Reisebrev fra Sibir

I 1828 - 1830 foretok Christopher Hansteen (1784-1873) en vitenskapelig reise langt øst i Sibir for å finne en magnetisk pol. Brevene fra Sibirreisen gir et unikt innblikk i Russlands kultur og historie.

Bildet kan inneholde: båt, båter og båtliv - utstyr og forsyninger, vannfartøy, kjøretøy, vann.

Illustrasjon fra Hansteens Reise-erindringer 1859.

Professoren i anvendt matematikk og astronomi og hans ledsagere foretok nøyaktige målinger underveis, med instrumenter som tidligere var prøvd ut blant annet på Hansteens ferd over fjellet fra Kristiania til Bergen. Hansteen skrev regelmessig brev hjem til sin kone Johanne. Vel hjemme brukte han brevene som underlagsmateriale for å kunne fortelle om den store reisen.

Populær reiseskildring

Da Hansteen vendte hjem fra den besværlige reisen var han syk og ”hypokondrisk”, i tillegg kom de vitenskapelige pliktene hans og planleggingen av Observatoriet. Beretningen fra reisen ville kanskje aldri sett dagens lys hvis ikke P. Chr. Asbjørnsen hadde overtalt ham til å skrive om besøkene i Irkutsk og Jeniseisk. Tekstene ble trykket i årbok for 1847 av Hjemmet og Vandringen. Deretter ville boktrykker Malling at han skulle publisere deler av reisen i Norsk Folkekalender i årene 1849 - 1853. Disse skildringene ble, sammen med noen tillegg, gitt ut som bok på tysk i 1854. Samme år ble denne tyske utgaven publisert på svensk i Illustrerad Føljetong, og året etter ble Sibirreisen introdusert for franske lesere i Revue des deux Mondes. Bøkene fra reisen fulgte så på fransk i 1857, på norsk i 1859 og på svensk i 1861.

Alle disse oversettelsene økte Hansteens berømmelse. Boka ble ikke oversatt til engelsk eller russisk. Det var snakk om at en sensurert tysk utgave skulle komme for russiske lesere, men konklusjonen var at ” (…) enkelte i Originalen omtalte Ting kunde tænkes at vække Mishag hos den russiske Regjering”

Reiserute

Hansteens reise i Russland startet i St. Petersburg, videre gjennom Moskva og en rute som delvis følger der den transsibirske jernbane går i dag. Han nådde så langt som Irkutsk, Baikalsjøen og grensen til Mongolia. En av hans ledsagere, løytnant Due, dro nordover og nedover Lena-floden nordvest for Jakutsk, som er kjent som et av verdens kaldeste steder. På tilbakereisen dro følget til Orenburg, deretter over den kirgisiske sletten og langs Volga tilbake til Moskva og St. Petersburg.

Illustrasjon fra Hansteens Reise-erindringer 1859.

Folkelivs-observasjoner

På Sibir-reisen gjorde professoren mange andre interessante observasjoner enn de rent vitenskapelige. Han skrev levende og morsomt om møter med det russiske folk, og selv om han er observerende og kritisk ligger det i bunnen respekt og kjærlighet til folket.

Dekabristene i Sibir

Beskrivelsene Hansteen gir av møter med Dekabrister som var blitt forvist etter det mislykkede opprøret mot den russiske tsar i desember 1825 har verdenshistorisk interesse. Dekabristene regnes som noen av Russlands store helter, og det er to museer til ære for dem i Irkutsk:

Det største Dekabristmuseet i Irkutsk; boligen til en av de forviste menns kone. Foto: Anne-Mette Vibe

”Noget efter Middagen den 22de Juni fik jeg et Besøg af en Adelsmand Puschin, forhenværende Capitain i General-Staben, som tilligemed 2 andre Officierer, der havde været indviklede i den ulykkelige Opstand, var forviist til Turuchansk, men som, da han i denne Polar-Ørken, ved at gruble over sin Ulykke, var blevet sindsforvirret, var bleven indsat i et Kloster i Jeniseisk. Hans Gange var endnu rask og fuld af adelig Holdning, Ansigtet nobelt, prydet med en Ørnenæse, Øinene indfaldne og omgivne af grønlige Ringe; hans Dragt var jammerlig og ei fri for Utøi. Han tiltalede mig med Færdighed paa Fransk, og spurgte mig, om jeg havde Adgang til Keiseren. I saa Tilfælde bad han mig, paa Tilbagereisen at forklare Denne, at han var miskjendt.”

Halling for kirgisernes khan

Hansteen var en sprek og spretten mann. Han er viden kjent for sin fottur over Hardangervidda før han skulle til Sibir, og han er en av de første som har skildret dette fjellområdet. Han imponerte også kirgiserne da han, i en alder av 45 år, møtte deres khan på tilbaketuren fra Sibir. For å glede verten fremførte professoren en hallingdans:

” Endelig bad jeg Lieutn. Due sætte sig til Forepiano og spille en smuk Norsk Hallingdands, som er noksom bekjendt her i Christiania. Som Skoledreng havde jeg ved Markedstiden undertiden seet Bønder dandse Halling, og kunde eftergjøre endeel af de kunstige Spring, som deri forekomme. Da denne Dands var tilende, kom Karelin hen til mig, og bad mig om at gjentage den nog engang. Jeg spurgte om Aarsagen; og fik til Svar, “at dette kunde han nu ikke sige mig, men jeg maatte endelig gjøre det”. Jeg var dertil villig, og bemærkede under Dandsen, at Døren til Chanessen Fatimes Stue stod paa Klem, og saae i den uoplyste Stue et Glimt af en hvid Figur. Dagen efter fortalte Karelin, at Chanessen havde ladet sætte en Lænestol nær Døren, som blev aabnet saa vidt, at hun derigjennem kunde liste sig til at see den Norske Hallingdands”

Publikasjoner fra reisen

Hansteens reise var vitenskapelig, men han ventet lenge med å publisere resultatene. Mens skildringene fra reisen altså kom i flere versjoner og på flere språk, ble resultatene av målingene først offentliggjort sammen med løytnant Due i 1863.

Les mer om Christopher Hansteens reise på nettutstillingen til Universitetsbiblioteket, spesielt under punktet Virksomheten

Kilder

Emneord: [] Av Anne-Mette Vibe
Publisert 25. okt. 2012 18:55 - Sist endret 7. apr. 2021 09:47