Presseklipp 1961: Skal vi fortsette å ta farvede studenter hit?

Problemene drøftet på konferanse i London.

Skal vi ta farvede studenter hit opp eller skal vi konsentrere oss om å koste utdannelse på dem i hjemlandet eller i et av de land, hvor det tales et verdensprog.

Dette var et av de spørsmål, som ble diskutert på et 10 dagers seminar i London, hvor studieveiledere og andre sakkyndige fra de 12 land tilsluttet Europarådet var tilstede. Norge sendte to kvinner til seminaret, Universitetets studieveileder Guro Nordahl-Olsen og sekretær Charlotte Lund i UD´s kontor for kulturelt samarbeide med utlandet.

-Seminaret trakk i direkte konklusjoner, men der syntes å herske enighet om at det beste ville være om invitasjonslandene kunne konsentrere seg om studenter som har hatt sine første studieår i hjemlandet og som så kommer hit opp for å fortsette sine studier eller for å spesialisere seg i ett eller annet emne, sier Guro Nordahl-Olsen. Da er de eldre, mer modne, mer erfarne. De vet mer om hvilke vanskeligheter de kommer til å møte og hva der vil kreves av dem selv.

Videre syntes det å herske enighet om at de sprogkursene vi arrangerer for utenlandsstudenter, bør gå hånd i hånd med introduksjonskurser eller kurser som gir dem et visst innblikk i det land de har kommet til, dets seder og skikker, osv.

Ialt studerer idag en kvart million mennesker i utlandet. Det gjelder alle farver og alle nasjonaliteter. Bare i Storbritannia er der 45 000 utenlandske hvert år, mens hele fire millioner studenter av alle kategorier hvert år passerer Paris for å få en læretid der eller andre steder i Frankrike. Vi må regne med at mengden av utenlandske studenter i Europa – først og fremst farvede – vil øke i årene fremover. Og det vil være bra om de forskjellige land kunne følge så noenlunde ensartede retningslinjer overfor utlendingene. De retningslinjene vi diskuterte oss frem til, vil bli offentliggjort i den rapport som Europarådet skal utarbeide fra seminaret.

SEKS KVINNER, DERAV TO NORSKE

Fru Nordalhl-Olsen peker med en viss stolthet på at Norge sendte to kvinner til seminaret. Av 55 deltagere var der bare seks kvinner, én i den svenske, én i den italienske, én i den nederlandske og én i den britiske delegasjon foruten de to norske deltagerne. Og hun synes det også er morsomt å kunne fortelle at Charlotte Lund, som ble valgt til formann for sin gruppe, laget en rapport som ble veldig godt mottatt, mens hun selv fikk det ærefulle verv å holde avslutningsfestens eneste tale.

Artikkeloverskrift Aftenposten 3. Juli 1961

Fru Nordahl-Olsen mener at de skandinaviske land, mer enn andre, har overlatt arbeidet med utenlandsstudentene til studentenes egne organisasjoner. – Det er ingen tvil om at de har gjort et glimrende arbeide, sier hun, ikke minst i Norge og i Sverige. Men når vi nu må regne med øket tilgang av utenlandsstudenter, spørs det om ikke en god del av arbeidet med dem bør overtas av universitetene og høyskolene selv. I det minste må det etableres et fastere samarbeide mellom studentorganisasjonenes arbeide på dette felt og universitetene og høyskolene. Dessuten må Staten i ganske stor utstrekning komme inn i bildet , noe som også Engen-komitéen peker på.
-Selve begrepet student er vel ikke entydig i alle land?
-Så langtfra! De fleste land har et langt videre begrep enn vi har. Og det kan by oss visse vanskeligheter. Når for eksempel en ung pike vil studere sykepleierfaget, ber hun om å komem inn ved Universitetet her. Og når vi så skriver og forteller at man har egne skoler for den utdannelsen her i landet, tror hun straks at vår sykepleierutdannelse ligger på et lavere nivå enn for eksempel i USA, hvor det er universitetsfag. Det er jo slett ikke tilfelle.

Så har vi alle vanskelighetene med mennesker som søker seg inn her og som ikke har de forkunnskaper vi krever. En BA- grad fra et Sør- Afrikansk universitet for hvite vet vi hva er. Men en BA- grad fra et bantu-universitet er straks noe ganske annet og noe som neppe gir dem de samme kvalifikasjoner for opptagelse ved et norsk universitet.

VÆR RESERVERTE!

-I et intervju for etpar uker siden rettet De ganske kraftig skyts mot oss, fordi De mente at vi var for umodne til å ta imot farvede studenter, vi svevet i den tro at vår egen kultur var den eneste riktige, osv.
-Jeg beklager at mine ord er blitt satt på spissen og har fått en uheldig form. Vi er ikke som folk for umodne til å ta imot farvede studenter, men vi må ikke glemme at selv om vi skal ta imot dem med all mulig varme og all mulig vennlighet og vise dem allslags gjestfrihet, skal vi samtidig på en rekke viktige områder være ytterst reserverte overfor dem. De er ikke vant til vår frie omgangstone. De misoppfatter den, og i siste omgang blir det dem selv som kommer til å lide.

Seminaret i London var et prøveseminar. Det diskuterte alt mellom himmel og jord. Ved neste års seminar, i Berlin, er det meningen å konsentrere det hele om ganske spesielle emner.

Kilder

Aftenposten 3. juli 1961

Emneord: [] Av Aftenposten, 3. juli 1961
Publisert 25. okt. 2012 19:02 - Sist endret 26. sep. 2019 15:27