.jpg)
Etter nesten 200 års innsats visste man at kloden var flattrykt ved polene, dvs. at jordradien var større ved ekvator enn ved polene. Jordkloden var ikke kulerund, men svakt oval som en rotasjonsellipse selv om avviket var svært lite, bare 1/3 prosent. Da man i 1860 mistenkte at flere astronomiske observatorier hadde koordinater som ikke stemte helt med resultatene fra den geodetiske gradmålingen, var kimen lagt for å undersøke med enda mer presise oppmålinger, både geodetisk og astronomisk.
Etter tysk initiativ gikk flere land sammen om saken i 1862. Ny teknologi og målemetoder ble utviklet og helt nye tilnærminger ble prøvet ut. Målinger av tyngdekraften ble gjort som en uavhengig metode for å kontrollere resultatene fra geodesi og astronomi. Måling av havnivået ble startet for å etablere en referanse for høydemåling i terrenget; høyde over havet. Telegrafi ble benyttet til tidsoverføring mellom observatoriene slik at lengdegraden kunne bestemmes bedre enn før.
Foredraget omhandler den norske innsatsen i dette prosjektet under faglig ledelse av professor Carl Fredrik Fearnley på Observatoriet.
Foredraget er fulltegnet - ingen ledige plasser.
Program:
- Foredrag med Bjørn Ragnvald Pettersen: "Observatoriet og den europeiske gradmålingen 1862-1890". Foredraget varer rundt 45 minutter.
- Etter foredraget blir det anledning til å besøke deler av Observatoriets vitenskapelige fløy.
Bjørn Ragnvald Pettersen har doktorgrad i astrofysikk og har vært forsker og professor i astronomi og geodesi. Han har vært ansatt ved universitetene i Oslo, Tromsø og Ås og har vært gjesteforsker ved universitetene i Texas (Austin; Fulbrightstipendiat), Berkeley og München. Han har vært (med-)redaktør og bidragsyter til flere internasjonale fagbøker og har publisert mange avhandlinger og artikler. Som professor emeritus har han arbeidet med astronomiens og geodesiens historie etter å ha samlet et omfattende kildemateriale over flere tiår. I 2023 ga han ut boken "Observatoriet. Norges første forskningsinstitusjon 1833-1834".