eksteriorer blindern 60 t

  • 19. jan. 2021

    I 1959 vant Leif Olav Moen konkurransen om et nytt bygningskompleks for Det historisk-filosofiske fakultet. Det ble plassert lengst nord på Blindernjordene, som tidligere var en del av Øvre Blindern gård. Komplekset stod ferdig i 1963. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Her ser vi HF-komplekset fra Problemveien. Lengst mot oss ligger Wergelands hus. Til høyre ligger Sophus Bugges hus. Den høye bygningen er Niels Treschows hus. Til høyre, skjult bak de andre bygningene, ligger P. A. Munchs hus. Vi beveger oss rundt bygningene. Målet er forplassen og fasaden til Niels Treschows hus, anleggets egentlige forside.

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Det store plenområdet bak Sophus Bugges hus er både tenkt som grønn lunge og flerbruksområde for studentene. Det er plantet trær som på lengre sikt vil sørge for variasjon i utelandskapet og skape skygge på varme dager. På den lange muren av betong er det montert benker, også tegnet av Leif Olav Moens arkitektkontor. Den går under navnet "Blindernbenken".

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 19. jan. 2021

    Bygningene i komplekset er utvendig bundet sammen av gangarealer under tak, pergolaer. Slik kan studenter og ansatte bevege seg tørrskodd mellom bygningene. Pergolaene er konstruert av svartlakkert stål, med himling av trelameller. 

    1953-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Det delvis innelukkede arealet mellom bygningene kalles Ivar Aasens hage. Her er det plantet rododendron og andre prydvekster. Det viktigste elementet er vannbassenget som ligger helt inn til vestibylen i Niels Treschows hus.

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Gjennom store glassdører i glassfasaden går det an å gå fra vestibylen og rett ut i hagen. Slipte granittblokker rett over vannflaten og gjør det mulig å gå tørrskodd over bassenget. Pilarer av naturbetong bærer bygningskroppen over den inntrukne første-etasjen. Dette er en norskutviklet betongteknikk hvor elvegrus og småstein presses inn i betongen når den støpes.

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    På motsatt side av HF-komplekset er det P. A. Munchs hus som danner hovedfasaden mot Niels Henrik Abels vei. På 1960-tallet er bygningen to etasjer høy. Sideveggen til Niels Treschows hus er kledd med rød tegl - en hilsen til materialet som ble brukt i 1930-tallsbygningene helt sør på universitetsområdet?

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Mens den røde teglveggen til Niels Treschows hus dominerer mot nord, er det de svarte platene mellom vindusbåndene som preger de øvrige bygningsfasadene. Dette er såkalte robinsonplater, rillede stålplater belagt med et tynt lag av svart asfalt. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Plassen foran Niels Treschows hus kalles Peter Rokseths plass etter professoren som ledet arbeidet med å utrede videre utbygging av universitetet etter krigsårene. Valget falt på å fortsette med å bygge på Blindern. Mot oss i bildet ligger fasaden til Sophus Bugges hus, hvor auditoriene og bibliotek med lesesal er plassert. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Høyhuset, Niels Treshows hus, har en baldakin av svartlakkert stål og himling av trelameller over hovedinngangen. I 1963 er inngangsdørene av glass og svartlakkert stål. De store vinduene i 1. etasjen går helt ned til bakken for å sikre mest mulig kontakt mellom inne og ute. Her kan vi også se tvers igjennom vestibylen og ut mot Ivar Aasens hage som ligger på baksiden av bygningen.

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Niels Treschows hus var først tenkt oppført i 10 etasjer. Da det stod ferdig var det lagt til to ekstra etasjer. Bygningen er oppført i moduler, hvor bredden av én modul eller akse tilsvarer breddet på ett vindu. Kontorene eller rommene innenfor kunne være på ett, to eller tre akser. Av det vitenskapelige personalet hadde selvfølgelig professorene flest akser. I Niels Treshows hus var tanken at alle ansatte skulle få et kontor. Det hadde ikke vært noen selvfølge tidligere i et trangbodd universitet. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    De tre frontbygningene i HF-anlegget er lagt rundt en forhøyet forplass, Peter Rokseths plass. Trapper leder opp til den brosteinslagte plassen. Dette gir anlegget både høyde og verdighet, men gir også mulighet for driftsrom og tekniske anlegg under bakkenivå. Lysarmaturene i svartlakkert stål, kobber og lilla glass er tegnet av Leif Olav Moens arkitektkontor og produsert hos Høvik Verk. Navnet? "Blindern", selvfølgelig.

