Johs. Andenæs: En levende rettskilde

Professor i rettsvitenskap Johs. Andenæs var en av de viktigste personer i norsk rettsutvikling etter krigen. Han skrev en rekke sentrale lærebøker og påvirket i tillegg norsk rett som forsker, samfunnsdebattant, høyesterettsdommer og medlem av Straffelovrådet.

Av Siv Falang Gravem

Johs. Andenæs ble født i Innvik i Nordfjord i 1912 som en av prestefamiliens åtte sønner. Familien flyttet siden til Bærum, og Johs. og de fleste av brødrene gikk videre til studier etter artium. Johs. selv begynte på filologi, men byttet etter kort tid til juss etter å ha blitt inspirert av sin jusstuderende bror. Andenæs’ kone Ida Johanne Andenæs var også jurist og sammen fikk de fire barn, deriblant jussprofessor Mads Henry Andenæs.

Flink og kontroversiell

Johs. Andenæs beskrev seg selv som en flittig student, men brukte mye tid på å stirre ut i luften, snarere enn ned i boken på lesesalen. Han mente det var langt mer fornuftig tidsbruk å reflektere over det han hadde lest enn bare å lese videre. Han fikk da også toppkarakter på sin embetseksamen. Andenæs tok doktorgraden i 1943 på avhandlingen ”Straffbar unnlatelse”. Under arbeidet med avhandlingen hadde han et utenlandsopphold i Tyskland. Avhandlingen beskrev rettsutvikling i Tyskland og Det tredje riket på en måte som var kontroversiell for det styrende regimet, og boken ble forbudt anmeldt i Norge. Den ble imidlertid grundig anmeldt både i Danmark og Sverige.

Skrev lærebok på dorull

Andenæs ble innstilt til et professorat i 1942, men fordi det var politisk vanskelig å la ham formelt tiltre i stillingen, ble han først utnevnt sommeren 1945. Han overtok imidlertid i praksis stillingens ansvarsområde og plikter allerede da Jon Skeie gikk av for aldersgrensen i 1941. Høsten 1943 ble Andenæs arrestert sammen med en rekke professorer ved universitetet. NS-studenter skal ha brakt informasjon videre til departementet om uttalelser han hadde kommet med på forelesninger. Den formelle grunnen til arrestasjonen var at de hadde ”handlet i de oppløste organisasjoners ånd”. Mens Andenæs satt fengslet på Bredtvedt, skrev han en utførlig disposisjon til boka ”Statsforfatningen i Norge” som siden ble lærebok for flere generasjoner jusstudenter. Han ble senere overført til Grini, og satt på den såkalte professorbrakka sammen med blant annet Francis Bull og Ragnar Frisch. Andenæs ble løslatt julaften 1944.

Rettsoppgjøret etter krigen

Allerede mens han satt i fangenskap på Grini argumenterte Johs Andenæs i et foredrag for at man ikke burde fare for hardt med vanlige NS-medlemmer i det oppgjøret som ville komme etter krigen. Dette ble ikke spesielt godt mottatt blant medfangene. Andenæs var opptatt av at man ikke måtte krenke nettopp de rettsidealer man hadde kjempet for. Etter krigen ble Andenæs rådgiver for Riksadvokaten og fungerte også i en periode som dommer i Høyesterett. Gjennom sin innsats påvirket han rettsoppgjøret, men for mange var hans synspunkter kontroversielle. Andenæs og andre som talte for moderasjon fikk kallenavnet ”Silkefronten”.

Straffens formål og virkning

I sin tiltredelsesforelesning i 1946 hadde Andenæs tatt opp temaet om straffens formål. Han mente at straff bare kunne rettferdiggjøres hvis den fylte et praktisk formål. Gjengjeldelse kunne ikke aksepteres som begrunnelse for straff. De begrunnelser man hadde, måtte i tillegg prøves mot empiri. Andenæs ønsket å vitenskapeliggjøre strafferetten. Hans utgangspunkt var at det var blitt et for dominerende synspunkt at straff bare skulle legitimeres ut fra individualpreventive hensyn. I strafferetten kom man etter hans syn ikke utenom allmennpreventive virkninger, og disse visste man for lite om. Det var dermed et behov for bedre empirisk kunnskap om hvordan straff virket, både på individers og det allmenne publikums lovlydighet. Dette kunne fremskaffes ved et nærmere samarbeid med samfunnsvitenskapene. Derfor gikk Andenæs inn for at fag som sosiologi og psykologi skulle innlemmes i det juridiske fakultet, noe som dog ikke ble gjennomført. På den tiden var allerede sosialøkonomi og delvis statsvitenskap en del av det juridiske fakultet.

