Maxis! Studenterrevyen 1909

I 1909-10 gikk Det Norske Studentersamfunds revy for fulle hus i hovedstaden og langs kysten av Sør-Norge. Stykket tar utgangspunkt i den nyutdannede juristen Sven Rasks opplevelser i Studenterlunden - etter en fuktig aften…

Stortingssuppelant Ola Grautland diskuterer med Rask. Foto: Eivind Enger.

Av Siv Falang Gravem

”Maxis!” var en revy i tre akter, skrevet av ”5 masqués”, et pseudonym som blant annet skjulte teatersjefen, overrettssakfører Adam Hiorth. Stykket ble først satt opp på Tivoli i Klingenberggata, Kristiania (Oslo) sentrum, i desember 1909. Dette ble fulgt opp med ytterligere forestillinger utover vinteren og en kystturne på sensommeren 1910. Stykket var en stor suksess. En av musikerne mente å huske at revyen gikk for 30 fulle hus bare i Tivoli. Deler av overskuddet ble brukt til fest, men studentene støttet også gode formål. Inntektene fra en av oppsetningene - 520, 91 kroner - ble i sin helhet gitt til Foreningen til fattige Børns Beklædning. Inntektene kom ikke bare fra billettene. Det ble også trykket opp små kort med bilder av karakterene og utvalgte situasjoner fra revyen, og disse ble solgt for 15 øre per stykk i teatersalongen og ellers i byen.

Kystturné med dampbåt

Turneen ble planlagt for å skaffe penger til en noe slunken teaterkasse. Men en turné krevde også investering. Blant annet ble det leid inn en dampbåt til å frakte teatertroppens 33 medlemmer nedover kysten. I tillegg kom utgifter til plakater og annonser. Teatersjefen søkte om garanti fra Studentersamfundet, men fikk svar tilbake fra økonomiutvalget at noe slikt ikke kom på tale. Turneen ble likevel gjennomført, med forestillinger i ni byer langs kysten fra Drammen til Bergen.

Fantasiens gudinde, ringens herre

Stykket åpner med at cand.jur. Sven Rask og hans fire venner stud.real, stud.med., stud.filol. og stud.teol. vandrer i Studenterlunden og diskuterer hva som er den største makt i verden. Realisten hevdet det var penger. Teologen holdt på kjærlighet - til nesten, naturligvis. Medisineren foreslo vitenskapen, mens filologen mente det måtte være uvitenskapen siden det var den de alle skulle leve av i framtiden; læreren, legen og de andre akademikerne. Men juristen mente det måtte være fantasien, fordi den ved sin skapende kraft forgyller livet. Rasks studentvenner rusler så hjem, mens han selv sovner på en benk. Da kommer Fantasiens gudinde og gir ham en magisk ring. Som ringens herre kan Rask kommandere alt og alle, i nåtid, fortid eller framtid, til å gjøre som han vil ved å løfte ringen og si ”Maxis!” ”Maxis” er en gammel tysk dressurkommando og betyr ”Gjør som jeg sier!”.

Besøket fra framtiden

Fru professor-fanejunker Sterky og hennes mann. Foto: Eivind Enger.

Rask tok umiddelbart ringen i bruk. Det første han ønsket å vite var hvordan det går med studentene når forsvarsminister Lowzows fremtidsdrømmer for forsvaret blir realisert. Han får straks svar i form av Fru professor-fanejunker Sterky fra 1995. Sterky er framtidens professor ved Det Kongelige Frederiks Universitet (dagens Universitetet i Oslo) og underviser i rosemaling og kulturhistorie. Studentene har blitt militærstudenter som marsjerer etter Sterkys takt og er like mye soldater som studenter. Studentene synger fortsatt, men bare salmer av Blix eller gilde stubbar af Hovden. Ordet ”vin” har over alt blitt byttet ut med selters, og hester finnes bare utstoppet på museum.

Stemmerett og kvinnesak

I klassisk revystil harselerer stykket med viktige politiske saker i sin samtid. Rask spør Sterky hvordan det har gått med sentrale spørsmål som innføringen av stemmerett for kvinner og de Castbergske barnelover. Barnelovene hadde ført til at familien som enhet hadde gått i oppløsning, og at alle etternavn var blitt avskaffet. Den maskuline Fru Sterky selv og hennes mann, som er oldfrue på et luftsanatorium, tjener som eksempel på hvor galt det kunne gå hvis kvinner ble for uavhengige og likestilte. En annen artig spådom er at det i framtiden skulle finnes luftdrosjer og ”traadløs lommetelefon”.

