Professor Sørenssens Therapia Generalis

Fram til 1840 underviste Niels Berner Sørenssen i patologi, terapi og i klinisk medisin. Lite har vært kjent om sykdomsoppfatningene undervisningen bygget på. For noen år siden dukket det opp en håndskrevet bok datert 1828. Boken er enten avskrift av et kompendium utformet av Sørenssen, eller det er en systematisering av hans forelesninger.

Av Jørund Straand og Hogne Sandvik

 

Nils Berner Sørenssen. Maleri av Adolph Tidemand tilhørende Rikshospitalet. Foto: Gustav Borgen.

Teksten gjengis her i sin helhet. Boken viser at Sørenssen var sterkt influert av 1700-tallets speculative tankesystemer om liv, helse og sykdom. Samtidig var hans terapeutiske holdning preget av generell forsiktighet.

Niels Berner Sørenssen

Niels Berner Sørenssen (1774–1857) var en av tre professorer som grunnla det medisinske fakultet i 1814. Hans ansvarsområde var først og fremst patologi og terapi, men også klinisk undervisning. I 1826 ble han overlege ved det nye Rikshospitalet. Sørenssen var utdannet i København, hvor han tok embetseksamen i 1800 og en doktorgrad om nesens indre neurologi i 1804. Da han gikk av med pensjon i 1840, overtok Andreas Christian Conradi (1809 – 1868) undervisningen i de samme fagene. Conradi hadde selv fått sin utdannelse hos Sørenssen, som «skattede ham som sin ypperste discipel.» Sammen har disse to professorene påvirket norske legers oppfatning av sykdom og terapi i over 50 år. Sørenssens vitenskapelige produksjon var svært beskjeden. Vi har derfor få skriftlige kilder som kan belyse hans sykdomslære.

Tittelbladet i Engelhardt Marius Heibergs håndskrevne bok. Foto: Øivind Larsen.

Håndskrevet kompendium

Sommeren 1828 satt den 19 år gamle stud. med. Engelhardt Marius Heiberg i Hakkedalen og forberedte seg til høstens semester. Han satt i Hakkedalen og skrev av noe som trolig var et compendium basert på professor Sørenssens forlesninger. Det ble en liten håndskrevet bok på 129 sider med tittelen Therapia generalis, slik som forelest av professor Sørenssen. Det kan være en mulighet at kompendiet han skrev av, var ment som introduksjon til medisinfaget for nye legestudenter og at avskriften skjedde alt sommeren før Engelhardt begynte på selve studiet. For han var ikke mer enn 19 år gammel.

I arv

Engelhardt var en yngre bror av den senere kjente kirurgiprofessoren Christen Heiberg (1799–1872). Da Engelhardt ble farløs i 1811, ble han «antaget som pleie søn» av regimentskirurg Wilhelm Johannes Schwindt i Bergen. Den bartskjærutdannede Schwindt understøttet Engelhardt slik at han kunne studere medisin ved universitetet i Christiania. Engelhardt Marius Heiberg tok eksamen i 1834. Boken gikk da i arv til en yngre student, «Th Bryn» er notert i boken. Dette kan ha vært Thomas Bryn eller Thorstein Thinius Bryn. Det er usikkert hva som skjedde med boken siden. I 1988 dukket den imidlertid opp på et bruktmarked i Skien og er i dag i Jørund Straands eie.

Transkribert og publisert

Boken ble transkribert fra gotisk håndskrift til latinsk skrift av Hogne Sandvik. Sammen publiserte vi en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening i 1994, der vi vurderte teksten i sammenheng med rådende sykdomsoppfatninger på overgangen mellom 1700 og 1800-tallet.

Medisinsk tenkning blant 1800-tallets norske leger

Bokens systematiske gjennomgang av diagnostikk, prognostikk og behandling illustrerer Sørenssens grunnleggende filosofi, og er således en viktig kilde til forståelse av den medisinske tenkningen som hersket blant 1800-tallets norske leger. Det har vært hevdet at både Sørenssen og Conradi var sterkt påvirket av 1700-tallets systemer, først og fremst brownianismen. Det er imidlertid få trykte kilder som kan dokumentere dette, for Sørenssens vitenskapelige produksjon var sparsom.

Brownianere

Brownianerne mente at livet var avhengig av en viss irritasjon av nervesystemet. For svak irritasjon førte til asteniske sykdommer, for høy irritasjon førte til steniske sykdommer. Alle sykdommer ble klassifisert langs denne aksen. Asteniske sykdommer, som var de hyppigste, ble behandlet med inciterende midler som varme, krydder, alkohol og moskus. Steniske sykdommer ble behandlet med kulde, laksantia og årelating.

Sørenssens systematikk, slik den kommer fram i boken. Foto: Øivind Larsen.

Denne boken viser at Sørenssen var sterkt influert av 1700-tallets teoretiske og spekulative systembyggere. Men han la også stor vekt på en nøyaktig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Den terapeutiske holdningen var preget av generell forsiktighet. Den personlige holdningen var trolig av større viktighet enn det teoretiske fundamentet han bygde sin undervisning på.

Medisinsk «katekisme»

Innholdet i boken er svært teoretisk med omfattende kategorisering av den medisinske vitenskap i et omstendelig hierarki. Således minner den ikke rent lite om en slags «katekisme».

Therapia generalis er delt opp i fire hovedkapitler. A) Om diagnosis og prognosis, B) Therapeutica generalis C) Om curmethoder som indvirker på den hele organisme, D) Om curmethoder som indvirker på enkelte organsystemer

Teksten har vært tilgjengelig på nettet noen år, men den har ikke vært trykket før i 2012. Selv om Engelhardt Marius Heiberg hadde en vakker håndskrift, dukker det opp noen ord her og der som vi ikke har klart å tyde. Dette er markert i teksten med en liten stiplet linje (……). I motsetning til Heiberg har vi brukt små forbokstaver på substantivene.

Denne artikkelen sto først på trykk i tidsskrift for Det norske medicinske Selskab, Michael, nr 9 2012.

Les hele Therapia Generalis i Michael!

Av Jørund Straand og Hogne Sandvik
Publisert 24. okt. 2014 08:45 - Sist endret 5. nov. 2019 09:51