Universitetsidretten

I dag har vi to store idrettsforeninger ved Universitetet i Oslo: Oslostudentenes Idrettsklubb (OSI) og Bedriftsidrettslaget ved Universitetet i Oslo (UiOBIL). Utviklingslinjen til OSI er lang og kronglete, som en bred flod dannet av mange tilstøtende små bekker og elver.

Fekteklubben stiller opp ved ribbeveggen i gymnastikkbygningen. Bildet ser ut til å være fra siste halvdel av 1930-tallet, og vi kan telle tre kvinner. Ukjent fotograf

Av Anne-Mette Vibe

Det hele begynte 16. september 1882 da Norske Studenters Gymnastik- og Fegteforening ble stiftet. I foreningens beretning fra 1916 kan vi på side 15 lese følgende oppfordring: ”Den akademiske ungdom bør hos os, som den er i Sverige, være foregangsmænd i al ædel idræt. Enhver student kan baade ved sit eksempel og ved sit arbeide bidra til at kjæmpe idrætssaken frem til den plads, som den fortjener i vort samfund, og alle studenter bør derfor melde sig ind i gymnastik- og fegteforeningen og delta i dens øvelser. Man vil ha utbytte av det for hele livet, og derigjennem har studenterne en pligt ikke mindst mot sig selv til at ta del i al den rationelt drevne og helsebringende idræt, som de kan.”

Florett damer

Som navnet antyder, var aktivitetene fekting og gymnastikk, og fektegruppen hadde i all fall ett kvinnelig medlem. I 1926 oppdaget tegner Ingerid Bugge den organiserte fekteundervisningen. ”Her svevet den gode kameratslige ånd over salen” fortalte hun senere, og kvitterte for tilliten ved å vinne klassen Florett damer i det nasjonale fektestevne i 1929 og 1931.

De kvinnelige idrettsforeningene

Gymnastikkpartiene var nok bare for menn. Derfor fant noen driftige sjeler det nødvendig å starte gymnastikkpartier for damer allerede i 1896. Dette ble forløperen til Kvindelige Studenters Gymnastikforening som startet i 1918.
Det skulle gå over åtti år før studentene i Oslo fikk felles organisering for kvinner og menn. Kvindelige Studenters Skiklub startet i 1912 og gymnastikkforeningen skiftet navn til Kvinnelige Studenters Idrettsklubb (KSI) i 1930. Disse foreningene gikk sammen i 1936 og bevarte navnet KSI helt fram til 1980-tallet. Det var unikt på landsbasis at det eksisterte en ren idrettsforening for kvinner så lenge, og aktivitetene som kunne velges var etter hvert mange: gymnastikk, turn, ski, friidrett, tennis, svømming, orientering, håndball, fekting, fridans/jazzballett, badminton, basketball, volleyball, fjellsport og judo.
Den etter hvert store elva som skulle bli KSI, er ganske enkel med bare få tilstøtende bekker. Mannlige studenters idrettsorganisering er adskillig mer kronglete.

Studenternes Idrætsklub

Vi går tilbake til lørdag 21. november 1914 i Studenternes gymnastikksal. Det første midlertidige styret for Studenternes Idrætsklub i Kristiania ble valgt og klubben hadde allerede samme dag omkring 50 medlemmer. Foreningens hovedoppgave var å skaffe studentene den nødvendige mosjon gjennom friidrettstrening og konkurranser. Senere ble aktivitetslisten utvidet med skiidrett og orientering. Det var også i denne klubbens tid at den første studenterhytta i Nordmarka hadde kranselag, nærmere bestemt desember i 1929. De kvinnelige studentene hadde hatt sin første hytte, ”Husæter” på Kollerudåsen i Bærum, allerede fra 1920.

Sammenslåing til Studenternes Idrettsforening

I løpet av 1920-årene hadde det i Norge vokst fram et skille mellom ”borgerlig idrett” og ”arbeideridrett”. Ryktene gikk om at det var krefter i gang for å danne en tredje studentidrettsklubb for mannlige studenter som skulle slutte seg til arbeideridretten. OSIs jubileumsberetning fra 1957 mener at dette, sammen med de etter hvert sparsomme midlene og vanskelige treningsforholdene, var årsak til at de to mannlige foreningene sluttet seg sammen i Studenternes Idrettsforening (SI) i 1937. Etter få år hadde foreningen disse idrettene på programmet: fekting, friidrett, gymnastikk og turn, skiidrett, svømming, og orientering.

Krigsdagene

Krigen kom, og det legale styre i Norges Idrettsforbund ble avsatt. Som resultat av dette besluttet SIs styre å legge all vekt på det interne klubbliv. Styret nektet blant annet å arrangere studentmesterskap på ski, og dette var en av grunnene til at styret ble avsatt og foreningen ”overtatt” av andre ganske tidlig i krigens dager.