Johs. Andenæs og Anders Bratholm i debattpanel, slutten av 1980-tallet. Ukjent fotograf

Strafferett og kriminologi

I 1954 opprettet juridisk fakultet sitt første institutt, Institutt for kriminologi og strafferett, med Andenæs som bestyrer. I begynnelsen så han seg selv som et slags bindeledd mellom rettsvitenskapen og samfunnsvitenskapen, men det ble etter hvert tydelig at samfunnsforskerne ikke så slik på ham. Han ble nok snarere oppfattet som en typisk forsvarer av den tradisjonelle rettsvitenskapen og norsk rettsrealisme, og samarbeidet med samfunnsviterne ble mer konfliktfylt enn han hadde forutsatt. Samfunnsviterne selv var mer opptatt av å utøve fri kritikk enn å være et redskap for rettsvitenskapen. Rettssosiologien tok opp spørsmål som straffens latente sosiale funksjoner og systematiske sosiale skjevheter i straffeutmåling, og kom dermed til å spille en systemkritisk og ideologikritisk rolle.

Norsk rettsutvikling

Fakta om Johs. Andenæs

Navn: Johannes Bratt Andenæs
Født: 7. september 1912
Død: 3.juli 2003
Stilling: Professor i rettsvitenskap 1945-1983

Forskningsfelt:

Strafferett, statsforfatningsrett, forvaltningsrett

Utmerkelser:

Æresdoktor ved Universitetene i København og Uppsala, kommandør med stjerne av St. Olavs orden (1986), Nordisk pris for særlig fremragende praktisk eller teoretisk rettsvitenskapelig forfatterskap (1981).

Annet:

Rektor ved UiO 1970-72. Medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi fra 1946, preses 1977-81, medlem av Finlands Akademi fra 1975.

Johs. Andenæs var som medlem av Straffelovrådet med på å lage innstilling til flere enn 25 lovforslag. Deretter spilte han en viktig rolle i tolkningen av disse som foreleser, forsker og lærebokforfatter. I tillegg var han aktiv i samfunnsdebatt og skrev populærvitenskapelige arbeider. Men Andenæs var ikke viktig bare innenfor strafferetten, han engasjerte seg i en rekke juridiske spørsmål fra personvern og eiendomsrett til moms og promillekjøring. Han deltok også i lovarbeid innen forvaltningsretten. Johs. Andenæs blir dermed stående ikke bare som etterkrigstidens største ekspert på strafferett i Norge, men som en fremstående skikkelse i norsk rettsutvikling og samfunnsdebatt.

Kilder

Johs. Andenæs, Et liv blant paragrafer, 1987.
Intervjuer med Fredrik Wilhelm Thue, forsker ved Forum for universitetshistorie, UiO juni 2008.
Fredrik Wilhelm Thue: ”6. Demokratisk elitisme: Samfunnsvitenskapene i velferdsstaten”. Upublisert kapittel. 2008.
Aksel Naas: Vitenskap og sosial kontroll: om institutt for kriminologi og strafferett. 2007.
Carsten Smith: ”Johs. Andenæs minneord”, 2003.
Lars Henie Barstad: ”Jusnestoren fyller 90”, Universitas 04.09.2002.

Wikipedia: ”Johs. Andenæs” 17.06.08.
Tron Soot-Ryen: ”Johs Andenæs”, NRKs nettsider publisert 30.12.2004, 17.06.2008.

 

Av Siv Falang Gravem
Publisert 25. okt. 2012 18:47 - Sist endret 1. apr. 2020 22:30