Presseklipp 1961: 150-årsutstillingen slutt imorgen: ”Du irriterer meg – slipp til en annen”

Elektronisk regnemaskin reagerer som et menneske.

Imorgen avsluttes utstillingene ved Universitetet i Sentrum og på Blindern. Det kjempemessige opplegget som krever så stor innsats, skulle bare føre til en snau ukes åpen kontakt med publikum i forbindelse med Universitetets 150-års jubileum. Fra mandag går arbeidet som ellers ved Universitetet, men forhåpentlig har mange innen da nådd å berike sin ånd og tilfredsstille sin nysgjerrighet. Det er utmerket anledning til begge deler ved utstillingene, og det er altså ikke for sent før imorgen kveld.

Ikveld skal professor Ingebrigt Johansson fortelle hva matematikk er, han vil gi sitt foredrag i store fysiske auditorium på. Blindern. Sett i relasjon til utstillingen skulle dette foredraget være et blinkskudd. For etter publikumstilstrømningen å dømme er ikke matematikk lenger det gamle fryktede ”læren om tauenes og romstørrelsenes egenskaper og lovmessige sammenheng.” Matematikk er for de besøkende kort og godt elektronisk regnemaskin – Blindernutstillingens favoritt nummer én. Skulle da det t tilsi trengsel i Store fysisk 
Ikveld?

Du irriterer meg!

Men selvsagt vil ikke Universitetets nye elektroniske regnemaskin være her. Den står trygt på sin vante kjellerplass og lokker til seg, skarer i stadig større omfang. Her kan de relativt få forhåndsinformerte studere maskinens reaksjoner på tilførte opplysningen problems form –mens det store flertall vil fryde seg over maskinens evne til å vinne det populære fyrstikkspillet, til å oppgi riktig ukedag på bestilt dato og årstall – og til å levere ”menneskelige” svar. Spør man f.eks. om ukedagen for 29. februar 1961, kan den svare: Du tenkte å lure meg nå! Og driver man spøken for vidt, kan man få en meget åpen reprimande: Du irriterer meg, slipp til en annen!

Men det er jo ikke for slike selskapsleker man har anskaffet dette vidunderet, Wegematic 1000. Anskaffet er forresten ikke det rette ord, for maskinen er en gave til Universitetet fra M. og Phil. dr. Axel Wenner-Gren. Foreløpig er ca. 60 pst. av gaven ankommet og tatt i bruk, og den alene representerer en verdi av en halv million kroner. Senere skal man videre få to ekstra magnetbåndstasjoner som inneholder spesielt gode og hurtige lydbåndopptagere.

-Vi begynte å bruke vår Wegematic helt på slutten av fjoråret, forteller videskapelig assistent Torstein Kritsiansen.

-Foreløpig har fysikerne og kjemikerne gjort mest bruk av den, for å få løst problemer som ofte kan være et forstemmende hinder om man angriper dem på konvensjonell måte. Spesielt problemer som er tilbakevendende, egner seg for maskinen, idet programmeringen – det å sette opp et problem – slik at maskinen kan gå løs på det – gjerne tar meget lang tid. Men har man programmet kan man senere på en ganske enkelt måte løse parallelle problemer.

Artikkelbilde Morgenposten 17. Juni 1961: Tegning av  bordmaskin og moderne siffermaskinArtikkelbilde Morgenposten 17. Juni 1961: Følger man den helopptrukne linjen, vil man få et inntrykk av hvordan regnemaskinen fungerer, sammenlignet med den konvensjonelle metoden (t. v. på plansjen). Opplysninger slåes inn på skrivemaskinen øverst til venstre og kommer ut på papirbånd, hvoretter de leses inn i regnemaskinen ved hjelp av en papirleser. Fra kontrollen har man oversikt over de operasjoner som maskinen utfører på opplysningene i lagerenheten. Sluttresultatet kan tas ut på en spesiell skrivemaskin.

Mange muligheter

-Etter som vi nå får innarbeidet bruken av maskinen, også ved opplæring av studenter , vil ganske sikkert de fleste fakulteter søke dens assistanse. Anvendelsesmulighetene er rikere enn mange tenker seg – det kan være nok å nevne at filologer, medisinere, botanikere, geologer og mange andre vil få bruk for maskinen. Og om ike lenge skal vi få den til å sette opp timeplan for de ca. 2 000 studentene ved Universitetet på Blindern. Det er litt av en oppgave.Mange muligheter

Men tilbake til hobbies 
–kan maskinen spille sjakk?
-Sjakk byr på så utrolig mange muligheter, skiftende med spillet, at jeg tror det vil være umulig for en elektronisk regnemaskin å løse slike oppgaver. Men det later til at de besøkende likevel er ganske imponert over hva maskinen klarer på hobby-området, og dette er nok en av de vesentlige grunnene til at vi har 6O – 75 besøkende i timen. Forøvrig grensen for hva vi klarer.

-Blir ikke maskinen trett? 
Foreløbig sliter den ikke så hårdt, vi har den fullt belagt bare i ett skift. Men selv omn den skal ta imot oppdrag utelukkende for Universitetet, vil den nok om noen år være belastet døgnet rundt. Og da må man regne med en levetid på bare fem års tid. Etter det må vi ha en ny - og den vil nok koste sine 10 – 15 millioner kroner. Nå. la, det nytter jo ikke nå å bekymre seg over hvordan man skal kunne stable opp en slik formue.

Den tid, den sorg, kan man si. Men kanskje var det en idé at man påla Wegemati’en som siste problemoppgave å finne ut hvordan man skal makte å anskaffe en etterfølger....

Kilder

Morgenposten 17. juni 1961

 

Av Oh, Morgenposten 17. juni 1961
Publisert 15. nov. 2012 11:09 - Sist endret 26. sep. 2019 15:20