Universitetsslottet

På Vestlandet, i Kvinnherad kommune, ligger Norges eneste baroni. I 1927 ble renessanseslottet gitt som gave til Universitetet i Oslo.

Av Bjørn V. Johansen

Hovedbygningen på Rosendal er også noe så luksuriøst som en steinbygning, fra en periode hvor steinbyggeri var så kostbart og krevende at det i stor grad var forbeholdt kirken, kongemakten og den absolutte økonomiske elite. Norge var lenge ett av de fattigste og minst utviklede landene i Europa. Politiske, økonomiske og kulturelle forhold gjorde at landet lå betraktelig tilbake på mange områder. Svartedauden hadde vært en katastrofe. Stilimpulsene kom senere hit. Regelen var også at de fikk de et betraktelig mer beskjedent uttrykk enn i de fleste andre europeiske land.

Baroniet med renessansehagen. Etter original av Hans Sager, 1705. Gjengitt med tillatelse av Baroniet i Rosendal.

Slott i overgang

Baroniet i Rosendal ble oppført i årene 1662-65. Karen Mowatt, Norges rikeste arving, hadde inngått ekteskap med den danske adelsmannen Ludvig Rosenkrantz. Parets lille slott ble oppført på gården Hatteberg, én av Mowatt-familiens mange eiendommer. I 1678 ble godset opphøyet fra adelig setegård til baroni. Slottet viser overgangen mellom renessanse- og barokkstil i Norge. Bygningskroppen er holdt i streng og lineær tyskpreget renessansestil, mens dekorfelt og de opprinnelige interiørene er preget av barokkens kraftige linjer og skulpturelle preg. Baroniets symmetriske plan med to sidefløyer ut fra hovedfløyen, igjen bundet sammen av en lavere mur, har samtidig også klare referanser til barokken og mer storslåtte europeiske slottsanlegg.

Renessansestilen

Begge stilartene og –epokene hadde oppstått i Italia. Årene mellom 1400 og 1600 var preget av renessansens ulike faser. Betegnelsen renessanse ble derimot først brukt i Frankrike på 1800-tallet. Det betyr gjenfødelse, og viser til det sene 1300-tallets nye interesse for antikkens filosofi, verdier og formspråk. Fysiske kjennetegn på renessansestil er klassiske elementer som pilastre, kvadre, rundbuer, glatte veggflater og en vekt på harmoni og geometri. Regionale varianter oppstod rundt i Europa. I Norge regnes renessansen fra tiårene etter reformasjonen i 1536 til omtrent 1680. I kunsten var det først og fremst kirkeinteriørene som ble preget av renessansestilen. Utover Baroniet finnes det lite monumental bygningsarv fra perioden. Eksempler er Rosenkrantztårnet i Bergen og ombyggingen av Akershus festning til slott. Periodens forkjærlighet for geometri og regelmessighet vises i byplanene til Kristiansand og Kvadraturen i Oslo. De samme prinsippene preget også hagekunsten.

Barokken

Tolkninger av barokken fikk et større nedslag her i landet. Stiluttrykket preges av mer oppløste flater, kraftfulle former, lek med lys, skygge og effekter, bevegelse og kontrast. Igjen blir det store regionale forskjeller i Europa. I Italia startet perioden rundt 1600, i Norge rundt 1680. Den avsluttes rundt 1780. Her i landet er barokken utgangspunkt for mye av folkekunsten vi kjenner i dag. Tidene var nå blitt bedre i Norge. Igjen ledet kirkeinteriørene an, men utover i perioden blir det også bygget helt nye kirker. Vår Frelsers kirke i Oslo, Kongsberg kirke og Røros kirke er eksempler. I Kvadraturen i Oslo er det bevart flere private bypaléer i nøktern barokkstil. Etter hvert dreide retningen seg mer mot klassiske idealer, som Hafslund hovedgård i Østfold og Stiftsgården i Bergen. Stein og mur var fremdeles eksklusivt, og over hele landet fikk barokkstilen sine varianter innenfor trearkitekturen.

Bevart hageanlegg

Baroniet i Rosendal var et helstøpt anlegg. Foran slottet ligger Norges best bevarte renessansehage, bygd opp med periodens forkjærlighet for geometri og labyrintiske hageganger. Hagen ble anlagt i 1660-årene og er i dag et tydelig avgrenset område, selv om gjerdene som vises på eldre gjengivelser er borte. Opprinnelige vekster ble sannsynligvis importert fra Tyskland. I Rosendal tillot klimaet planter som normalt ikke ville kunne vokse så langt nord. Etter hvert ble området rundt renessansehagen utvidet til landskapspark og beplantet etter nye idealer.

