Episode 1, 1896-1897: Jakten på den nye tomten
Forfatter: Marianne Reusch
Året er 1896
Observatoriets direktør sitter på sitt kontor og skriver brev til Det akademiske kollegium. Her setter han ord på problemene som har blitt stadig tydeligere.
"Det har i de senere Aar gjentagne Gange været under Overveielse, om Observatoriet burde flyttes", skriver professor Geelmuyden til Kollegiet.
Ugunstige klimatiske forhold om vinteren og økt utbygging i området rundt Observatoriet var blant bekymringene. Kristiania var på denne tiden Europas raskest voksende hovedstad. Åpningen av den elektriske sporveien i Drammensveien to år tidligere skapte problemer for magnetiske observasjoner. Observatoriebygningen var på denne tiden over 60 år gammel. Anlegget var heller ikke lenger tidsmessig. I sum satte flere tungtveiende grunner fart i planene.
Geelmuyden skriver videre:
"Jeg har derfor i de senere Aar oftere søgt at finde et Punkt i Byens Omegn, hvortil en saadan Flytning hensigtsmæssig kunde ske."
Observatoriet til Ekeberg eller Vettakollen?
Geelmuyden hadde fire kandidater i kikkerten: Ekeberg, Vettakollen, Voksenåsen og Ullernåsen. Tomtepris, adkomst, og tilgang til vann var sentrale momenter i vurderingen. Avstanden fra Universitetet var det sentrale motargumentet for alle fire. Minst én time til fots hver vei for studenter og ansatte ville spise av viktig arbeidstid. Samtidig skjønte professoren hvilken vei utviklingen gikk. Utbygging av veier og forlengelse av den elektriske sporveien var på gang som lovende løsninger på reiseveien.
Utparselleringen rundt byen gikk i en rivende fart. Professor Geelmuyden forsto at det hastet å sikre en tomt for å komme eiendomsspekulantene i forkjøpet.
Løvenskiold tilbyr Ullernåsen
Eieren av Ullern gård, hoffsjef Herman Severin Løvenskiold, tilbød i januar 1897 universitetet å kjøpe Ullernåsens høyeste punkt sammen med 100 mål tomt. Prisen var kr. 500,- per mål. Den samme prisen var forhandlet frem fra Interessentskabet Holmenkollens Villabebyggelse som på denne tiden eide skogen rundt Voksenåsen. Sistnevnte ble vurdert å være en bedre deal: Tilgangen på vann var usikker på Ullernåsen. Og på Voksenåsen tilbød selgeren seg å anlegge nødvendig vei. Dette ble utslagsgivende.
Budsjettforhandlinger i ekspressfart
Så var det finansieringen. Stortinget måtte åpne pengesekken. Saken ble behandlet i ekspressfart. Geelmuydens forslag gikk via Det akademiske kollegium til Departementet og derfra til formelle signering hos Kong Oscar II. Den kongelige resolusjonen til Stortinget ble undertegnet på Stockholms slott 18. mars 1897:
"Hans Majestet herved indbyder Storthinget til at fatte saadan Beslutning:
Til Indkjøb af et Areal stort ca. 100 Maal af Voksenkollen til eventuel Opførelse af et Observatorium bevilges for Budgetterminen 1897-98 Kr. 45 000,-."
Stortinget bevilget straks pengene. Skjøtet ble undertegnet i juni 1897. Begivenhetene videre fulgte like raskt. Både Departementet og Det akademiske kollegium ønsket Geelmuydens råd i saken: Burde man straks gå i gang med å anlegge observatorium på den nye eiendommen?
Forberedelser til nytt observatorium
Professorens anbefaling var klar: Kommunikasjonsforholdene gjorde at det var for tidlig med byggearbeider. Det beste ville være først å få tegninger og overslag på omkostningene, slik at det kunne legges en helhetlig plan for bygninger og vitenskapelige instrumenter. Første skritt i forberedelsene var å gjøre en studiereise til andre ledende observatorier i utlandet. På reisen ville Geelmuyden ha med seg en arkitekt. I brev den 27. desember 1897 skriver han til det Akademiske kollegium:
"Ved Bygningen af et Observatorium forekommer visse Tag- og Kuppelkonstruktioner, som maa antages at ligge udenfor en Arkitekts almindelige Praxis, hvorhos der ved Fundamenteringen er særegne Hensyn at tage. Det vil derfor uden Tvivl ogsaa blive nødvendigt, at en Arkitekt sendes med. Best vil det antagelig være at han, ialfald under en del af Reisen, ledsager mig. Jeg tror her at burde tilføie, at ved et saadant Foretagende maa de æstetiske Hensyn nødvendigvis komme i sidste Række, og at det rimeligvis ville lette arbeidet med Tegninger og Overslag, om man kunde faa en Arkitekt med tilstrækkelig ingeniørmessig Uddannelse."
Til oppdraget hadde professor Geelmuyden allerede sett seg ut arkitekt Christian Fürst, av sine samtidige beskrevet som en sjeldent godt utdannet arkitekt med fremragende ingeniørferdigheter. Fürst hadde blant annet arbeidet ved det prestisjefylte prosjektet med oppføring av Riksdagsbygningen i Berlin. Han var akkurat den mannen Geelmuyden jaktet på for å skape byens nye landemerke, samtidig som forståelsen for kvalitetskrav og sikkerhet for de vitenskapelige instrumentene skulle være i førersetet.
Sensommeren 1898 la de to herrene ut på sin observatoriske dannelsesreise.
Gled deg til neste episode publiseres: Observatorieturneen i Amerika og Europa.