Presseklipp 1961: Er vi for umodne til å ta imot fargede studenter

”VI MÅ IKKE TRO AT VÅR KULTUR ER DEN ENESTE RIKTIGE”. Kraftig skyts fra Universitetets studieveileder, Guro Nordahl-Olsen.

Det kommer stadig meldinger om menneskevennlige tiltak som tar sikte på å hjelpe de såkalte utviklingsland, det samles således penger til å underholde fargede studenter som vil studere ved universitetene våre. Det er godt og snilt alt sammen, men hvordan finner nå en farget student, gutt eller jenk seg til rette i et norsk miljø, kan de føle seg lykkelig hos oss, akseptere friheten vi er så stolt av? Eller kommer de bare inn i en ny tvangstrøye?

Jeg retter spørsmålet til Guro Nordahl- Olsen som er leder av Universitetets kontor for utenlandske studenter, det vil si hun er deres veileder, og det er en krevende jobb. Hun er som hun selv sier ikke noe kontor men et menneske. Hun har en solid utdannelse bak seg, hun har studert engelsk, tysk og fransk i de respektive land, og med Fulbrightstipendium har hun (som den eneste fra Europa) oppholdt seg ett år i Amerika for å studere rådgivning for studenter fra fremmede land, det gjelder både den praktiske og teoretiske side av saken og det gjelder psykologi.

Artikkelbilde Dagbladet, 17. Juni 1961: Universitetets studieveileder Guro Nordahl-Olsen fotografert av Dagbladet

-Ja, sier hun, der står vi overfor helt andre problemer. Vi har hatt mange forespørsler fra de nye land i Afrika, og vi har en komité som forsøker å hjelpe til det foreligger mer eksakte ting fra Engenkomiteen. Det er unge mennesker som vil komme til Norge på en innbydelse til å studere her, men det er ikke så enkelt. For det første er vårt undervisningssystem, vår høyere akademiske utdannelse lagt an på forkunnskaper, på eksamen artium, og på å utdanne folk for de norske samfunn. For det annet vil det bli store tilpasningsvansker for disse unge, og til det kommer språket. De aner selv ikke hvor store disse vanskene er, hvor lang tid det vil ta for dem å lære norsk – og det tar lang tid, det kan jeg forsikre. Til det kommer at deres livsinnstilling må omformes, de skal jo sosialt sett bli som en av våre egne ungdommer, de skal spise vår mat og kle seg som oss, og de skal greie klimaet. Dessuten er våre studier lange, og har de så greid alt dette får de nye tilpasningsvansker når de kommer tilbake til sitt eget land. Dette er ungdom i sin beste alder, mellom 20 og 30 år. Det oppstår til eksempel seksuelle vansker for den unge mann som kanskje må bli her i sju år. Saken er at vårt
samfunn ikke er modent til å tilpasse seg dem. Det er fint at vi samler penger, men vi må vite at det gir oss ikke god samvittighet, vi må virkelig vise at vi har den rette giestevennlighet og forståelse overfor de fargede og behandle dem som en av våre egne. De velmenende institusjonene bør konsultere fagfolk før de inviterer afrikanere. Kanskje vil man komme til det at pengene er bedre anvendt til opplysning blant oss selv, samfunnet er simpelthen ikke modent til å ta i mot unge mennesker av en så fremmedartet kultur. Vi bør ha mer ærbødighet for andre folks seder og skikker og ikke tro at vår kultur er den eneste riktige.. Studenter og andre som er interessert i arbeidet, bør være mer ydmyke overfor fremmede kulturer, det er ikke nok å være drevet av entusiasme. Man må huske at disse unge lett vil få mindreverdfølelse. Vi tar imot sørafrikanere fordi de er gjenstand for diskriminering i sitt eget land, men det kan føre til at de føler seg diskriminert i vårt. De synes selv at de ikke holder mål.

-Det har altså ikke vært så godt å være farget i Norge?
-Min stilling til problemet er at når det kommer studenter fra de underutviklede land, kreves det er virkelig innsats fra vår side. Det er meget få som har gjennomført studier her hos oss, men naturligvis har det vært av betydning for dem å se vårt samfunn og vi har prøvd å gi dem forutsetning for det gjennom studie-

...(tekst mangler)...

…og det er galt. Seg imellom snakker de bare kinesisk, det riktige ville være at de kom i et norsk miljø og lærte språket gjennom samvær med norske.

I alt har vi i vårsemesteret 150 utenlandske studenter, 38 kvinner og 112 menn fra 25 land. Av dem er 19 norske stipendiater, 9 Fulbrightstipendiater, 57 ungarere som er kommet til Universitetet gjennom Norsk Studentsamband og 7 andre stipendiater gjennom Sambandet.

-Og hva studerer de?
-En mann teologi, 4 menn jus, 10 menn sosialøkonomi, 9 medisin, derav én kvinne, 6 psykologi, derav to kvinner, 64 filologi, derav 27 kvinner, 3 farmasi – én kvinne, 24 realfag – tre kvinner, 6, alle menn, odontologi. I alt har det vært holdt fem kurser i norsk for utlendinger med i alt 99 deltagere.
-Hvordan er forholdet i de øvrige nordiske land?
-Fra universitetet i Lund har jeg nettopp fått melding om at studentene der har foreslått at det opprettes en internasjonal sekretærstilling, og nå forslår universitetet for regjeringen at det blir opprettet en slik stilling, altså tilsvarende vår rådgivning for studentene.

Kilder

Dagbladet, 17. juni 1961

Emneord: [] Av Dagbladet, 17. juni 1961
Publisert 25. okt. 2012 19:01 - Sist endret 26. sep. 2019 15:30