Kristine Bonnevie: Biolog i brytningstid

Kristine Bonnevie var Norges første kvinnelige professor. Hun hadde en karriere som vitner om styrke, vilje og vitenskapelig teft. Og en genuin interesse for biologifaget.

Av Eli K. Rueness og Kirsten Borse Haraldsen

Kristine Bonnevie ble Norges første kvinnelige professor i 1912, ett år før kvinner fikk stemmerett i Norge. En av universitetets største bygninger bærer hennes navn. Historien om Bonnevie forteller om et menneske som viet hele sitt liv til forskning og formidling, med et stort engasjement for å bedre de sosiale forholdene ved universitetet og i samfunnet forøvrig.

Stadig nye disipliner

Bonnevie levde i en tid preget av viktige naturvitenskapelige oppdagelser og erkjennelser. Dette var tiden da man blant annet gjenoppdaget Mendels genetiske lover og man definerte at kromosomet var enheten for nedarving. Bonnevies vitenskapelige karriere preges av at hun flere ganger skifter retning for å forfølge nye problemstillinger som dukker opp. Hun har derfor bidratt til utvikling av mange forskjellige disipliner: Systematisk zoologi, cytologi, genetikk og utviklingsbiologi.

Kronologisk oversikt over Kristine Bonnevies publikasjoner innen forskjellige felter av biologi. C1)Kjønncelledannelse, C2)Kromosomer og celledeling, G1)Human arvelære, G2)Humane papillarmønstre, G3) Utviklingsgenetikk hos mus

Studietidens arbeider

I studietiden gjorde hun en viktig jobb med å analysere prøver av nesledyr og sekkdyr som ble samlet inn under den norske Nordhavsekspedisjon 1876-1878. En av artene hun beskrev er en liten parasittisk snegl: Enteroxenos östergreni. Den ble objekt for doktorarbeidet som dreide seg om kjønnscelledannelse. Bonnevie fortsatte med generelle studier av kromosomer og celledeling der hun kom med viktige bidrag.

Abnormaliteter i bygdenorge

Bonnevie fikk interesse for human genetikk, og var med på å opprette Institutt for arvelighetsforskning (senere Institutt for genetikk) i 1916. Der var hun bestyrer til hun gikk av med pensjon i 1937. Interessen for eugenikk og rasehygiene var sterk i tiden da Bonnevie for alvor begynte å forske på menneskets genetikk. Hun var imidlertid tydelig på at resultatene fra arvelighetsstudier ikke under noen omstendighet burde brukes politisk.

Bonnevie igangsatte en stor undersøkelse av genetiske abnormaliteter, som dvergvekst, polydactyli (forekomst av unormalt mange fingre og tær), tvillingfødsler og blødersyke. Hun kontaktet alle leger i Norge for å få dem til å rapportere unormale tilfeller. Selv reiste hun rundt og nedtegnet stamtrær for familier der det fantes rammede medlemmer. Hun observerte at avvikene opptrådte spesielt hyppig i isolerte norske bygder, og skjønte at hun kjempet mot tiden. Bedret kommunikasjon truet dette ”laboratoriet” for å følge den genetiske bakgrunnen til disse arvelige fenomenene.

Det unike fingeravtrykk. Fra artikkelen "om arv av fingrenes papillarmønstre.

Papillarmønstre

Bonnevie la utallige arbeidstimer ned i detaljerte studier av fingeravtrykk, papillarmønstre, fra tusenvis av mennesker. Hun viste at hver person har et unikt mønster bestående av tre uavhengig nedarvende tema som kommer til uttrykk under fosterutviklingen. En sykdom har i dag navnet Bonnevie-Ullrich syndrom. Fortsatt finnes mye av utstyret og materialet hun brukte. Gjemt i de innerste, lukkede rom i Kristine Bonnevies hus på Blindern står det en stor trekiste merket “Bonnevies reisekiste”. Her ligger blant annet store fargelagte håndtegninger av pappilarmønstre.

