Observatoriet

Universitetets Astronomiske Observatorium ved Solli plass er restaurert etter fem års arbeid. Bygningen fra 1833 er utgangspunktet for nasjonale standardiseringer og realfaglig forskningsvirksomhet. Observatoriet har også en sentral plass i vår arkitekturhistorie.

Kan leiing av Noregs geografiske oppmåling, Meteorologisk institutt og Justervesenet vere tilleggsoppgåver for ein einaste professor? Den første astronomiprofessoren i Noreg hadde travle dagar, men rakk likevel å dra til Sibir.

Bibelen og salmeboka var dei vanlegaste bøkene i norske heimar på 1800-talet. Men kva for ei trykksak låg på bronseplassen? Universitetets almanakk.

I 1828 - 1830 foretok Christopher Hansteen (1784-1873) en vitenskapelig reise langt øst i Sibir for å finne en magnetisk pol. Brevene fra Sibirreisen gir et unikt innblikk i Russlands kultur og historie.

Observatoriet er den første bygningen universitetet fikk realisert. Derfra skulle Norge plasseres på kartet. Det har nå gjennomgått grundig oppussing og tilbakeføring til fordums glans. I begynnelsen på denne prosessen oppdaget Jens Treider et hemmelig rom…

”Universitetets astronomiske Observatorium” fra 1833 er blant de eldste bygningene som ble oppført for universitetet. Her arbeidet professor Hansteen blant annet med observasjoner av stjernehimmel, kartverk, tidsangivelse og jordmagnetisme. Deler av arkitekt Grosch’ klassisistiske bygning var i seg selv et stort vitenskapelig instrument.

Loven om norsk normaltid ble vedtatt i 1894. Forskjellige lokaltider rundt i landet skulle erstattes med én nasjonal klokketid. Sammen med politikk, ny kommunikasjon og internasjonale behov spilte Observatoriet en sentral rolle i prosessen.

Christian Heinrich Grosch (1801–1865) tegnet Observatoriet, palmehus i Botanisk hage og universitetsanlegget ved Karl Johans gate. Hans bygninger preget det offentlige Norge i tiårene etter 1814.

Et nos petimus astra - også vi søker stjernene- står det på Observatoriets grunnstein fra 1830.

Universitetet lot i 1856 prege en minnemedalje for å markere professor Christopher Hansteens 50-årige embetsjubileum. Med dette ønsket Universitetet også å hedre seg selv.

Professor Christopher Hansteen er et sentralt navn i vår vitenskapshistorie. Men få vet at han fikk innført et spesielt norsk mål- og vektsystem like etter løsrivelsen fra Danmark i 1814.

Restaurering handler ikke nødvendigvis om å gjøre et bygg pent etter dagens smak, men å finne det originale uttrykket.