Kronprinsens gullmedalje

Fra den ble delt ut første gang i 1851 var kronprinsens gullmedalje universitetets mest prestisjefylte prismedalje. Denne medaljen ble delt ut til nasjonens mest håpefulle menn.

Av Kjetil Kvist

Kronprins Carl innstiftet i 1849 et årlig stipend på 150 speciedalere. Dette skulle gå til trengende studenter ved Det kgl. Frederiks Universitet og til utdeling av prismedaljer. Medaljene skulle være av rent gull og kalles H.K.H. Kronprinsens gullmedalje.
Etter unionsoppløsningen i 1905, ble Kronprinsens gullmedalje erstattet med Kongens gullmedalje. Denne medaljen blir fortsatt utdelt ved Universitetet i Oslo. Slektskapet med Kronprinsens gullmedalje gjør den til eldste fortsatt benyttede belønningsmedalje i Norge. Unntaket er Borgerdådsmedaljen innstiftet av kong Carl XIV Johan i 1819 og den kgl. Norske St. Olavs Ordenen innstiftet av kong Oscar I i 1847. Dette er begge offisielle dekorasjonsmedaljer. Kronprinsens gullmedalje, og senere Kongens gullmedalje, er medaljer som oppbevares i etuier.

”JUVENI OPTIMAE SPEI”

Kronprinsens gullmedalje finnes i tre ulike utgaver. En preget i Sverige i 1850 og to preget i Tyskland i 1874. Den første medaljen ble gravert av Pehr Henrik Lundgren (1824-1855) i Stockholm. På forsiden finner vi en drapert byste av kronprinsen. Baksiden var prydet av en tykk krans nøkleblomster, også kalt primula av latin primulus, de første. Dette er vårens første blomster og sammen med innskriften ”JUVENI OPTIMAE SPEI”, som betyr at medaljen er gitt til den unge håpefulle mann, illustrerer de en enkel symbolikk. Medaljen var ment å gis til unge akademikere for deres tidlige lærearbeid, blomstene av deres ungdoms vår. Denne symbolikken fortsetter man på den neste medaljen, som ble preget i Tyskland i 1874.

Kronprins Carls gullmedalje. Foto: Kjetil Kvist.

Dronningen tilbakeviste utkast til medalje

Etter kroningen av kong Oscar II hadde Norge fått en ny kronprins, Gustav, senere kong Gustav V av Sverige. Derfor var det behov for en ny medalje. Under hele kong Carls regjeringstid hadde man benyttet seg av den medaljen fra 1850. Den nye medaljen ble gravert av Emil Weigand (1837-1906), en av de habile gravørene som var knyttet til Berliner Medaillen-Münze i Tyskland. Den første versjonen av medaljen ble forkastet allerede før den ble benyttet. Den viste den unge kronprinsen portrettert forfra med nakent bryst. Det falt ikke i god jord hos dronningen, og en ny versjon ble laget. Denne gangen med portrett i profil. Kronprinsen var denne gang kledd i tidsriktig jakke med sløyfe, verken med nakent bryst eller i romersk drakt som kronprins Carl. Denne medaljen var i bruk fra 1874.
Medaljene ble preget i gull. Vekten på kronprins Carls medalje var 10 dukater. En dukat var en internasjonal handelsmynt som veide 3,5 gram. Kronprins Gustavs medalje veide 8 dukater. Begge utgavene var 30 mm i diameter.

Innstillinger fra fakultetene

Kronprinsens gullmedalje ble innstiftet i 1849, gravert i 1850 og utdelt første gang i 1851. Det var meningen at de ulike fakultetene skulle levere inn forslag til prisoppgaver til det academiske Collegium. Når kollegiet hadde godkjent oppgavene ble de utlyst på kronprinsens fødselsdag. Deretter var det ”kun academiske Borgere og Candidater, som ikke beklæde Kongeligt Embede” som kunne levere inn besvarelser på oppgavene. Svarene ble levert anonymt, navnet ble skrevet på en lapp og lagt i en forseglet konvolutt. ”De indkomne Afhandlinger bedømmes af vedkommende Facultet eller af en av samme valgt Commitee” heter det i reglementet. Dersom denne komiteen fant avhandlingen verdig en belønning, så ble konvolutten åpnet og navnet kunngjort. Den stolte vinner fikk utlevert medalje og diplom på universitetets festdag 2. september i påsyn av ”academiske Borgere og Candidater”.

Forkastet utgave av Kronprins Gustavs gullmedalje. Foto: Kjetil Kvist.

Fr. Brandt første innehaver

Den første medaljen ble tildelt daværende universitetsstipendiat, senere professor, Fr. Brandt. Nettopp denne medaljen blir senere gitt i gave til Universitetet av hans sønn Kr. Brandt. I Universitetets årbok står det at medaljen "oppbevares i sekretariatet", men det er lite trolig at den befinner seg der i dag. Apoteker Thaulow hadde også vært kvalifisert til Kronprinsens gullmedalje i 1851, men hadde ikke fått den ”paa Grund af sin borgerlige stilling”. Så strengt var reglementet. Det var ikke før i 1913 kollegiet endret reglementet slik at ”enhver norsk mand eller kvinde komme i betrakning” ved tildelingen av Kongens gullmedalje.
Den siste medaljen blir tildelt Cand. theol. Nils Wilhelm Messel på forsommeren I 1905. De politiske omveltningene i forbindelse med unionsoppløsningen satte imidlertid en stopp for utdelingen av medaljen med portrett av kronprins Gustav. Da festdagen kom, og medaljen skulle ha vært utdelt, hadde universitetet ingen medalje å dele ut, kun diplom.

