Hartvig Lassens medalje

I 1915 bestemte Universitetet seg for å hedre Hartvig Lassen med å innstifte en prismedalje i hans navn for litteraturhistoriske arbeid. Lassens virksomhet har hatt en avgjørende betydning for ettertidens syn på dikteren Wergeland.

Av Kjetil Kvist

"Medaljen deles ut av det Akademiske Kollegium som belønning for besvarelse av en prisoppgave hvis emne er hentet fra nordisk litteraturhistorie" står det i "Fundas for Hartvig Lassens guldmedalje".


Hartvig Marcus Lassen (1824-1897) var litteraturhistoriker. Han tok aldri noen eksamen, selv om han studerte jus en periode. Han levde av å skrive og var i mange år redaktør av ”Intelligentssedlerne” og ”Rigstidenden”. Dessuten redigerte han det populære ”Skilling-Magazin” i flere decennier. Det er hans litteraturhistoriske arbeid som hylles med denne prismedaljen. Lassen var særlig opptatt av Henrik Wergeland og har hatt avgjørende innflytelse på vårt syn på dikteren.

Modell av billedhuggeren Lars Utne

Lassens gullmedalje ble innstiftet i 1915, men var ikke planlagt til å deles ut før i 1917. Stemplene ble gravert av myntgravør Ivar Throndsen (1853-1932) på Kongsberg og medaljen ble preget på Den Kongelige Mynt. Throndsen sto ikke ansvarlig som kunstner for medaljen. Den ble modellert av billedhuggeren Lars Utne (1862-1922). Forsiden av medaljen viser et portrett av Hartvig Lassen. På baksiden sitter den norrøne guden for poesi; Brage. Det er en stor medalje, hele 40 mm i diameter.

 

Foto: Kjetil Kvist

Medaljen sjelden delt ut

De første medaljene var klare i 1917, til den første planlagte utdelingen. Det var meningen at medaljen skulle deles ut hvert annet år. ”Om medaljen kan enhver norsk, svensk og dansk mand eller kvinde konkurrere” står det i reglementet. Likevel var det meget sjeldent den faktisk ble delt ut. De første medaljene blir delt ut i 1919 og den siste i 1933.

Ikke lenger i bruk

I 1951 erklærer kollegiet ved Universitetet i Oslo de facto at medaljen er død og spikrer igjen lokket på kista. Fondet som skulle brukes til å betale for gullmedaljer var blitt så lite at det neppe ville dekke prisen på gullet. Det hører med til historien at edelmetaller var strengt regulert etter krigen og det var lagt en betydelig avgift på bruk av gull.

Usikkert hvor mange av medaljene som er preget i gull

"Den som blir tilkjendt medaljen, kan vælge om han vil motta den i guld eller i bronse med tillæg av et kontant beløp svarende til forskjellen i metalværdien" står det i "Fundasen". Det var bestemt at gullverdien i medaljen skulle være verdt minst 120 kroner (ca. 40 gram rent gull) og 40 mm i diameter. En bronsemedalje ville ikke koste mer enn kanskje en tyvendedel av denne summen. Beklageligvis er det i dag ikke mulig å finne dokumentasjon på hvor mange av de 4 tildelte medaljene som faktisk ble preget i gull.
Likevel er dette en medalje hvor man må karakterisere forgylte bronsemedaljer likeverdige med gullmedaljene - de er og kan være prismedaljer begge to. Medaljer i sølv og bronse er avslag av den opprinnelige prismedaljen laget for samlere og museer.

Medaljen har blitt tildelt:
1919 Cand. mag. Valborg Erichsen
 
1919 Cand. mag. Carl Harald Beyer
 
1927 Stud.mag. Andreas Herman Ebbestad
 
1933 Cand. theol. John Nome

 

Av Kjetil Kvist
Publisert 25. okt. 2012 18:56 - Sist endret 3. jan. 2013 11:23