Historisk omvisning - i museene på Tøyen

  • 6. apr. 2020

    Zoologisk museum stod ferdig i 1908. Museet ble oppført på universitetets eiendom, nord for det som den gang var øvre del av Botanisk hage. Arkitekt var universitetets senere bygningsinspektør, Holger Sinding-Larsen. Vi ser på bildet at Geologisk museum skimtes i bakgrunnen. Det var ferdig i 1917. Er vi rundt 1920? Bli med en kort tur inn i "Zoologen", før vi går videre til "Geologen"...

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert.

  • 6. apr. 2020

    I Zoologisk museum tas vi imot av en noe slukøret skogens konge - med familie. Interiøret er tegnet av Sinding-Larsen, inkludert de vakre lysekronene i jugendstil. Zoologisk museum var ett av de første museene i Norge, sannsynligvis det aller første, som var bygd med tanke på å skille mellom utstillingssamlinger, studiesamlinger og forskningssamlinger. Det var moderne laboratorier, undervisningsrom og magasiner i bygningen. 

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert.

  • 6. apr. 2020

    På galleriet over utstillingssalene i 1. etasje beskuer vi studiesamlingen. Her kan forskere, studenter og spesielt interesserte studere et stort materiale. I denne delen av galleriet er det preparater som oppbevares på glass. Kjenner vi en spesiell lukt?

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert.

  • 6. apr. 2020

    Inn i fremtiden! Preparatene på galleriet består, men Sinding-Larsens smijernsrekkverk er dekket av hvitmalte plater. Lysekronene er fjernet til fordel for kulelamper, og det har kommet til nye montre nede på gulvet i salen. Er vi rundt 1960?

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert. 

  • 6. apr. 2020

    10-20 videre fram i tid: Museet er fullstendig modernisert, med nye rominndelinger og nye utstillinger. Her er vi i Systematisk sal. 

    Foto: Postkort/Husmo-foto/MUV. Udatert. 

  • 6. apr. 2020

    Tilbake i tid! På vei ut av bygninger tar vi en avstikker til den lille altanen ved personaltrappen. Her er det fin utsikt over byen. Der sitter fotograf og tegner Johanne Nitter, kledd i hvitt. Hun har med seg en kollega fra nabobygningen, Geologisk museum. Er det preparant Lily Monsen?  

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert. 

     

  • 6. apr. 2020

    Vi får også komme inn på bestyrer Alf Vollebæks kontor for å se utsikten mot Sofienberg og Grünerløkka. Her er det mange fabrikkpiper som stikker opp over hustakene. 

    Foto: Alf Vollebæk/MUV. 1925-1935. 

     

  • 6. apr. 2020

    Fra Vollebæks kontor ser vi også ned mot Trondheimsveien. Botanisk hage går helt ned til portstuene, de eldste bygningene til universitetet som fortsatt står. Hagens driftsområde går ned til baksiden av trehusene som ligger langs Trondheimsveien. 

    Foto: Alf Vollebæk/MUV. 1925-1935.

  • 6. apr. 2020

    Til Geologisk museum! Museet stod ferdig i 1917 og åpnet dørene for publikum tre år seinere. Sinding-Larsen var arkitekt. Som med Zoologisk museum er tanket at bygningen etter hvert skal bli dobbelt så lang. Det staselige hovedtrapperommet i nordenden blir da liggende på midten. Hadde vi kunnet se inn i fremtiden, ville vi visst at det ikke kom til å skje! Istedet møter vi paleontologen Anatatol Heintz og tegner Lill Thorbjørnsen som maler skjelettet til dinosauren iguanadon på veggen. 

    Foto: Ukjent/MUV. Datering: 1931. 

  • 6. apr. 2020

    Dekorasjonen på motsatt vegg er ferdig. Lill Thorbjørnsen beundrer resultatet. Til venstre, foran det store trappevinduet, ser vi den store lysekronen tegnet av Holger Sinding-Larsen. Arkitekten brukte samme design her som i Zoologisk museum. 

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert (1931?).

  • 6. apr. 2020

    Neste trinn er å bygge opp et Iguanadon-skjelett i fysisk form i trappløpet. Paleontolog Anatol Heintz til venstre, deretter preparant Sveen og vaktmester Ingebrigtsen. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1932. 

  • 6. apr. 2020

    Iguanadon møter museets publikum. På veggene ser vi avstøpninger av fossiler og forklarende tegninger. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1932?

     

  • 6. apr. 2020

    Vi kommer opp den store hovedtrappen og inn i den vakre paleontologiske salen til Paleontologisk museum i 2. etasje. Det er ett av de to universitetsmuseene som holder til i bygningen Geologisk museum. Også her er alt interiøret tegnet av Holger Sinding-Larsen og utført med den beste håndverkskvalitet. Prinsippet med å skille ulike deler av samlingen eller ulike museumsfunksjoner er videreført fra Zoologisk museum. Det gjenspeiles i bygningens plan og interiør. Her har salene i 2. etasje har gallerier forbeholdt studie- og vitenskapelige samlinger. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1920-1929.

     

  • 6. apr. 2020

    Paleontologisk sal. Bakerst sees en oppstilling av mammuttenner. Podiene midt på gulvet har innebygd lagringsplass for samlingene. Det har også alle montrene. Tanken er at deler av samlingene skal oppbevares tematisk, i tråd med inndelingen av utstillingene. Derfor ligger det fossiler eller annet materiale i skuffer som er nøysommelig felt inn i montersoklene og skjult bak nesten usynlige dører. Ved omvisninger og undervisning er det enkelt å åpne dørene og trekke ut skuffene for å vise fram flere av eksemplarene i samlingene. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1920-1929.

  • 6. apr. 2020

    Helt lyse vegger og himlinger uten dekor står i kontrast til det polerte, mørke treverket i montre, brystninger og dører. Enkle trekninger eller profiler i pussen gir liv til betongen i etasjeskillet. Her er også enden av den bærende jernbjelken benyttet som dekorativt element.  Treverket er behandlet i syv omganger etter nøye instrukser fra Sinding-Larsen.

    Foto: Ukjent/MUV. 1920-1929.

  • 6. apr. 2020

    I veggmontrene er fosiller, skjeletter og andre deler av samlingen montert på sokler, hyller eller rett på bakveggen. Foto, tegninger og andre illustrasjoner er en viktig del av formidlingsgrepene. Det er også håndskrevne tekster og merkelapper.

    Foto: Ukjent/MUV. 1920-1929. 

  • 6. apr. 2020

    Oppe på galleriet over salen ser Anatol Heintz på samlingen. Noe ligger innpakket i avispapir, mens det meste er plassert i små esker av papp. For å spare penger i innredningen har skapene som står på gulvet blitt med fra de tidligere museumslokalene i Domus Media på Universitetsplassen. 

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert. 

  • 6. apr. 2020

    Vi går inn i Mineralsalen, på samme plan som Paleontologisk sal. Nå er vi inne i Mineralogisk-geologisk museum. Her ser vi de kraftige dragerne som holder oppe etasjeskillet i betong. På galleriet over oss er det lagret tunge ting - bergarter! I montrene ser vi deler av museets flotte mineralsamling. Her går det også an å slå seg ned på innebygde sitteplasser, i tilfelle et anfall av museumstretthet.

    Foto: Ukjent/MUV. 1920-1929. 

  • 6. apr. 2020

    Løsningen med gallerier for studiesamlinger er videreført i Mineralsalen. Lyset strømmer inn gjennom store vinduer som går over begge etasjer. Hver utstillingsavdeling har veggmontre, vindusmontre og midtmontre, levert av Jømna bruk og montert og tilpasset på stedet. Et fantastisk håndverk! Veggmontrene har flyttbare hyller. Når årstiden gjør det nødvendig er utstillingene opplyst av Sinding-Larsens lysekroner i jugendstil. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1920-1929.

     

  • 6. apr. 2020

    Deler av personalet samles til matpause i tegne- og fotoatelieet i 4. etasje. Vi kjenner igjen Lily Monsen, Johanne Nitter og Anatol Heintz. De har selskap av Borghild Larsen, Halvor Rosendahl, Ingeborg Strømme og Ole Arbo Høeg. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1924.

  • 6. apr. 2020

    På vei ned trappa i nord, mot inngangen som både fungerer som personalinngang for de ansatte og som utgang for publikum i periodene hvor hovedtrapperommet mot nord har rollen som inngangsparti. Her på trappereposet er det utstilt bergarter og mineraler. I forkant ser vi for eksempel norsk uralitt og granat, mikroklinkrystall og granittpegmatikk. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1920-1929.

  • 6. apr. 2020

    Vi legger Geologisk museum bak oss. Bygningen er forblendet med drammensgranitt i såkalt råkopp, en betegnelse som viser til den grovhugde overflaten. Det gir et solid og rustikt preg som står i kontrast til den slipte overflaten som er brukt rundt vinduer og dørportal. Materialvalget er typisk for flere av Holger Sinding-Larsens bygninger i perioden. Det er også stiluttrykket, nordisk nybarokk med preg av en sen jugendstil. Vi går snart igjennom Botanisk hage - på vei til Botanisk museum. 

    Foto: Ukjent/MUV. 1918.

  • 6. apr. 2020

    Sinding-Larsen har gitt Botanisk museum en noe annerledes utforming enn de to andre museene. Det ligger også for seg selv, inne i den opprinnelige Botanisk hage og nær veksthusene og Tøyen hovedgård. Botanisk museum stod ferdig i 1913. Det har slemmet puss, påført med sirkelformede bevegelser. Inngangspartiet har en kraftig svingdør, slik som i Sinding-Larsens samtidige Universitetsbibliotek på Solli. Som i biblioteket ledes publikum inn i en flott og høyloftet, hvelvet vestibyle.

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert.

  • 6. apr. 2020

    Først et besøk på kontoret til professor Nordal Wille. Han var en av forkjemperne for at universitetet skulle bygge de nye naturhistoriske museumsbygningene på Tøyen, selv om det var mye kritikk for valget. Hvem ville vel gå på museum på Tøyen? Mange, mente Wille, også de som etter hans mening hadde størst behov for museer. Universitetet viste også til at det var en stor overvekt av arbeiderklasse blant museumspublikummet mens de naturhistoriske museene holdt til i Domus Media på Universitetsplassen.

    Foto: Ukjent/MUV. 1913-1919.

  • 6. apr. 2020

    Nede i museets vestibyle slipes en skive av det store sequoia-treet fra California. Den skal stilles opp i museet. Utstillingssalen inn til til venstre er ennå ikke ferdig. De store bueåpningene er midlertidig kledd igjen med panel. Selv om Sinding-Larsen valgte en egen utforming på bygningen Botanisk museum binder interiøret den sammen med de to andre museene. 

    Foto: Ukjent/MUV. Udatert.