Georg Sverdrups hus - universitetets hjerte

Av Ingvild Tjønneland

Georg Sverdrups hus rommer HumSam-biblioteket, fellestjeneste for Universitetsbiblioteket i Oslo, undervisnings- og seminarrom, kantine samt at det innehar rolle som ”storstue” ved seremonier ved doktorgrader og kulturbegivenheter. Ved dets rolle som kunnskapsbank er Georg Sverdrups hus kanskje den viktigste bygningen på universitetsområdet – ja, universitetets hjerte.

Historisk tilbakeblikk

Det første biblioteket som ble bygget for universitetet er Domus Bibliotheca. Det er tegnet av C. H. Grosch og oppført som en del av universitetetsanlegget ved Karl Johans gate i Oslo. Hele anlegget ble tatt i bruk i 1852. Biblioteket rommet 250 000 bind. Ved århundreskiftet 1900 var kapasiteten sprengt.

I 1914 ble et nytt universitetsbibliotek innviet i Drammensveien (nå Henrik Ibsens gate). Det nye biblioteket ble tegnet av Holger Sinding-Larsen. Da Nasjonalbiblioteket ble etablert i 1989 ble det fattet vedtak om at et nytt biblioteket skulle bygges på Blindern, slik at den gamle bygningsmassen kunne bli omgjort for Nasjonalbiblioteket. Det hadde ikke tidligere vært et hovedbibliotek på Blindern, kun mindre bibliotek rundt på instituttene. Disse utgjorde avdelinger av Universitetsbiblioteket. Ved flyttingen av hovedbiblioteket opp til Blindern kom en større boksamling igjen nær forskningen og undervisningen.

Arkitektenes ideer

Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor vant arkitektkonkurransen med sitt utkast ”KABA”. Kontoret konkurrerte mot 31 andre forslag. Hovedintensjonene ved utkastet deres var :
-å skape et nytt sentrum for UiO som binder sammen øvre og nedre campus
-å innpasse biblioteket i Universitetets spesielle utbyggingsmønster og akser
-å gi bygningen en utforming og materialbruk som understreker byggets symbolverdi som ”kunnskapsbank” og hjerte i universitetsanlegget
-å løse byggeprogrammet slik at bygget fremstår som et fremtidsrettet og funksjonelt biblioteksbygg for Universitetet.

Fysisk plassering

Plassering og måten å legge bygningen på ble valgt ut fra hensikten om tilpasning til Blinderns akser og mønstre samt ønsket om å binde sammen øvre og nedre Blindern. Bygningen ble derfor lagt på langs på sør-øst siden av Blindernaksen slik at den ”strekker” seg fra Festplassen til Studenttorget på nedre campus. Ved sin visuelle forlengelse griper den kurvede glassfasaden tak i de to plassene og bidrar til sammenbindingen.

Kledd i larvikitt

For å understreke bygnings symbolverdi som ”kunnskapsbank” og hjerte har arkitektene valgt å kle bygningen i sort larvikitt, samt gi den en søylerekke og en svakt kurvet fasade. Det gir bygningen en helt egen karakter blant bygningsmassen på Blindern.
”KABA” er navnet på den sorte steinen i Mekka, men ble i dette tilfellet brukt i overført betydning. ”KABA” uttrykker også at arkitektene så på biblioteket som en skattekiste.

Kurvet glassfasade

Bygningen har et inviterende uttrykk. Det skapes ved at den kurvede glassfasaden skaper rom langs Blindernaksen. Samtidig går glassfasaden rundt hovedinngangen helt ned til brosteinen. Skillet mellom inne og ute oppheves, noe som understreker fasadens åpne og inviterende uttrykk.
Det er også blitt vektlagt at Georg Sverdrups hus skal være et fremtidsrettet og funksjonelt bygg. Det fremgår blant annet ved store, åpne areal og tilrettelegging for datatilkobling.

Debatt om stilplassering

Georg Sverdrups hus har ofte blitt karakterisert som postmodernisme. Postmodernismen som arkitekturstil vokste fram på 1970-tallet. Begrepet ble formulert av Charles Jencks i boken The Language of Post Moderen Architecture (1977). Når kunst og arkitektur ligger såpass nære i tid kan det være vanskelig å plassere verk stilmessig. Stilplasseringen av Georg Sverdrups hus er et åpent spørsmål og utgangspunkt for debatt. Arkitekt Are Telje selv har benektet at biblioteksbygningen er postmodernistisk. Dette gjør problemstillingen enda mer
interessant og aktuell.