Til Soria Moria i luftdrosje

For å minne Sterky på hva som hadde gått tapt i framtidens samfunn får Rask hjelp fra syngende studentvenner, løitnant Løvenprupp med frue til hest (til militærstudentenes store skrekk), samt Tyrihans, ettersom også eventyr hadde forsvunnet i framtiden. Da Tyrihans kunne fortelle at kongen i eventyret hans hadde lovet prinsessen og halve kongeriket til den som kunne få det trehodete trollet til å le, rekvirerete Rask prompte en luftdrosje og dro i vei østenfor sol og vestenfor måne.

Prinsesse vunnet med grammofon

Vel framme ved Soria Moria slott prøver Rask å få trollet til å le ved hjelp av sine venner probenreter Petter Smart, stortingssuppleant Ola Grautland og en reporter. Til slutt lurer han trollet til å tro at hans bestefar var inne i en grammofonkasse. Trollet hadde aldri sett en grammofon før, og når Rask sveivet den i gang slik at den lagde lyd, fikk hele hoffet latterkrampe og dermed vant Rask prinsessen.

Rask går for langt

Prinsessen og kongen i eventyret. Foto: Eivind Enger.

Prinsessen vil imidlertid gifte seg med Tyrihans. Ettersom Rask egentlig ikke vil ha prinsessen heller, forsøker han å komme seg ut av situasjonen. Han begynner å bruke ringen til å få alle til å gjøre ting de ikke vil, blant annet får han kongen til å inngå forlovelse med Rasks gamle hybelvertinne. Kongen blir etter hvert mektig lei av sin blivende svigersønn og søker hjelp hos Fantasiens gudinde. Fantasiens gudinde lurer Rask til å gi fra seg ringen ved å danse en forførerisk wienervals og det hele ender med at Rask faller ut av himmelen og kanskje like til helvetet.

Revyen inneholdt en rekke små spark i retning av målsak og professorer, men publikum lot seg provosere av noe annet. En anonym tilskuer sendte et brev til teatersjef Adam Hiort hvor han - eller hun - ba om at Rask ikke måtte bruke ordene ”treenigheten” og ”trefoldigheten” når han henvendte seg til det trehodete trollet i Soria Moria slott. Han mente stykket inneholdt nok av vittigheter til at disse kunne fjernes uten av noen ville føle savn. Tilskueren erklærte seg som gammeldags, dog ingen ”filister”, men at formuleringen gjorde ham og flere pinlig berørt, ”hvorfor gjøre ondt når det kan unngaaes?” Om oppfordringen ble tatt til følge? Det vites ikke.

Kilder

  • Det norske studentersamfunds arkiv, Riksarkivet, PA-1322, Gb – Teateret, boks 9.
  • Manus, artikler, brev, program.

Bilder fra revyen:

Maxis! Karakterene fra studenterrevyen 1909
Fru professor-fanejunker Sterkys vise
Hvem vi er?
Jo, hør her:
Vi er Norges fremtidshær.
Sterk i haand,
Klar i aand,
Altid rede at go on!
Et prod    ukt
Stolt og smukt
Av hr. Lowzows tankeflukt
For vor fri-
Het er vi
Den bedste garanti.
Teolog,
Filolog,
Grip dit sværd, og luk din bog!
Realist,
Og jurist,
Fot i bakken, stræk din vrist!
Hver stud med
Paa geled!
Brystet op og maven ned
Uforsagt
Frem i takt.
Ret! (Staa still!) Giv agt!

Refræng:
Minervas søn
Av begge køn
Energisk dyrke skal
Sit krigerkald.
Og derfor maa
Dis (ci) plinen paa
”Det norske Frederiks”
Bli stram og striks!

I vor hær
Kvinden er
Selvsagt med som militær
Hærens gross
Det er oss
Vi vil – fanden ta mig – slaas!
Tror en mand,
At han kan
Bedre kæmpe for sit land,
Finds der lel
Av forskjel
Blot en bagatel!

Kvindetrop
Stil deg opp!
Stram din martialske krop!
Ryggen rak,
Benet strak,
Ind med det parti der bak!
Smelder det,
Gjelder det
At forsvare landets ret
Vil hver mø

- pinedø!-
Seire eller dø!

Refræng:
Minervas søn
Av begge køn
Energisk dyrke skal
Sit krigerkald.
Og derfor maa
Dis (ci) plinen paa
”Det norske Frederiks”
Bli stram og striks!

 
Av Siv Falang Gravem
Publisert 25. okt. 2012 18:48 - Sist endret 10. des. 2012 14:10