Åndsdannelse og broderånd: Det norske studentersamfund

2. oktober 1813, kort tid etter de aller første studentene var immatrikulert i Christiania, samlet studentene seg for å stifte Det Norske Studentersamfund. Hele universitetets første kull deltok: 18 ferske studenter.

Studentersamfundets gård i Universitetsgaten sto klart til bruk i 1860.

Av Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal

Det Norske Studentersamfunds formål skulle være ”ved videnskabelige sysler og underholdende beskjæftigelser at udbrede aandsdannelse og broderaand blant sine medlemmer”.  Ordlyden i formålsparagrafen er fra 1820, men gjenspeiler tanken like fra de første årene.

Lukket tilværelse

Organisasjonen tok gradvis form. I 1815 opprettet Studentersamfundet et eget bibliotek, og i 1818 den håndskrevne avisen Samfundsbladet. De første årene førte Studentersamfundet en anonym tilværelse, lukket for omverdenen der nye medlemmer måtte voteres inn. Men allerede på 1820-tallet forandret dette seg radikalt, og Samfundet kom til å både begeistre og forarge hovedstaden og resten av landet de neste århundrene.

Samfundsgården

I 1860 flyttet Studentersamfundet inn i sin nyoppførte gård i Universitetsgaten 26. Det var en romslig bygning; her var både rom for bibliotek, leseværelser, salonger, restaurant og en stor møtesal. Gården var bygget for Studentersamfundet etter en årelang pengeinnsamling.

Akademisk herreklubb

Nå kunne Studentersamfundet virkelig fungere som en herreklubb for det akademiske borgerskap. Her gikk man i møter, og utenom møtene var det et sosialt treffsted, hvor man kom sammen over et glass eller for å diskutere dagens aviser. Det var nemlig ikke bare studenter som gikk i Studentersamfundet. Alle som var immatrikulert ved Universitetet hadde adgang til medlemskap. Universitetslærere og andre akademikere, samt mange stortingsmenn var hyppige gjester både ved de store anledninger og for å lese aviser i leseværelset.

Samfundsgården ble raskt for liten for den stadig voksende studentmassen. I 1918 ble det etter mange års diskusjon besluttet å selge. Det markerte slutten på Studentersamfundets s ”klassiske” tid.

Utflyttingen fra Samfundsgården ble markert med en stor prosesjon. Ikke bare studenter, men både rektor og statsminister var å se i rekkene. Illustrasjon fra Det norske studentersamfund gjennom 150 år av John Elden.

Dovrehallen

I 1951 fikk Studentersamfundet igjen et fast møte- og festlokale, Dovrehallen. Det gamle skjenkestedet og kabaretteatret nede i Storgata ble fast møtelokale og studentkro. På kort tid ble dette det sentrale møtestedet for oslostudentene, og var studentenes storstue helt frem til Chateau Neuf ble tatt i bruk i 1971. Bak disken stod fru Gundersen, den smørblide og trinne vertinnen, og tappet øl. Siden krigen hadde møtene hatt varierende oppslutning, men med fast ølservering på møtene ble det nytt liv i Studentersamfundet!

Sentral arena for politisk debatt

Det var her i Dovrehallen Samfundet igjen skulle få en rolle som sentral arena for politisk debatt. Debattene i Studentersamfundet stod påny i nær forbindelse med en bredere politisk offentlighet, og ble en til dels sentral del av denne offentligheten. De sentrale politikerne møtte til debatt i Samfundet og pressen refererte fra møtene. Møtene var velorganiserte og det ble lagt stort arbeid i å skaffe sentrale innledere. I Dovrehallen plasserte publikum seg på høyre eller venstre side av salen etter politisk standpunkt – men tonen var likevel gemyttlig mellom de to leirene.

Chateau Neuf

I 1971 kunne den store møtesalen i Studentersamfundets nye hus tas i bruk. Chateau Neuf var et resultat av en over 50 år lang dragkamp om å reise et bygg for Studentersamfundet som var stort nok og som tilfredsstilte tidens krav. En lang rekke tomteforslag og arkitektutkast ble forkastet før man til slutt så resultater. Chateau Neuf var et spektakulært bygg med sitt brutalistiske arkitektoniske uttrykk som arkitektene Kjell Lund og Nils Slaatto stod bak.

Grunntanken bak huset var at det skulle være arena for politiske debatter og massemøter. Med flere mindre møtesaler, områder hvor diskusjonene skulle fortsette blant tilhørerne og med Storsalen som selve hjertet i bygningen. Under de mest stormfulle møtene, som generalforsamlingene på 1970-tallet med flere tusen fremmøtte, ble selv Storsalen med sine 1400 plasser for liten.

Omslag til kampskriftet Chateau Neuf - et hus for monopolkapitalen eller studenter og ungdom i Oslo?

Kamporgan for m-l-bevegelsen

Fra siste del av 1960-årene fikk den venstreradikale studentbevegelsen gjennomslag i Oslos studentmiljø. Studentopprøret i Oslo ble ikke voldelig slik som i Frankrike og Tyskland, men den marxist-leninistiske studentbevegelsen kom til å prege Studentersamfundet gjennom1970-årene og første del av 1980-årene. Med Rød Front i styreposisjon nesten uavbrutt fra 1970 til 1986 ble Studentersamfundet totalt politisert og omdannet til et kamporgan for m-l-bevegelsen.

Upolitisk kulturhus

Etter at m-l-bevegelsen hadde gitt opp styreposisjonen, ble Studentersamfundet avpolitisert og var ikke lengre en arena for politisk meningsbrytning. I stedet skulle de sosiale sidene ved Studentersamfundet vektlegges. Etter en kort periode med konservativt styre, fikk Studentersamfundet upolitisk styre og ble en arena for et mangfold av interessegrupper. I 1999 ble Chateau Neuf nyåpnet, nå som oslostudentenes kulturhus.

Av Tor Ivar Hansen og Andreas Snildal
Publisert 11. okt. 2013 13:36 - Sist endret 23. okt. 2013 10:39