English version of this page

Mot null i Observatoriet

”Universitetets astronomiske Observatorium” fra 1833 er blant de eldste bygningene som ble oppført for universitetet. Her arbeidet professor Hansteen blant annet med observasjoner av stjernehimmel, kartverk, tidsangivelse og jordmagnetisme. Deler av arkitekt Grosch’ klassisistiske bygning var i seg selv et stort vitenskapelig instrument.

Observatoriet ble oppført på Solli, fjernt fra byens lys og med fri sikt i alle himmelretninger. Stortingsbevilgningen var knyttet til behovet den nye nasjonalstaten hadde for naturvitenskapelig forskning og utvikling. Christopher Hansteen (1784-1873) var en internasjonalt kjent vitenskapsmann med nasjonale forskningsoppgaver. Samtidig var han blant mange funksjoner også direktør for Norges Geografiske Oppmåling, redaktør for Almanakken og ansvarlig for standardisering av norske mål- og vektenheter. Observatoriet hadde en viktig symbolverdi for det nye Norge.

Bildet kan inneholde: lys, interiørdesign, tre, hall, gjennom.
Den såkalte rotunden i Observatoriet, fotografert etter restaurering. Fotograf: Hans Fredrik Asbjørnsen.

Tidstypisk klassisisme

Bygningens utforming er inspirert av tidens danske klassisisme. Danskfødte Christian Heinrich Grosch (1801-1865) hadde vært elev av den store arkitekten C. F. Hansen i København. Påvirkningen sees i Observatoriets kubiske bygningsvolumer, de glatte, pussede veggflatene og fraværet av ornamentikk. Huset ble tegnet i en T-form, bestående av en tverrfløy kronet av observasjonstårn og med en langfløy på baksiden. I langfløyen lå familien Hansteens bolig, hvor det ble avholdt kulturaftener med 1800-tallets største kunstnere.

Tverrfløyen utgjør hovedfasaden. Her ligger de viktigste observasjonsrommene. Bygningskroppen speiler seg symmetrisk rundt en dobbeltfløyet hoveddør. Hoveddøren er plassert i et svakt fremskutt midtparti. Veggflaten får liv av glatte pilastre (halvsøyler) og markerte bånd mellom etasjene. Vindusåpningene er satt rett inn i muren uten dekor rundt, mens inngangsdøren til boligdelen har en enkel omramming etter egyptiske forbilder.

Meridianrommet, det viktigste vitenskapelige rommet i Observatoriet. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.

Vitenskapens hus

Å gå inn hoveddøren til Observatoriet gir en uventet opplevelse. De besøkende kommer rett inn i en rotunde over to etasjer med galleri og kuppel. Vegger og tak er rikt dekorert med fargesterke ornamenter og figurer fra himmelens dyrekrets. Rotunden skulle gi et verdig inntrykk av vitenskapens hus, selv om bemalingen sannsynligvis ikke opprinnelig. Fra 1840-årene ble rommet også brukt til jordmagnetiske målinger.

Rotunden har to rom på hver side. De nærmeste rommene inneholdt store skap med instrumenter og bøker. De ytterste rommene på hver side hadde spesialfunksjoner. Meridianrommet var det viktigste av disse. I andre etasje hadde Hansteen flere instrumenter og et kontor. En trapp leder opp til tårnet med den store stjernekikkerten. En spalte i tårnhatten kan trekkes til side .Tårnhatten går på store tannhjul og kan dreies rundt for å gi fri sikt til himmellegemenes skiftende posisjoner.

Observatoriets tårn etter restaureringen. Foto: Hans Fredrik Asbjørnsen.

Skyvbare tak

Fakta om Universitetets astronomiske observatorium

Offisielt navn: Universitetets astronomiske observatorium
Bruksnavn: Observatoriet
Adresse: Observatoriegata 1
Arkitekt: Christian Heinrich Grosch
Byggear: Ferdigstilt 1833, innviet 1834
Stil: Empire

Funksjon:

Observatorium for blant annet astronomiske observasjoner, meteorologiske målinger og naturvitenskapelig forskning. Tverrfløyen er bygd som et stort vitenskapelig instrument, med skyve- og dreibare tak. Opprinnelig også åsted for virksomheten rundt det norske kartverket, geografiske oppmålinger, meteorologi og almanakken. Offisielt tidssignal ble gitt fra Observatoriets tak frem til 1923. Privatleilighet i egen fløy for professor Hansteen og hans familie.

Annet:

Det norske nullpunktet er markert i gulvet i Observatoriets meridianrom. Et av de viktigste bygningsminnene i Norge fra nyere tid. Observatoriet er den eldste monumentalbygningen oppført for universitetet som fortsatt står. Fredet.

Meridianrommet var konstruert for den såkalte meridiansirkelen, et imponerende instrument som ble brukt til å beregne Christianias plassering i lengde- og breddegrader. Hovedstadens nullmeridian er fremdeles markert i gulvet. For å kunne måle stjernenes avstand til gitte punkt på horisonten kunne taket skyves til side ved hjelp av trinser og vinsj. Korresponderende høye vinduer kunne skyves inn i veggene. Slik ble det skapt en bred spalte i rommet, skreddersydd for meridiansirkelens behov.

Et viktig hus for Norge

Observatoriebygningen er utgangspunktet for den norske naturvitenskapen. Gjennom Christopher Hansteens mangfoldige virksomhet ble det skapt grunnleggende kunnskap som var en forutsetning for dagens Norge. Christian Heinrich Grosch regnes i dag som en av landets viktigste arkitekter, og Observatoriet står i en særstilling blant hans bygninger. Samlet gir dette en unik sammenstilling av norsk vitenskaps- og arkitekturhistorie.

I 1934 hadde byens lys inntatt Solli. Observatoriet ble lagt ned og virksomheten flyttet til Blindern. Samtidig beveget astronomifaget seg bort fra de klassiske observasjonene og mot den såkalt teoretiske astrofysikken.

 
Av Bjørn Vidar Johansen
Publisert 25. okt. 2012 18:34 - Sist endret 9. apr. 2021 15:28