Godkjent versjon av Kronprins Gustavs gullmedalje. Foto: Kjetil Kvist.

Ofte ingen verdige kandidater

Kollegiet ved universitetet hadde seks medaljer til disposisjon hvert år. Dersom det ikke kom inn besvarelser, og det hendte noen ganger, eller dersom besvarelsene var av dårlig kvalitet, og det hendte ganske ofte, så ble medaljene ikke delt ut. ”Naar ikke alle 6 Guldmedailler blive uddeelte anvendes overskudet av Bevilgningen til stipendier for verdige trængende studerende.” Kronprinsens donasjon kom til nytte uansett.

Kronprinsens gullmedalje er tildelt:

1851

Cand. jur. Fr. Brandt

1852

Cand. jur. Ludvig Daae
Cand. min. Carl Anton Bjerknes

1853

Cand. mag. Georg Wilhelm Lyng
Student Peter Ludvig Meydell Sylow

1855

Cand. jur. Ludvig Daae
Cand. min. Theodor Kjerulf

1856

Cand. med. Herman F.A. Gjør
Cand. philos. Johan Ernst Welhaven Sars

1858

Cand. Theol. David Christopher Frich
Stud. med. Peter Waage

1859

Cand. theol. Edvard Munch Myhre
Stud. real. Cato Maximilian Guldberg

1860

Cand. min. Henrik Mohn
Stud. med. Axel Boech

1861

Stud. philol. Andreas Emil Eriksen

1862

Stud. med. Georg Ossian Sars

1863

Stud. juris. Ernst Motzfeldt
Cand. med. Johan Lauritz Bidenkap
Stud. med. Thorstein Hallager Hjortdahl

1864

Cand. jur. Thorvald Olaf Boeck
Cand. med. Adam Frederik Oluf Arndtsen
Cand. real. Thorvald Ingolf Broch

1865

Cand. jur. Hagbart Emanuel Berner
Cand. min. Richard Frederik Stalsberg

1866

Cand. theol. Georg Frederik Fasting

1868

Stud. juris. Ebbe Carsten Hornemann Hertzberg

1869

Cand. Philos. Axel Gulbrand Blytt

1870

Cand. med. Ivar Onsum

1871

Stud. real. Christen de Seue
Stud. theol. Frantz Bernhard Grung
Cand. theol. Svend Rudolph Gundersen

1873

Practiserende Læge Niels Windfeldt Thoresen

1874

Cand. juris. Oscar Platou

1875

Cand. philol. Robert Collett

1877

Stud. theol. A. Løchen

1878

Cand. jur. Bredo Morgenstjerne

1879 (?)

Cand. real. Elling Bolt Holst

1880

Cand. mag. Lærer ved Aars og Voss’ Latin- og Realskole i Christiania Bastian Anastasius Dahl

1881

Cand. theol. Og Amtskolelærer John Mourly Vold

1882

Praktisærende Læge i Bærum cand. med. Axel Theodor Johannesen

1883

Cand. mag. Anton Henrik Ræder

1884

Cand. theol. Olaf Martin Ellefsen
Assistent ved det fysiologiske Institut Jacob Gottfried Otto
Conservator ved det Zootomiske Musæum cand. mag. Gustav Adolph Guldberg

1885

Stud. theol. Simon Themstrup Michelet
Cand. mag. Peterolsen Groth Hjalmar Seierstedt Falk

1886

Cand. med. Olaf Henrik Laurits Berg
Cand. med. Nils Andreas Quisling
Cand. med. Emil Ferdinand Rode

1887

Cand. theol. Anton Dietrichson Wildhagen
Cand. med. Axel Holst
Cand. mag. Peter Nilsen Østby
Sophus Septimus Henrichsen

1889

Cand. philos. Absalon Taranger

1893

Dr. med. Ole Bornemann Bull

1894

Cand. real. Knud Olai Knudsen Bjørlykke

1895

Cand. theol. Peder Hansen Hognestad

1896

Cand. theol. Christian Ihlen

1898

Cand. mag. Samson Eitrem

1899

Cand. jur. Mikael Strøm Lie Henriksen

1900

Cand. min. Andreas Holmsen

1901

Sekretær i Justisdepartementet Thorvald Boye
Kommunelæge Jens Skagen Henrichs

1902

Cand. real. Jens Holmboe

1903

Cand. theol. Olaf Edvard Moe
Cand. philos. Jørgen Johnsen Reitan

1904

Stud. jur. Kristian Østberg
Dr. philos. Georg Maria Dedichen

1905

Cand. theol. Nils Wilhelm Messel

 

 

Av Kjetil Kvist
Publisert 25. okt. 2012 18:55 - Sist endret 3. jan. 2013 11:19