Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Det juridiske fakultet

12. februar 1954 fattet Det akademiske kollegium et vedtak der instituttet ble født under navnet Institutt for kriminologi og strafferett. Professor i strafferett, Johs. Andenæs, ble instituttets første bestyrer.

Professor Johs. Andenæs 1988. Ukjent fotograf.

Av professor Liv Finstad

Før og etter den annen verdenskrig hadde den kriminologiske forskningen en nokså spredt og tilfeldig karakter . Forskningen ble stort sett drevet av leger og jurister på fritiden, etter at de hadde fått kontakt med lovbrytere gjennom sitt arbeid i fengsler og behandlingsinstitusjoner. I 1951 ble det innført en ny studieordning for juridisk embetseksamen, og da ble kriminologi (dvs. kriminologi med rettsspsykiatri og fengselslære) for første gang et universitetsfag i form av et valgfritt spesialfag for juridiske kandidater. I motsetning til kriminologi var ikke rettssosiologi et eget spesialfag; kanskje fordi det ble undervist i rettssosiologi i den obligatoriske jussutdanningen.

Det sentrale historiske navn i rettssosiologi er Vilhelm Aubert, som i 1948 ble stipendiat ved Det juridiske fakultet. Denne undervisningen gjennomførte han sammen med Johs. Andenæs og Torstein Eckhoff som i 1947 hadde tatt juridisk doktorgrad på en avhandling om rettskraft.

Johs. Andenæs og det nye instituttet

Det er særlig én mann som skal ha hovedæren for at et nytt institutt så dagens lys for femti år siden, og det er Johs. Andenæs (selv om han deler den faglige æren med Vilhelm Aubert og Torstein Eckhoff). Det er artig å lese Andenæs sin begrunnelse til Det juridiske fakultet for at det var viktig å opprette et nytt institutt. Det var ikke små forventninger han hadde. Et institutt skulle skape muligheter for en systematisk forskning på lang sikt, det skulle tjene som veiledning og koordineringssentral for undersøkelser som ble satt i gang etter offentlige tiltak eller av interesserte vitenskapsmenn, det skulle trene unge forskere i vitenskapelig teknikk og metode, det skulle skape et forskningsmiljø, det skulle styrke undervisningen i kriminologi spesialfag som raskt var blitt et av de mest populære valgfagene for juridiske studenter, og det ville kunne få stor betydning for lovgivningsarbeid på det kriminalpolitiske området. Om dette siste skrev Andenæs i sin begrunnelse: ”Det kan trygt sies at vårt lovgivningsarbeid på dette felt i for liten grad har bygget på empiriske undersøkelser, og derfor i større utstrekning enn nødvendig er blitt skritt ut i mørke”.

Kriminologiens lys

Professor Torstein Eckhoff, 1989. Ukjent fotograf.

Har kriminologien kastet lys i det kriminalpolitiske mørke? Meningene er helt sikkert delte, avhengig av om man liker det kriminologens lys skinner på. Men det arbeides i alle fall hardt ved dette instituttet (se www.jus.uio.no/ikrs).
Institutt for rettssosiologi (som den gang hadde tilleggsbetegnelsen "…og forvaltningslære") under Det juridiske fakultet i Oslo ble opprettet i 1961, samlokalisert med Institutt for samfunnsforskning. Torstein Eckhoff var den første bestyrer ved Institutt for rettssosiologi. Vilhelm Aubert overtok bestyrervervet da han ble professor i rettsosiologi.
 

På begynnelsen av 1990-tallet skilte kriminologi og strafferett organisatorisk lag. Mens strafferetten ble en del av Institutt for offentlig rett, levde Institutt for kriminologi alene inntil kriminologien og rettssosiologien med sine respektive institutter forente seg i 2000 under navnet Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

Historiske publikasjoner

For en grundig beskrivelse og analyse av kriminologiens og rettssosiologiens første år kan man lese ”Kriminologi og rettssosiologi – de første årene” av Ragnar Hauge trykket i Norsk kriminologi 50 år. Innlegg fra fagkonferansen 22. januar 2005. I den samme publikasjonen har Nicolay B. Johansen skrevet om ”Sekstiåtternes inntog i kriminologien”, og Johansen fortsetter den historiske presentasjon og analyse der Hauges artikkel slutter.

Institutt for kriminologi og strafferett holdt til i Professorboligen. Foto: H. H.

Kriminologiens 50-årsjubileum ble markert med en fagkonferanse i januar 2005. Innlegg fra fagkonferansen er publisert i Norsk kriminologi 50 år. Innlegg fra fagkonferansen 22. januar 2005. Red: Liv Finstad. Bokserien nr. 1/2006, Institutt for kriminologi og rettssosiologi.

For en nærmere fremstilling av rettssosiologiens historie i Norge, se Thomas Mathiesen: "Huset med det rare i", Kritisk Juss nr. 1-2 2001, s. 87-100; også trykket i Årsmelding for Institutt for rettssosiologi, 2000.

Av Liv Finstad
Publisert 25. okt. 2012 18:41 - Sist endret 10. des. 2012 08:47