Artikler om Observatoriet

Observatoriets fasade med inngangsparti, tårn og sidefløyer.

Observatoriets første professor: Christopher Hansteen portrettert i 1852 (utsnitt). Kunstner: Johan Gørbitz. Foto og eier: UiOs Kunstsamling. 

Universitetets astronomiske observatorium ved Solli plass stod ferdig i 1833. Her finner du artikler om forskjellige sider ved Observatoriet.

 

Bibelen og salmeboka var dei vanlegaste bøkene i norske heimar på 1800-talet. Men kva for ei trykksak låg på bronseplassen? Universitetets almanakk.

Bildet kan inneholde: roing med vannscootere, vanntransport, båtliv, roing, åre.

I 1828 - 1830 foretok Christopher Hansteen (1784-1873) en vitenskapelig reise langt øst i Sibir for å finne en magnetisk pol. Brevene fra Sibirreisen gir et unikt innblikk i Russlands kultur og historie.

Bildet kan inneholde: eiendom, arkitektur, hus, bygning, hjem.

”Universitetets astronomiske Observatorium” fra 1833 er blant de eldste bygningene som ble oppført for universitetet. Her arbeidet professor Hansteen blant annet med observasjoner av stjernehimmel, kartverk, tidsangivelse og jordmagnetisme. Deler av arkitekt Grosch’ klassisistiske bygning var i seg selv et stort vitenskapelig instrument.

Loven om norsk normaltid ble vedtatt i 1894. Forskjellige lokaltider rundt i landet skulle erstattes med én nasjonal klokketid. Sammen med politikk, ny kommunikasjon og internasjonale behov spilte Observatoriet en sentral rolle i prosessen.

Universitetet lot i 1856 prege en minnemedalje for å markere professor Christopher Hansteens 50-årige embetsjubileum. Med dette ønsket Universitetet også å hedre seg selv.

Restaurering handler ikke nødvendigvis om å gjøre et bygg pent etter dagens smak, men å finne det originale uttrykket.