Del 7: Tristan da Cunha - en ekspedisjonsføljetong

Fra Sevrin Skjeltens dagboksnotater, 8. desember - 14. desember 1937

Del 7

Onsdag 8. desember

”Vi går i gang igjen med fraktingen og i dag går det bedre. Vi sleper med påhengeren fat, båter og material. Men det hendte et puss. Vi mistet den ene påhengeren, han hoppet av båten og i sjøen under i full fart og forsvant (…) Kl 4 er vi ferdige med det hele og vi forlater Anatolia som hiver opp ankeret og gir to lange støt. Setter kur vestover. Snart er den helt ute i horisonten. Her står vi igjen på en av verdens ensomste øyer. Hva den vil bringe oss er uvisst ennå.”

Torsdag 9. desember

”Etter middag kommer også øyas befolkning og barn opp så vi får fart på byggingen. De hjelper oss også med utgravningen. Om kvelden er begge hus oppbårne og veggene reist.”

Søndag 12. desember

”kl 7 ringer kirkeklokkene for 3. gang og vi går til kirken (…) Huset er i dag fullt av folk som har trått i sin beste puss. Og de er jammen forskjellige. Her gjelder ingen mote ettersom vi kan forstå. Enkelte av karene tropper opp i uniform hvite og blå med skinnende knapper. Andre igjen har gamle høytidsdrakter. Kvinnene har i grunnen ensartede klær med farvede plagg på hodet. I grunnen var det komisk å se alt dette men de gravalvorlige ansiktene gjorde en like alvorlig (…) Prekenen tar ikke svært lenge. Den er preget av politikk og av at folket må takke Gud for at de har fått tilbake presten. Likedan oppfordrer han folket til å be for oss at vi må finne hva vi søker og at intet vondt på hende oss.”

Tirsdag 14. desember

”De som skal ha sine bestemte arbeidsplasser er nå begynt å se på disse og innreder etter eget ønske. Vi får også i kveld kjøtt fra presten. Vårt nye hjem er fint å bo i og vi har det nå bra.”

Kilder

Sevrin Skjeltens dagbok 1937-1938. Utlånt og gjengitt med tillatelse fra Jostein Skjelten.

 

Emneord: [] Av Sevrin Skjelten. Utdrag ved Anne Vaalund
Publisert 25. okt. 2012 19:05 - Sist endret 22. nov. 2012 14:03