Av Anne Vaalund
Hun er dermed et fint korrektiv til våre ideer om hvordan en aktiv kvinnesakskvinne ville greie seg ved universitetet så tidlig på 1900-tallet. Resvoll tok realartium som privatist, samme kull som Kristine Bonnevie og Alette Schreiner. Etter et år som guvernante gikk hun i gang med realfagsstudiet ved universitetet. Levekostnadene dekket hun ved å undervise.
Studieår med bukser og agitasjonsmøter
I 1896 holdt Resvoll agitasjonsmøter for Kvindestemmeretsforeningen, og året etter ble hun styremedlem. I 1895 giftet hun seg med bergkandidat Andreas Holmsen, og da hun kom på besøk til svigerforeldrene på Røros i selvkomponert buksedrakt gikk svigermor til sengs med hodepine. Forholdet til svigerforeldrene var likevel bra, og godt var det. 14 år senere fikk de også Theklas søster, Hanna, som svigerdatter, og Hanna var langt skarpere i kantene.
Høyt elsket lærer
Resvoll tok embetseksamen i 1899, og deretter studerte hun hos den tidlige økologen Warming i København. I 1901 ansatte professor Wille henne som assistent ved botanisk laboratorium, året etter ble hun amanuensis samme sted. Denne stillingen hadde hun helt til hun falt for aldersgrensen i 1936. Resvolls viktigste gjerning var kanskje som kursholder ved laboratoriet og på utallige ekskursjoner. Hun holdt elementærkurs i mikroskopi for medisin- og farmasistudenter og hun hadde undervisning i planteanatomi for realstuderende. Hun skal ha vært en utmerket lærer – god til å formidle gleden ved den nøyaktige observasjonen av plantenes bygningstrekk og inspirerende gjennom hele karrieren. Allerede i 1902 ga hun ut en lærebok for biologi for gymnaset, og den kom ut i 10 opplag fram til 1939.
Første botaniske høyfjellsøkolog
I 1918 ble hun den første kvinne med doktorgrad i botanikk med avhandlingen ”Om planter som passer til kort og kold sommer”. Enkeltarters overvintringsstrategier og respons på ytre faktorer var hennes hovedinteresse: Fjellplanter som brukte flere år på å sette knopp, for deretter å blomstre og frø seg raskt i gode somre. Dette var unnselige planter som vokste sakte, og hun fulgte flere arter fra sommer til sommer i en årrekke med Kongsvoll som base. På Kongsvoll fikk hun også anlagt en fjellhage! Den har blitt flyttet, men finnes den dag i dag.
Dette forskningsfeltet sto svakt gjennom hele 1900-tallet, men med dagens fokus på klimaendringer blir feltet viet stor oppmerksomhet. I 1911 utga Resvoll en vinterflora, som fortsatt er regnet som den grundigste vi har her i landet.
Fantastisk konfliktfri
Skal en spekulere rundt Thekla Resvoll, så er det spennende å gripe fatt i det som ikke er her – i fraværet av konflikter! Hun fikk en god, fast stilling ved universitetet som ga mulighet for egen forskning, utenlandsopphold og faglig utvikling. Dette er en stilling som unge ambisiøse menn kunne brukt som et springbrett i forskerkarrieren i en tid der det var langt mellom stillingene innen akademia. Hun fikk denne stillingen selv om hun var gift og dermed hadde økonomisk trygghet, noe som av mange ble sett på som nærmest umoralsk i samtiden. Og hun fikk beholde stillingen etter at hun fikk barn i 1905. Resvoll var den første kvinnen i en vitenskapelig stilling ved universitetet som hadde barn.
Summen av alt dette kunne fort blitt murring og misnøye. Et eksempel til sammenligning er professor Willes oppførsel etter å ha havnet i krangel med Kristine Bonnevie om plasseringen av nye realfagsbygninger. Han sendte inn en anonym, fiktiv populærvitenskapelig artikkel til Samtiden i 1919 der han med klar adresse til Bonnevie beretter om Miss Elisabeth Mallevie, en fanatisk tilhenger av kvinneemansipasjon som vil dyrke fram pikebarn i laboratorier så menn vil dø ut og jorden befolkes av kvinner med englelignende egenskaper.
Praktisk diplomat
Fakta om Thekla Resvoll
Navn: Thekla Susanne Ragnhild Resvoll
Født: 22. mai 1871
Død: 14. juni 1948
Stilling: Amanuensis ved Botanisk laboratorium 1902-1936 (assistent ved laboratoriet 1901)
Forskningsfelt:
Planteøkologi: Fjellplanters tilpasning til ytre forhold.
Utvalgte arbeider:
”Biologi for gymnaset. I. Botanikk”, 1902; ”Vinterflora. Vore viltvoksende løvtrær og buske i vinterdragt” 1911; ”Om planter som passer til kort og kold sommer” 1917; ”Beschuppte Laubknospen in den immerfeuchten Tropenwäldern Javas” Jena 1925
Resvoll, derimot, ble aldri frosset ut eller harselert med, og det er ikke annet enn god omtale å finne om henne fra både studenter og kolleger: En glimrende lærer og en viktig miljøfaktor på laboratoriet. Det hjalp nok at hun spesialiserte seg på andre felt enn sine kolleger og at forskerambisjonene aldri kom i veien for undervisningen, men en sitter likevel igjen med inntrykket av Thekla Resvoll som en hyggelig, varm og diplomatisk person.
Hun må også ha vært en person som likte praktiske løsninger. Hun hadde hele sitt voksne liv kortklippet hår, noe vi raskt kan tolke som en kvinnesakskvinnes symbolhandling. Men årsaken var av langt mer pragmatisk art. Resvoll slet med migrene, og klippet håret for å fjerne tyngden av et oppsatt hår. Og på ekskursjoner i universitetssammenheng ble buksene hengende hjemme i skapet.
Kilder
Wille, N (anonym). ”Den amerikanske kvindes verdensherredømme” i Samtiden 1919.
Berntsen, B. ”En grønnstrømpe og hennes samtid” Oslo 2006
Høgh, M. og F. Mørck. ”Norske Kvinder – en oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeaaret 1814-1914”
Samtale med Anne Resvoll-Holmsen (barnebarn)
Se bildevisning: