Forfatter: Meriem Boulaziz
Ryghs inngang i arkeologien skjedde samtidig som det ble gjort store utviklinger i arkeologifeltet andre steder i Skandinavia. Typologi, som er en relativ dateringsmetode, gjorde det mulig å plassere kulturelle gjenstander fra en periode uten skriftlige kilder inn i en kronologi.
Arkeologiens løsrivelse fra historiefaget
Danske arkeologer utviklet det som kalles for treperiodesystemet. Her ble arkeologiske gjenstander organisert etter type materiale de er laget av som førte til at man fikk periodeinndelingen steinalder, bronsealder og jernalder. Treperiodesystemet la til rette for at arkeologien som vitenskap kunne løsrive seg fra historie som fagdisiplin og man kunne studere fortiden uten å måtte være avhengig av skriftlige kilder. Den norske historikeren og filologen, Rudolf Keyser, som var bestyrer for Oldsakssamlingen i Kristiania frem til 1862, gjennomførte det massive arbeidet med å dele inn alle norske funn i steinalder, bronsealder og jernalder. Arbeidet som Keyser gjorde tilrettela for det arbeidet Oluf Rygh skulle gjøre i senere tid.
Nordens første professor i nordisk arkeologi
Oluf Rygh tok over som bestyrer for Universitetets Oldsakssamlingen i 1862. Rundt samme tid som han tok over denne stillingen, fikk Rygh også et historieprofessorat ved Det Kongelige Frederiks Universitet, i dag Universitetet i Oslo. På grunn av den store arbeidsmengden som befant seg ved Universitetets Oldsakssamling, foreslo Rygh i 1871 at hans stilling skulle gjøres om til et professorat i arkeologi, dog uten forelesningsplikt. Han var fremdeles under den oppfatning av at arkeologi var en hjelpevitenskap til historiefaget. Hans kollegaer og Stortinget var uenige i dette, og ga Rygh stillingen som professor i arkeologi med forelesningsplikt i 1875. Dermed ble Oluf Rygh Norges, og Nordens, første professor i nordisk arkeologi.
En hardtarbeidende mann
Rygh ble beskrevet som en nøysom, nøktern og hardtarbeidende mann. Han skaffet seg en fullstendig oversikt over alt arkeologiske materiale og skal ha katalogisert rundt 15 000 gjenstander i sin tid. Han drev med egen utgravingsvirksomhet og gravde ut blant annet et vikingskip ved Tune i Fredrikstad. I tillegg publiserte han en rekke verk gjennom sin livstid. Det mest kjente innenfor arkeologifeltet er plansjeverket Norske Oldsager som ble publisert i årene 1881-85.
Samarbeid med riksantikvaren og Fortidsminneforeningen
Man kan dog ikke diskutere Ryghs arbeid uten å trekke inn arkeologen og Norges første riksantikvar, Nicolay Nicolaysen og Foreningen til Norske Fortidsmindesmærkers Bevaring (i dag Fortidsminneforeningen). Nicolaysen fikk statsstøtte til å grave ut og forvalte arkeologisk materiale i Norge. I 43 år drev Nicolaysen med omfattende utgravingsarbeid. Dette ledet til et naturlig samarbeid mellom Rygh og Nicolaysen. Mye av det materiale som Nicolaysen gravde ut endte i Universitetets Oldsakssamling og i Ryghs verk Norske Oldsager. Oldsakssamlingen økte voldsomt i takt med arkeologifagets vitenskapelige framskritt. Dette bidro til en økende arbeidsmengde innenfor konservering, katalogisering, museumsarbeid og vitenskapelig forskning. Lokalene som museet disponerte i Domus Academica ved Karl Johans gate var begrenset i størrelse. Det var ikke unaturlig at en diskusjon om en egen museumsbygning etter hvert ble startet av både Rygh og Nicolaysen.
«Alt under den forberedende planleggelse av Universitetet var det forutsatt at det måtte skapes vitenskapelige samlinger som et ledd i høyskolens utstyr for studier og undervisning, og de første skritt i den retning ble gjort snart etter at Universitetet ble satt i virksomhet. Ut fra denne beskjedne begynnelse vokste så til de nå anselige statsinstitusjoner, våre riksmuseer for naturhistoriske fag, og de historiske med etnografi i Historisk Museum på Tullinløkka.»
Haakon Shetelig i Norske museers historie (1944), s. 32.
En ny museumsbygning realiseres
Allerede i 1863 var det diskusjon om et nytt museumsanlegg i tilknytning til Oldsakssamlingen. Dette var i startfasen av Nicolaysens store utgravingsvirksomhet og flere år før den mest skrikende plassmangelen ble en realitet for Universitetets Oldsakssamling. Likevel skulle det ta 40 år før en felles museumsbygning for etnografiske gjenstander, Oldsakssamlingen og myntkabinettet stod ferdig på Tullinløkka. Prosessen rundt byggingen av museet var preget av mange diskusjoner, utredninger og ikke minst mye frustrasjon. Samtidig vokste samlingene og plassmangelen ble mer og mer kritisk. Rygh spilte selv en viktig rolle i startfasen av utviklingen av museet. Siden han døde i 1899 fikk han ikke vært vitne til ferdigstillingen av Historisk museum på Tullinløkka. Det stod ferdig i 1902. To år seinere åpnet dørene for publikum.
Bedre arbeidsvilkår og ny kulturminnelovgivning
Betydningen museet hadde for det videre arkeologiske arbeidet var likevel omfattende. Det ble bedre arbeidsvilkår for det vitenskapelige arbeidet og man kunne vise frem gjenstandene som befant seg i museets magasiner til publikum. Samtidig som et museum for Universitetets Oldsakssamling begynte å bli en realitet, var det også igangsatt en jobb med å sikre kulturminners beskyttelse i loven. I 1897 ble det fremmet et forslag til «Lov om Bevaring af Mindesmerker fra Fortiden» for Stortinget. Dette forslaget innebar at grunneier ikke hadde råderett over det materiale som måtte ligge i deres eiendom. Rygh og Nicolaysen var blant dem som gikk imot et slikt forslag. Likevel, ble det, etter Ryghs død, vedtatt i Stortinget den første loven om fredning av kulturminner i 1905.
Slutten av en oppbyggingsfase
Et ferdigstilt museum på Tullinløkka med rom for forskning, konservering og formidling, samt en lov som skulle beskytte kulturminner kan stå som slutten på oppbyggingsfasen til arkeologien som eget fagfelt. Ryghs arbeid som arkeolog og museumsmann spilte en stor rolle for hvordan oppbyggingsfasen utspilte seg. Nordisk arkeologi ble til en egen kunnskapsdisiplin med et avgrenset kunnskapsområde og samfunnsfelt.
Norske Oldsager var et praktverk som fikk stor betydning for arkeologisk forskning og formidling. Se et utvalg av illustrasjonene her!
