Cato Maximilian Guldbergs medalje – Universitetets største

Cato Maximilian Guldbergs gullmedalje er blant de største prismedaljene som er preget i Norge. Den skulle henge høyt – nesten som en Nobelmedalje for ”de matematiske og fysikalsk-kjemiske videnskaper”, som det heter i statuttene.

Av Kjetil Kvist

Medaljen ble opprettet av venner og elever av matematikeren etter hans død i 1902. I følge statuttene skulle den bli preget i 400 kroners verdi i gull (ca. 160 gram rent gull). Den var 60 mm i diameter. Det er den største gullmedaljen Det kongelige Frederiks Universitet har hatt ambisjoner om å dele ut. Medaljen ble gravert av myntgravør Ivar Throndsen (1853-1932), men tegningene er levert av andre kunstnere. Det inspirerte portrettet er levert av August Eiebakke (1867-1938), landskapet fra Dovre er levert av Gerhard Munthe (1849-1929), begge to anerkjente kunstnere i sin samtid.

Meget få verdige kandidater

Intensjonene var at man skulle dele ut medaljen hvert 5. år. Etter hvert viser det seg at dette er vanskelig å få til. Gjennom tidene blir den bare delt ut til tre fremragende vitenskapsmenn, som alle sammen også blir tildelt Nobelprisen senere. Den første medaljen går til Geheimeråd dr. Wilhelm Ostwald i 1908. Han får Nobelprisen i kjemi i 1909. Først 10 år etter finner man en ny kandidat til medaljen; i 1918 går den til professor ordinarius dr. phil. Niels Bohr. Han får Nobelprisen i fysikk i 1922. I mange år etter var det helt uaktuelt å dele ut medaljen. Først etter annen verdenskrig finner man en kandidat ved Universitetet i Oxford. I 1952 deles den ut til Sir Cyril Hinshelwood, som var professor i kjemi der. Han får Nobelprisen i kjemi i 1956. C. M. Guldbergs gullmedalje er ikke delt ut etter dette, og vi må regne prismedaljen som opphørt.

Foto: Kjetil Kvist

Kun ett kjent eksemplar

C. M. Guldberg. Ukjent fotograf.

Guldbergs medalje ble første gang preget i 1909. Det har blitt spekulert i om medaljen bare ble preget én gang i gull, det skal ikke være noe eksemplar av medaljen i samlingene etter Bohr eller Hinshelwood. I dag er det bare ett kjent eksemplar av medaljen og den fristet lenge en usikker tilværelse, en gang skal den til og med ha vært på vei tilbake til smeltegryta. Akkurat det ville ha vært en katastrofe, for dette er en betydelig medalje med en spennende historie. Nå befinner dette eksemplaret seg i en norsk privat medaljesamling. Den finnes i avslag både i sølv og bronse, men disse er laget for samlere og museer og har aldri vært delt ut som prismedaljer.

Medaljen har blitt tildelt:
1908 Geheimeraad dr. Wilhelm Ostwald, Gross-Bothen i Sachsen
 
1918 Ordinarius dr. phil. Niels Bohr ved Universitetet i København
 
1952 Sir Cyril Hinshelwood, professor i kjemi ved Universitetet i Oxford

 

Av Kjetil Kvist
Publisert 25. okt. 2012 18:55 - Sist endret 17. mars 2021 09:55