Flyfoto av Baroniet med renessansehagen. Foto: Baroniet i Rosendal.

Håndverkere utenfra

Skotske murere skal ha stått for byggingen av Baroniet. Selve bygningskroppen er i hvitkalket bruddsteinsmur. Hjørnene er i fin kleberstein. Huggede sandsteinsportaler bryter med eksteriørets glatte vegger. Hovedportalen som leder inn til borggården er i rik barokkstil med våpenskjoldene til Rosenkrantz og Mowatt som hovedmotiv. ”Bedre å dø i frihet enn å leve i trelldom”, er det hugget inn på latin. Den er datert 1665. Bygningens hoveddør har en enklere portal med inskripsjon og årstallet 1662. I følge sivilarkitekt og forsker Lars Jacob Hvinden-Haug har de etter all sannsynlighet blitt hugget av håndverkere i Bremen og senere sendt til Rosendal.

Endringer

Hvinden-Haug har forsket på barokken i Norge, med Baroniet som et sentralt eksempel. I motsetning til tidligere forskere konstanterer han at de smårutede vinduene i slottet ikke er de opprinnelige. I årene mellom 1815 og 1835 erstattet de sannsynligvis originale blyglassvinduer. I kjøkkenet er blyglassvinduer bevart. Sprosseinndelingen er omtrent den samme i nye og eldre vinduer. I 1835 ble det røde teglet som tekket taket byttet ut med glaserte takstein. Det var sannsynligvis også da at taket fikk en større svai. Grunnen kan ha vært enkel; et behov for å lede regnvannet bedre unna.

Herskap og tjenere

Rommene i slottets første etasje hadde praktiske driftsfunksjoner som fogdestue, skriverstue, fatebur, kjøkken, snekkerkammer og rom for tjenerne. De herskapelige værelsene lå i andre etasje. Planløsningen er den samme som i flere danske herregårder fra renessansen. Den største salen var på hele 120 kvadratmeter før den senere ble delt opp i mindre rom. Det såkalte stattholderkammeret eller biblioteket i andre etasje er landets best bevarte interiør fra 1600-tallet, med stripete tekstiltapet av vevet ull over trebrystning. Dagens marmoreringer og malte akantusranker kan ha kommet til i 1705. Da ble det utført forskjellige dekor- og kunstneriske utsmykkinger på eiendommen. Fargepaletten domineres av hvitt og sinoberrødt.

Tidstypiske praktinteriører

Stattholderens kammer, eller biblioteket, har beholdt store deler av sin tidstypiske barokkinnredning. Foto: Baroniet i Rosendal.

Hovedtrappen inne i slottet er preget av barokkens svungne former og forkjærlighet for bevegelse. Den er kontruert rundt en kraftig eikestamme. Rekkverkets trebalustre er malt for å illudere marmor, sannsynligvis også utført rundt 1705. I forskjellige perioder på 1800-tallet ble flere av rommene innredet etter samtidens mote. Den gule sal har møbler i norsk empire, mens Den røde sal preges av Baroniets store samling av norsk gullalderkunst. Det praktfulle pompeianske rommet er 1800-tallsklassisismens tolkning av farger, ornamentikk og kunstuttrykk hentet fra den romerske byen Pompeii.

Universitetet blir slottseier

Ingen av Karen Mowatt og Ludvig Rosenkrantz mange barn førte slekten videre. Godset ble solgt i to omganger. Baronirettighetene gikk først tapt, men ble gjenopprettet under eierskapet til presten Edvard Londemann. Han kjøpte Rosendal i 1749. Få år etter ble han adlet og gitt navnet Rosencrone. Godset gikk i arv i slekten frem til 1927. Da ble det gitt til Det Kongelige Frederiks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. En egen stiftelse knyttet til universitetet har i dag eieransvaret for renessanseslottet i Rosendal. Baronen er borte, men Norges eneste baroni er i dag en viktig attraksjon og kulturarena på Vestlandet.

Kilder

Hvinden-Haug, Lars Jacob: Den eldre barokken i Norge : bygningenes
former og rommenes fordeling 1660-1733. Arkitektur- og
designhøgskolen i Oslo

Landsverneplan for Kunnskapsdepartementet. Høringsutkast. Tekstdel pr. 22. Februar 2010

Baroniet Rosendal. Artikkel i Kulturhistorisk vegbok for Hordaland, 2009.

Emneord: [] Av Bjørn V. Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:33 - Sist endret 8. nov. 2019 11:45