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

     

     

  • 18. jan. 2021

    Store glassflater både i 1. og 2. etasje preger fasaden til Sophus Bugges hus. Brosteinen er lagt nøyaktig ut fra de svarte stålsøylene som bærer baldakinen over inngangspartiet. Hagearkitekten, Sverre K. Steine, var i likhet med Leif Olav Moen opptatt av holdbare materialer. Brostein var et godt valg. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Brostein dekker også bakken under pergolaene som binder bygningene sammen utendørs. Her ser vi igjen inn mot Ivar Aasens hage. Til venstre ser vi to parallelle steinstøtter plassert på gresset. Fra dem renner det vann ut i et kar av stein. Denne "fontenen" skal være hentet fra Jernbanetorget i Oslo sentrum, og ble opprinnelig brukt som drikkekilde for tørste hester. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Når HF-komplekset står ferdig i 1963 troner det alene på Blindernjordene. Planer er allerede lagt for å skille ut fag og opprette et nytt fakultet for samfunnsvitenskap. Det betyr at det også er behov for å bygge enda et fakultetsanlegg. Oppdraget går til Leif Olav Moen. De nye bygningene skal speile HF-fakultetet og legges på stedet hvor fotografen står. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Bygningskomplekset til Det samfunnsvitenskapelige fakultet står ferdig i 1967. Leif Olav Moen bruker samme gruppering av bygningene som i HF-komplekset; et høyhus i midten flankeres av lavere bygninger. Mens forskning og undervisning av høyeregrads studenter foregår i høyhuset, er auditorier, undervisningsrom, bibliotek og lesesal plassert i de lavere bygningene. 

    1968-1970. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    SV-kompleksets bygninger får navnene Eilert Sundts hus blokk A (den lange lave bygningen) og blokk B (høyhuset). Til høyre ligger Helga Engs hus, som senere kommer til å bli omdøpt til Harriet Holters hus. Det kommer også til en lav bygning på baksiden, oppført for barnehageformål. 

    1968-1970. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Det er ikke bare formene som binder det nye SV-komplekset sammen med HF-komplekst. Også materialene videreføres. I tillegg introduserer Leif Olav Moen kobberplater på fasadene. Vinduene i høyhusets fasade er nå både kvadratiske og stående rektangulære. Det røper at modulene innvendig også har fått halve bredder eller akser. Det gir større innendørs spillerom, men gir også en mer variert fasade. 

    1963-1965. Fotograf: Teigens fotoatelier.

  • 19. jan. 2021

    Også plassen mellom SV-bygningene er lagt høyere enn øvrig bakkenivå. Det gir et variert plassrom som forsterkes av steinsettinger, trapper og et basseng med vannspill. Uteområdet er preget av brostein, granittblokker og naturbetong. Det er plassert ut en rekke "Blindernbenker" for studentene. Der kan de se over mot HF-komplekset og store felt med beplantninger.

    1968-1970. Fotograf: Teigens fotoatelier.

  • 19. jan. 2021

    SV-bygningene sett fra sør. Barnehagebygget er ennå ikke oppført og trærne er relativt nyplantede. Belysningen er armaturet "Blindern". 

    1968-1970. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

     

  • 18. jan. 2021

    Barnehagen er på plass!

    Udatert. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Barnehagebygningen bygger videre på form- og materialbruken ellers på Blindern, med introduserer også andre former for platebekledning. Til høyre er baldakinen over inngangen til Helga Engs hus (senere Harriet Holters hus) som vender ut mot Moltke Moes vei. 

    Udatert. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Parallelt med SV-komplekset arbeidet Leif Olav Moen med flere bygninger for Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Matematikkbygningene stod ferdig allerede i 1966. Vi kjenner igjen prinsippet med en høy bygning omgitt av flere lave, bundet sammen av en pergola og et felles plassanlegg. Her er det også stor aktivitet i uteområdene, med steinsetting, kontruksjon av trapper og terrasser og anlegg for beplantning. Det blir også fontene og vannbasseng. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Naturbetong preger både bygningene og uteområdene. Her fungerer en stående skive av naturbetong både som skiltvegg og skillevegg for å kunne skape et mindre lukket og beplantet plassrom på baksiden. Skrifttypen er tegnet av arkitektkontoret spesielt for alle skilt på Blindern. Bokstavene er laget i kobber. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier. 

  • 18. jan. 2021

    Brosteinen er spesielt viktig foran Matematikk-komplekset. Det er laget figurer og felt i brosteinen som spiller på matematiske symboler. Noen er knyttet direkte til Norges store matematiker, Niels Henrik Abel. Høyhuset er oppkalt etter ham. Til venstre ligger Vilhelm Bjerknes' hus og til høyre Sophus Lies auditorium. 

    1966-1968. Fotograf: Teigens fotoatelier.