norge dannet de amerikanske studentene kor, og kunne ankomme Oslo med et repertoar norske sanger. Etter at Oslo Rådhus sto ferdig i 1950 ble mottakelse for de amerikanske studentene holdt der.

Norskfrelst i Frankrike

I 1948 ble Boardman administrerende direktør for Sommerskolen. Denne stillingen skulle han ha helt fram til 1977. Boardman studerte ved universitetet i Montpellier, Frankrike, på 1920-tallet, og bodde vegg i vegg med Anders Wyller, som senere ble en av Nansenskolens grunnleggere. Via Wyller fattet Boardman interesse for norsk kultur, så når franskstudiene tok ham til Sorbonne, studerte han norsk i tillegg. Under krigen kom norskkunnskapene hans til nytte. I 1944 ble han sendt til London av Office of Strategic Services for å kontakte den norske eksilregjeringen. Etter krigen dro han til Norge.  

Norgesguider for amerikanere

Bildet kan inneholde: tegnefilm, tekst, font, plakat, organisme.
Boardman forklarer den rare norske skikken med å takke for sist hver gang man møtes i boken How to feel at Home in Norway.  

Boardman var en engasjert amerikansk norgeskjenner. Han skrev flere underfundige norgesguider for amerikanere: How to feel at Home in Norway fra 1949, Nuggets of Norse fra 1952 og Language Feuds of Norway fra 1952 er bare noen av titlene.

Ikke bare amerikanere

De første ti årene var studentmassen på sommerskolen i all hovedsak amerikanere, og de som ikke var fra USA var for det meste engelskspråklige. På slutten av 1950-tallet skjedde det en endring i studentmassen. Stemningen i verden hadde gått fra etterkrigstidens gjenoppbyggingstanker til nye fronter med den kalde krigen. Studentfinansieringen hadde også endret seg. Når flere av studentene kom fra andre steder enn USA, måtte sommerskolens innhold justeres. I 1958 endret sommerskolen navn fra University of Oslo: Summer School for American Students til University of Oslo: International Summer School. Det var ingen større diskusjon rundt dette, så endringen må ha føltes naturlig.

Tettere bånd til universitetet

I Boardsmans mange år som sommerskolens administrative direktør arbeidet han blant annet for å knytte tettere bånd til universitetet. Sakte gikk sommerskolen fra å være en ordning uten utgifter for universitetet til en ordning universitetet tok større ansvar for. Aller helst hadde Boardman sett at skolen også holdt kurs om vinteren. På begynnelsen av 1960-tallet ble andre kurs avholdt i regi av sommerskolen, blant annet obligatoriske engelsktester av norske studenter som ville studere i USA, og all språkundervisning for den norske utviklingshjelpen. Samtidig var en del av utviklingshjelpen å tilby studenter et opphold ved norske utdanningsinstitusjoner.

Philip Boardman ser på det nye utstyret til språklaboratoriet som ble anskaffet med god støtte fra Tandberg radiofabrikk i 1961. Ukjent fotograf/MUV.

Kontinuitet

Den internasjonale sommerskolen startet opp som en gjenytelse til USA rett etter krigen. Siden den gang har sommerskolen endret innhold for å favne hele verden. Mye har endret seg siden starten, men sommerskolens motto: «Six Weeks of Academic Achievement and International Good Will» viser at akademisk kulturdiplomati aldri gikk av moten.

Kilder:

Dittmann, Reidar 1996 “Oslo summer School for American Students (1947-1958)” i Einar Vannebo (red): Fifty Years of Academic Achievement and International Good Will. ISS.

Larsen, Eirinn 2011. «Jubileumshistorie nedenfra. UiO og nye studentgrupper» i Universitetet i Oslo - Samfunnshistoriske perspektiver. Unipub.

Lundeby, Einar og Svanhild Ruud 1996. «Growth and Changing Structure 1958-1978» i Einar Vannebo (red): Fifty Years of Academic Achievement and International Good Will. ISS.

ISS’ history, The International Summer School (ISS)

 

Emneord: International Summer School Av Anne Vaalund
Publisert 16. apr. 2020 16:07 - Sist endret 2. juli 2020 09:43