Hvordan testes intelligens?
De første intelligenstestene ble utviklet i Frankrike på begynnelsen av 1900-tallet. De ble brukt som et verktøy for å vurdere om barn hadde behov for spesialisert opplæring i skolen. Basert på testresultatet ble barnets «mentale alder» beregnet. Den skulle angi om barnet var på gjennomsnittet for barn på samme alder, eller lå nærmere gjennomsnittet for eldre eller yngre barn. Siden har «mental alder» blitt videreutviklet til «intelligenskvotient» - IQ - og gjennom et drøyt hundreår har det blitt utviklet et stort antall metoder for å måle IQ.
Porteus Maze: Før blyanten gjennom labyrinten. Testen har inngått som deltest i en rekke IQ-tester. Foto: Helge Brekke MUV
Selv om alle IQ-tester er ment å måle intelligens, er det stor forskjell på dem
Noen tester vektlegger språklig kunnskap, slik som ordforråd og begrepsforståelse. Andre tester er laget for å kunne utføres uten å bruke ord. Mange IQ-tester er sammensatt av ulike oppgaver som er ment å måle flere forskjellige aspekt ved intelligensen. De gir ikke bare et IQ-skår, men skal også si noe om en sterke og svake evner.
Alle IQ-tester hviler på premisset om at intelligens er en målbar størrelse
Mennesker kan ha mer eller mindre intelligens og mengden intelligens er normalfordelt i en befolkning. En IQ-test er konstruert på en måte som gjør at gjennomsnittsresultatet er 100 og at testresultatene fordeles jevnt rundt dette gjennomsnittet på en slik måte at det store flertallet av befolkningen får en IQ-score mellom 85 – 110. Å etablere gjennomsnittet, altså normalen i befolkningen, kalles gjerne for normering. Normeringen skjer ved å prøve ute testen på et antatt representativt utvalg av befolkningen. Ditt IQ-skår forteller hvor godt du har gjort det på en IQ-test sammenlignet med gjennomsnittsresultatene i denne utvalgte gruppa av testpersoner.
En IQ-skala definerer og måler normalitet og avvik
En IQ-skår angir hvor mye du avviker fra det normale i den befolkningen du sammenlignes med. En IQ-skala er dermed en relativ skala. For at, for eksempel, en amerikansk IQ-test skal kunne brukes i Norge, må den være oversatt, kulturelt tilpasset og standardisert for å passe en norsk befolkning.
Vårt prosjekt har sett på noen mye brukte IQ-tester fra 1920-tallet til i dag og forsøkt å belyse hva som skjer når ikke-norske IQ-tester er tilpasset bruk i Norge. Hvem laget de norske testversjonene og hvorfor? Hvilke ideer om kultur, intelligens, normalitet og representativitet har dannet grunnlaget for tilpasningen av testene, og hvordan er disse prosessene betinget av økonomiske og sosiale strukturer og kulturelle forutsetninger?
