Presseklipp 1961: Siste eksamensfeiring før filologene drar til Blindern

Igår opprant den store stund for omtrent 100 filologer, psykologer og nybakte magistere ved Universitetet i Oslo.

Efter flere års auditorieslit og lesesalsflid fikk de sine eksamensvidnesbyrd utdelt av dekanus ved det historisk-filosofiske fakultet, professor Hans Vogt. Dermed kunne de se tilbake på den akademiske vei som begynte med Anaximander til forberedende i filosofi og sluttet med kampen for tiendedelene ved muntlig eksamen i siste fag. For fakultetet var dagen også en milepel: Den siste utdeling av vidnesbyrd før flyttelasset drar til Blindern.
–Et blikk inn i den nye epoke løfter frem i relieff alt det som Universitetet i sentrum ikke har maktet å gjøre, sa professor Sigmund Skard i sin tale under høytideligheten. – På Blindern får vi plass nok, og hele opplegget blir et annet: Fra gamle auditorier og trange lesesaler som er presset inn i en overfylt by, flytter vi inn i en verden som er bygget for studentene og har dem til sentrum.
–Universitetet skal bli funksjonalistisk, og det trenges. I vår antikvariske fortid, som ikke er så fjern, har det vært mye kulde og isolasjon. Nu skal arbeidet samles mer og mer i institutter og organiseres i naturlige grupper. Det kan skape en bedre ånd og en lunere menneskelig atmosfære, som vi håper vil smitte over på det faglige liv, sa professor Skard. Han trodde også at de nye lokalene på Blindern ville gjøre det lettere for Universitetet å løse sin folkepedagogiske oppgave.

Artikkelbilde Aftenposten, 20. Desember 1961: "En nybakt cand. philol. Eliseus Rønhaug, får sitt eksamensvidnesbyrd av dekanus Hans Vogt i Universitetets aula."

Professor Skard var imidlertid ikke bare optimistisk i sitt syn på det han kalte revolusjonen ved Universitetet. Han så den I sammenheng med utviklingen mot det industrialiserte, nivellerte og uniformerte massesamfunn.

Omveltningen setter ikke bare i vår tidligere armod i relieff, den lar også verdiene i vår akademiske tradisjon tre frem, sa professoren. Han fant at massevirkningen var et av de skremmende trekk ved fremtidens universitetsbilde på Blindern. Et mer hjemlig miljø lar seg ikke masseprodusere, og den nye effektivitet kan bli mekanisk og fjern.

Professor Skard reagerte også sterkt mot tendensen til å ta all ytre velvære som selvsagt. – Jeg tviler ikke på at den åndelige hunger vil være tilstede på Blindern, men den er ikke proporsjonal med den fysiske trivsel, sa han.
–Bak betenkelighetene ligger angsten for den dyreste eiendom vi tar vare på – det personlige i dypeste forstand. Til tross for all tale om teamwork, vil skapningspunktet fortsatt være det enkelte menneske, den enkelte student. Den virkelige oppgave for Blindern- universitetet blir å bygge sitt arbeide på denne innsats. Skal vi makte det, må vi ta med alt som er skapt av verdier her i sentrum, sa professor Skard.

Efter talen delte dekanus ut vidnesbyrdene. Kvinnelige Studenters Sangforening, dirigert av Agnes Brevig, bidrog til å skape festivitas i Aulaen. Senere på dagen ble vel overstått eksamen feiret med en lunsj i Lektorenes Hus. Så kunne de nyuteksaminerte kandidater unne seg en ferie – sannsynligvis den mest velfortjente siden de fikk duskeluen på for første gang.

Kilder

Aftenposten, 20. desember 1961

Emneord: [] Av Aftenposten, 20. desember 1961
Publisert 25. okt. 2012 19:00 - Sist endret 26. sep. 2019 14:55