Christopher Hansteen og norsk mål og vekt

Professor Christopher Hansteen er et sentralt navn i vår vitenskapshistorie. Men få vet at han fikk innført et spesielt norsk mål- og vektsystem like etter løsrivelsen fra Danmark i 1814.

Norske loddnormaler fra 1832: 8, 2 og ½ pund, laget for å implementere loven av 1824. Foto: Leif Halbo

Av Leif Halbo

Det dansk-norske systemet for mål og vekt var etablert av astronom og matematiker Ole Rømer på slutten av 1600-tallet. Etter adskillelsen fra Danmark argumenterte Hansteen sterkt for at Norge trengte sitt eget målsystem. Argumentene var teknologisk fremskritt i måleteknikk, at de gamle målenormalene befant seg i København og at Norge burde demonstrere sin selvstendighet i forholdet til både Danmark og Sverige. Sverige ville binde unionen tettere sammen ved å innføre svensk mål- og vektsystem i Norge. Men Hansteen mente det norske systemet som var under arbeid var bedre og argumenterte med at det var ”mer naturlig at Sverige går over til norsk system”.

Utarbeidelsen av den nye loven for mål og vekt ble ledet av Hansteen. Stortinget ønsket at det nye systemet skulle være så likt det gamle som mulig så ”folket skulle forstyrres minst mulig”. Flere utenlandske målsystem ble vurdert som basis. Det dekadisk oppbygde metersystemet som ble dannet i Frankrike under revolusjonen, var allerede innført ved lov i Frankrike fra 1795. Det var altfor revolusjonerende for Hansteen og Stortinget. Kanskje ikke så rart - Napoleon ga opp selv og gikk tilbake til det tidligere systemet i 1812.

Sekundpendel basis for ny norsk fot

 

Christopher Hansteen. Maleri av Johan Gørbitz 1852. UiOs kunstsamling.

Hansteen publiserte en omfattende beskrivelse og argumenter for sitt forslag i ”Magazin for Naturvidenskaberne”. Det norske lengdemålet var definert med utgangspunkt i lengden av en pendel som hadde svingetid på nøyaktig ett sekund. Dette prinsippet var forkastet av Ole Rømer 135 år tidligere fordi det ikke var nøyaktig nok(!) Svingetiden avhenger nemlig også av tyngdeakselerasjonen, som varierer blant annet med breddegrad og høyde over havet.

Hansteens norske fot var lik ”12/38 av Længden af den enkelte Pendul der i 45 Graders nordlig Bredde, ved Havets Overflade i lufttomt Rum, gjøre een Svingning i een Secund af Middeltid.” Potten, enheten for volum, var definert slik: ”En Pot fylder fire og halvtredsindtyve Cubiktommers Rum”. Pundet var enheten for vekt. Handelspundet var definert som ”1/62 av Vægten af een norsk Cubikfod destileret og luftfrit Vand ved Vandets største Tæthed (4oC) i lufttomt Rum”. Bortsett fra at det nye systemet var knyttet til sekundpendelen, var det lite forskjellig fra det gamle. Den nye loven ble vedtatt 28. juni 1824.

Justervesenet blir født 1832

Oppsynskommisjonen som skulle iverksette loven ble også ledet av Hansteen. Justerforvaltningen som ble opprettet i 1832 var en viktig del av iverksettelsen. Den var delt i tre deler: Oppsynskommisjonen, et justerkontor i Christiania og lokale utsalg. Oppsynskommisjonen skulle føre tilsyn med justerkontoret, justere normalene hos de lokale utsalgene og gi råd til departementet og statsforvaltningen. Justerkontoret hadde ansvar for produksjon og kontroll av normaler og redskap for magistrater og politiet.

Metersystemet: dekadisk og enkelt

Utover 1800-tallet ble det et stadig sterkere ønske blant vestlige vitenskapsmenn og handelsfolk om et system for mål og vekt som var likt for alle land. Det metriske målsystem ble regnet som best egnet som universelt målesystem. Systemet var utarbeidet av Det Franske Vitenskapsakademi på 1790-tallet, og det var et forsøk på å skape orden i kaoset av ulike mål- og vektsystem i landet. Målet var å lage et system som var basert på et universelt naturmål, som kunne gjenskapes over alt.

Meteren var definert som 1/10 milliontedel av avstanden fra ekvator til Nordpolen. (Se Ken Alders fascinerende beskrivelse av oppmålingen.) I metersystemet var alle enheter inndelt etter titallsystem. Vektenheten var 1 gram, definert som mengden vann i en kube med side1/100-del av meteren, dvs. 1 kubikk-centimeter. Senere gikk man over til 1 kilogram (kg) = 1000 gram som vektenhet. Prototypen for meteren ble støpt av platina i 1799.