Postmodernismen

Som arkitekturstil kjennetegnes postmodernismen ved referanser til tidligere arkitektoniske former og teoretiske ideer, fortolket til en moderne uttrykksform. I Georg Sverdrups hus er referansen til antikkens templer og bibliotek påfallende. Den gir seg tydeligst til uttrykk ved kolossalsøylene på hovedfasaden, men det er også et klassisk drag over sentralhallen med den skråstilte rutede veggen i travertin og gulvet i marmor. Søylene på fasaden er ikke utformet som søyler i klassisk søyleorden, men er rektangulære med avrundede kanter.

Referanser og symbolbruk

Det er også blitt pekt på andre referanser til arkitekturhistorien. De horisontale åpningene på langsiden minner om arkitekturen til Le Corbusier. Svein Engelstad har pekt på at fargevalget minner om konstruktivister som Mondrian, Mies van der Rohe og Bauhaus ved bruk av kontrasterende farger (rødt, gult, svart og hvitt). Den utstrakte bruken av bjerk i innredningen minner om ”Scandinavian design”, og gardinene i kontorfløyen har trekk fra 1970-tallets Marimekkodesign.
Et annet trekk ved den postmoderne arkitekturen er at arkitekturen er bærer av betydning (symboler). Jeg har tidligere vært inne på bygningens uttrykk som åpen og inviterende, og som symbol for Universitetets hjerte og som skattekiste.

Kritikk

Den postmodernistiske arkitekturen kan føre en dialog med sine omgivelser. Når det gjelder Georg Sverdrups hus er den blitt kritisert for ikke å gjøre det. Blant de som var kraftigst i sin kritikk var den internasjonalt kjente arkitekturteorietikeren Christian Norberg-Schultz. I sin vurdering påpekte han at den nye bygningen ”voldtar” Blindern. Han rettet sin kritikk mot de parstilte søylene på hovedfasaden som han mener er for voldsomme, og at bygningen ikke tilpasser seg den øvrige bebyggelsen på Blindern ved fargevalget.

Motargumentasjon

Denne kritikken kan det argumenteres mot. Bygningens ulikt utformede fasader viser nettopp en tilnærming til bygningene rundt. Mens bygningens hovedfasade uttrykker monumentalitet (og ikke viser tilnærming til andre bygninger), har den øvre kortsiden tilpasset seg høyden til de lave bygningene rundt Festplassen, langsiden mot Moltke Moes vei har en horisontal betoning lignendes Kristine Bonnevies hus på andre siden av gaten og den nedre kortsiden er formet etter Blindernveien og har en høyde som står til Farmasøytisk institutt på andre siden av veien.

Ytterligere kan man se at bygningen har tatt opp i seg elementer fra arkitekturen rundt. Og som interessante små detaljer finner man igjen de grønne fasadeplatene som er innfelt på langsiden på Svein Rosselands hus (Astrofysikkbygningen) og de skråstilte glasskarnappene finner man igjen i rekkehusene nede ved Blindern t-banestasjon.

Artikkelen er en kortversjon av en fyldig artikkel om Georg Sverdrups hus.
Fullversjon av Georg Sverdrups hus (pdf)

Kilder:

• Engelstad, Svein. ”Georg Sverdrups hus: Kunnskapens tempel eller internett-café?” i Bibliotek och arkitektur: byggnader, rum, samlingar. Magdalena Gram (red.). Stochholm: Arkitekurmuseet, 2002.
• Gunnarsjaa, Arne. Arkitekturleksikon. Oslo: Abstrakt forlag as, 1999.
• Norberg-Schultz, Christian: Nytt bibliotek "voldtar" Blindern (Dagbladet 2.9.1999)
• Refseth, Yngve. Kunnskapsbanken: Georg Sverdrups hus: om oppføringen av universitetsbiblioteket på Blindern. Oslo: InterMedia Universitetet i Oslo, 1999.
• Statsbygg: Universitetsbiblioteket (Prosjektkatalog). 8.5.2007
• Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor AS. ”Nytt universitetsbibliotek på Blindern. Georg Sverdrups hus” i Byggekunst, nr. 1, 2000:10-21.
• Wang, Wilfried. ”De nye biblioteksbygningene i København og Oslo”, Byggekunst, nr.1, 2000:32-37.