Per Haave 16.10.1958 – 18.01.2024

Vår kjære kollega Per Haave døde helt plutselig den 18. januar 2024. Hans altfor tidlige bortgang er et stort tap. Han hadde en helt sentral rolle i prosjektet. Ikke bare gjennom det arbeidet han nedla i sitt delprosjekt og som medlem av styringsgruppa i prosjektet, men først og fremst fordi han var en helt utenom det vanlige generøs kollega og venn. Det var alltid en stor glede å snakke med Per. Han delte av sine omfattende kunnskaper, ideer og innsikter, men alltid på en åpen, lavmælt, og vennlig måte og han var alltid lyttende og interessert.

Per var Norges mest kunnskapsrike psykiatrihistoriker. Ingen hadde større oversikt over aktørene, lovgivningen og arkivene som er kildene til kunnskap om norsk psykiatri. Han var også Norges fremste ekspert på historien om eugenikk og steriliseringspolitikk. Dette var utgangspunktet for hans deltakelse i vårt prosjekt.

Mye av Per Haaves historikergjerning handlet om velferdsstaten og om problematiske sider ved velferdsstaten. Her gjorde han omfattende nybrottsarbeider, og etterlater seg derfor flere grunnleggende arbeider som er helt sentrale referansepunkt for andre historikere nå og i framtida.

Essayet "For å forstå Norge må sprekkene frem i lyset" tar for seg Per Haaves bidrag til norsk historievitenskap.