Ivrig motstander

De mange forskjellige mål- og vektsystemene som fantes, kompliserte internasjonal handel og på slutten av 1860-tallet gikk deler av handelsstanden inn for det metriske system. Diskusjonen gikk i Morgenbladet og Polyteknisk tidsskrift. De første årene var det hovedsakelig en vitenskapelig diskusjon, med liten forankring i folks hverdag. Den ivrigste motstanderen var Hansteen, som holdt på sitt system basert på sekundpendelen. Han mente det var nær sagt umulig for håndverkere, handelsmenn og vanlige folk å lære metersystemet. Støttespillerne argumenterte med at en overgang var nødvendig for å forenkle handel og for at Norge skulle kunne holde seg oppdatert i den vitenskapelige utviklingen i Europa, siden det meste av denne foregikk med metriske mål.

Metersystemet vinner

I 1872 var det bare Norge, Sverige, Danmark, Russland og Storbritannia i Europa som ikke hadde innført det metriske system. Odelstinget ba derfor Oppsynskommisjonen for mål og vekt om å utrede spørsmålet, men dette ble trenert, trolig fordi Hansteen fremdeles var medlem. Løsningen ble å nedsette en ny kommisjon i januar 1873. Den anbefalte enstemmig en rask omlegging.

Den nye kommisjonen understreket desimalsystemets enkelhet. Det gamle systemet var så komplisert at ”i sine Detallier neppe haves fuldstændig i Hukommelsen af nogen”. Det metriske system var derimot så enkelt at det ”i sin Helhed saavel hva Inddeling som Benævnelser angaar læres af Enhver paa nogle Minutter.” Kommisjonens anbefaling ble sendt til Oppsynskommisjonen 9. oktober 1873. Christopher Hansteen døde tidligere samme år, så hans kritikk var forstummet. Den 12. mai 1875 vedtok Stortinget ”Lov om metrisk Maal og Vægt”. 20. mai samme år ble den internasjonale ”Meterkonvensjonen” signert i Paris.

Meternormal fra 1840, eiet av Justervesenet. Sertifikatet i kassen forteller at normalen er kalibrert mot den første franske meterprototypen fra 1799. Da metersystemet ble endelig innført i Frankrike, sendte man en slik normal til ca 20 land som Frankrike hadde nær kontakt med, for å skape tillit til metersystemet. Foto: Leif Halbo

Ikke spesielt framsynt

Christopher Hansteen var drivkraften for å få innført et eget norsk målsystem frigjort fra nabolandene. Det hadde betydning for norsk selvfølelse. Han sørget også for et virkende system for å håndheve loven; det var av stor betydning for at den fungerte.

Når det gjaldt valg av det tekniske grunnlaget for målsystemet, kan vi neppe kalle ham særlig framsynt, i det han valgte lengdeenhet ut fra et prinsipp som var forkastet av andre land – av Danmark allerede 135 år tidligere - og Norge fikk et system som var like komplisert som før. Noe av ansvaret må tillegges Stortinget, som ba om minst mulige endringer, slik at gammelt utstyr fortsatt kunne brukes.

Justervesenet lever

Om Hansteens lov er blitt historie, er justerforvaltningen , dagens Justervesenet, levende og viktigere enn noen sinne. Med et globalt målsystem, internasjonal handel, industrisamarbeid og vitenskap, er det viktig å sikre at en meter er en meter over alt, at en norskprodusert bildel passer i en japansk bil, at en kilo kjøtt veier en kilo og en liter bensin er en liter på alle bensinstasjoner. Dette er Justervesenet ansvar i Norge.

Og meteren selv? Den lever som kjent i beste velgående. Men nå er definisjonen slik: ”En meter er den distanse lyset går i vakuum på nøyaktig 1/299 792 458-del av et sekund”. Hvordan det måles, er en annen historie.

Kilder

  • Justering: Måleteknisk kontroll og godkjenning av at et instrument viser korrekt innenfor gitte grenser.
  • Alder, K.: The measure of all things. The seven-year odyssey that transformed the world, Abacus, New York 2004.
  • Halbo, L.: Mål, vekt og norsk selvstendighet, Kronikk i Aftenposten 21. juni 2005.
  • Hansteen, Chr.: Udkast til et paa Naturen grundet Maal- og Vægt-System for Norge, Magazin for Naturvidenskaberne, nr. 4, 1823, s. 163.
  • Hutchison, R.: Fra mangfold til enhet – Justervesenet og historien om mål og vekt i Norge, Justervesenet, 2006.
  • Karlsen, A. M.: Innføringen av det metriske systemet i Norge, Volund 2001, Norsk teknisk museum.
  • Morgenbladet, 10. mai 1860, 5. desember 1862, 7. mai 1863, 30. mai 1863.
  • Seip, J. A.: Ole Jacob Broch og hans samtid. Gyldendal, Oslo 1971.
Emneord: [] Av Leif Halbo, tidligere Justervesenet og Universitetet i Oslo
Publisert 25. okt. 2012 18:55 - Sist endret 25. apr. 2016 18:49