Etter hvert skiftet hun fra mennesker som studiesystem til mus og konsentrerte seg om utvikling av abnorme trekk på fosterstadiet. Som pensjonist fortsatte hun å arbeide like iherdig. Hennes siste artikkel blir akseptert for publisering mens hun lå i sykehussengen dagen før hun døde i 1948, 76 år gammel. Denne artikkelen siteres ennå.

Myndig og omsorgsfull

Kristine Bonnevie var kjent for å være en streng og myndig dame, noe som kanskje var nødvendig for å få gjennomslag på en tradisjonelt mannsdominert arena. Hun hadde dog tydelig omsorg og ansvarsfølelse for studentene og vil huskes som grunnleggeren av de første kantinene og studentboligene. Under krigen tok hun ansvar for å administrere matforsyninger til akademikere og illegale grupper.

Det er åpenbart at Kristine Bonnevie har banet vei for kvinner i akademia. I 1911 ble hun første kvinnelige medlem i Det Norske Vitenskapsakademi. Grunnloven måtte endres før hun ble innstilt til sitt professorat i 1912, og senere stiftet hun Kvinnelige Akademikeres Landsforbund. Hun blir beskrevet som en person som ikke tvilte på seg selv og som ikke var redd for å si hvor skapet skulle stå.

 

Fakta om Kristine Bonnevie

Navn: Kristine Elisabeth Heuch Bonnevie

Født: 8. oktober 1872

Død: 30. august 1948

Stilling: Professor i zoologi, Det Kongelige Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo) 1912-1937

Forskningsfelt:

Zoologi, cellebiologi, genetikk og utviklingsbiologi

Bakgrunn:

Født i Trondheim, student ved Det Kongelige Frederiks Universitetet fra 1892, dr. philos. i 1906.

Utmerkelser:

Kongens fortjenestemedalje i gull (1920), St. Olavs orden av første klasse (1946), Fridtjof Nansens belønning (1935)

Annet:

Konservator ved Zootomiske museum, professor i zoologi, bestyrer ved Zoologisk laboratorium og Institutt for Arvelighetsforskning.

Medlem av Det Norske Vitenskapsakademi, Det Kongelige Norske Videnskabers selskab i Trondheim og i flere utenlandske akademier.

Tillitsverv: Kristiania Bystyre 1908-19, suppleant til Stortinget 1916-1918, i den norske delegasjon ved de 5 første samlinger til Folkeforbundets i Genève, medlem av komiteen for intellektuelt samarbeid 1922-30, formann i Kvinnelige akademikeres landsforbund 
1922-25, formann i Kvindelige studenters sangforening

 

Kristine Bonnevie. Fotograf: Per Høst

Formidleren

Først og fremst er det fagpersonen Kristine Bonnevie vi vil trekke fram – forskeren og pedagogen. Formidling av biologi til alle var svært viktig for henne. Hun var en ivrig popularisator av biologifaget, som skribent, og som en ettertraktet foredragsholder ved folkemøter og i radiosendinger. Hun var kjent som en god foreleser som alltid stilte godt forberedt og hun forfattet flere lærebøker i biologi. Hun tok i bruk laboratoriene og feltstasjonene og dro studentene ut i naturen der man virkelig lærer biologi.

Kilder

Bonnevie, Kristine: ”Om arv av fingrenes papillarmønstre” i Naturen februar 1923.
Føyn, Bjørn: ”Minnetale over professor Kristine Bonnevie” i Det Norske videnskaps-akademi i Oslo, årbok 1949. Oslo.
Semb-Johansson, Arne: ”Kristine Bonnevie” i Norsk Biografisk leksikon. Oslo 1999

 
Av Kirsten Borse Haraldsen, Eli K. Rueness
Publisert 25. okt. 2012 18:45 - Sist endret 2. mai 2016 19:14