Del 9: Tristan da Cunha - en ekspedisjonsføljetong

Fra Sevrin Skjeltens dagboksnotater, 22. desember - 24. desember 1937

Del 9

Onsdag 22. desember

”Regn og survær (…) i dag arbeider alle inne med å preparere og stelle materialet fra i går. I Gough-huset er zoologen, botanikken og geologen og i Tristanhuset med.lab. og tannlegekontor. På den ene side i Gough-huset sitter Hagen med sine illeluktende fugler sammen med Sivertsen som har en balje full av kreps, fisk og alle slags havdyr. Alt skal måles, beskrives og prepareres. På den andre siden sitter Christophersen over sine planter som skal presses og tørkes. Ved siden av ham Bårdseth som har alger, tare til spesialitet. Det ligger tare på bordet og under bordet i fat og skåler. Også mange av disse blir presset.

Ved endeveggen står et bord fullt av stein. Det er Dunne sin residens. Han holder seg rolig etter et hopp han gjorde i fjellet i forgårs. Han ramlet utfor en hammer og kom hjem igjen blødende på hand og fot, ja til og med på ræven. Til endes med dette er soveværelset for samtlige av disse med tillegg av Eggesvik og Mejland.

I Tristan-huset er det fire rom med kjøkken. I det ene har legen og hans assistent plass sammen med Munch, sosiologen, som har fått, si, en krok. Så er det tannlegekontor hvor kun tannlegen holder til med sine pasienter og mørkerom har han også. Til endes med tannlegekontoret er kjøkkenet og etter dette er soveværelse tvers over huset.”

Fredag 24. desember

”Det er nok ikke alle julebord som er like velspekket som vårt. Øl og dram er også påkommet – glass til begge. Alle kan nå konsentrere seg om ett, og det er å holde jul. Litt forandring i tøyet blir det også foruten at alle er rene og nybarberet. Bordet er dekket, julelysene tent. Julepakkene er også framkommet.

(…) Nå er det midnattsgudstjeneste (…) Dunne sitter bak meg og da presten går ut og blir borte en stund tar Dunne til å dunke meg i ryggen. Jeg sitter naturligvis stille som man bør i en kirke. Da hører jeg han si et av de ord jeg har lært ham og som er mindre pent. Det er på et hår nær at jeg må ut før latteren tar meg, men lommetørklet redder situasjonen.”

Kilder

Sevrin Skjeltens dagbok 1937-1938. Utlånt og gjengitt med tillatelse fra Jostein Skjelten.

 

Emneord: [] Av Sevrin Skjelten. Utdrag ved Anne Vaalund
Publisert 25. okt. 2012 19:05 - Sist endret 22. nov. 2012 14:03