Oslo-Studentenes Idrettslag

Etter krigen ble det gamle foreningslivet gjenopptatt. I 1946 fikk SI tilsig av tre andre mannlige studentidrettsforeninger, og disse fire skapte det idrettslaget som fortsatt heter omtrent det samme: Oslo-Studentenes Idrettslag. Blindernstudentenes Sportsklubb var stiftet i 1925 og brakte med seg blant annet tennis og fotball. Idrettsgruppen ved Norges Veterinærhøgskole ble innviet i 1936. Til tross for at det var en liten gruppe deltok de regelmessig i nordiske konkurranser i friidrett, orientering og fotball. Odontologisk Idrettslag var den tredje av disse småforeningene, startet i 1937 og med tilskudd av idretter som skyting og håndball.

SiO og bedriftsidrett

I 1970 kom to nyskapninger på Universitetet i Oslo. Man opprettet en egen idrettsadministrativ avdeling under Studentsamskipnaden, etter sigende til store protester fra studentidrettsklubbene som mente de kunne administrere seg selv. Et bedriftsidrettslag ble stiftet i november samme år. Navnet var, den gang som nå, Bedriftsidrettslaget ved Universitetet i Oslo og var for begge kjønn.

Kvinner og menn sammen i Universitetets idrettsklubb

Nummer 3450 Lars Lørdahl svetter for Universitetsbibliotekets lag på Holmenkollstafetten 2010. Foto: Anita Pedersen Lørdahl

Studentidrettslagene var fortsatt kjønnsdelt. På åttitallet begynte tankene om sammenslåing å skyte fart. De ivrigste pådriverne kom fra orienteringsmiljøet i KSI og hyttestyret i OSI. I november 1983 ble det endelig vedtatt å slå de to gruppene sammen, og etter lange diskusjoner ble navnet Universitetets Idrettsklubb (UIK). På den tiden hadde aktivitetstilbudet økt i takt med nye idretter i samfunnet, og det samlete tilbud var: Badminton, basket, boksing, bordtennis, bowling, fekting, fjellgruppa, fotball, friidrett, håndball, judo, karate, orientering, padling, ski, svømming, sykkel, tennis, turn, vektløfting og volleyball. I 1988 ble navnet endret til Oslo Studentenes Idrettklubb, og det fikk sin endelige skrivemåte - Oslostudentenes Idrettsklubb - i 2005. 

Bedriftsidretten sterkere fotfeste

Når det i denne framstillingen er lagt så stor vekt på studentklubbenes historie, er det fordi den langt yngre bedriftsidretten ved universitetet har reist seg på skuldrene til studentidretten. Lenge etter at bedriftsidrettslaget ble startet i 1970, fortsatte ansatte ved universitetet i Oslo å representere KSI eller OSI. Bedriftsidretten i Norge fikk organisatorisk tyngde først i 1957 da Norges Mosjons- og Bedriftsidrettsforbund ble stiftet. De seneste tiår har bedriftsidrettslaget vokst seg sterkere og sterkere, og med Sykle til jobben aksjonen, samt egen sykkeldag og egen skidag, får dette laget stadig sterkere fotfeste hos de ansatte. Men det er en annen historie.

Kilder

  • Bakke, Marit. Kvinnelige studenters idrettsklubb : 1896 – 75 – 1971. Oslo: Klubben 1971
  • Kvinnelige studenters idrettsklubb: kvinnelig studentidrett gjennom 40 år: 1896-1936. Oslo 1936
  • Kvinnelige studenters idrettsklubb: 1896 – 1946. Oslo 1946
  • Kvinnelige studenters idrettsklubb: 60 år, 1896 – 1956. Red: Kate Eitzen og Johs. Leine. Oslo: Klubben 1956
  • Oslo-studentenes idrettslag 75 år. Red: Dagfinn Føllesdal og Even S. Engelstad. Oslo: Laget 1957
  • Studentenes idrettsforening: jubileumsnummer: 1914 - 21. november 1939. Oslo: Foreningen 1939
  • Norske studenters gymnastik- og fekteforening: stiftet 16. september 1882. Kristiania: Foreningen, 1916
  • Studentenes idrettsklubb: jubileumsnummer: november 1934. Redaktør: Knut Møyen. Oslo: Klubben, 1934
  • Studentidrett: meldingsblad for Kvinnelige studenters idrettsklubb, Oslo-studentenes idrettslag, Idrettsavdelingen ved Studentsamskipnaden. 1983-1984
  • Vigander, Haakon. Norske studenters gymnastikk- og fekteforening: 1882-1932. Oslo: Foreningen, 1932
 
 
Av Anne-Mette Vibe
Publisert 25. okt. 2012 18:49 - Sist endret 25. sep. 2018 11:00