Del 11: Tristan da Cunha - en ekspedisjonsføljetong

Fra Sevrin Skjeltens dagboksnotater, 6. januar 1938

Del 11

Torsdag 6. januar 1938

(Ekspedisjonen hadde hyret inn i skipperen og eventyreren Erling Tambs med sin redningsskøyte Sandefjord for å frakte dem mellom øyene og til havbunnsundersøkelser.)

”Oppe som vanlig og da jeg holder på å tenne opp i kjøkkenet kommer en innfødt og forteller at her kommer en seiler på vestsida. Vi ser den fra bakken og det er Sandefjord. Ikke lenge etter kommer presten i sin svarte kjole og vil om bord. To timer etter er vi på vei om bord. Sivertsen, Bårdset, prestefan og jeg. (…) Tambs er omtrent som jeg har tenkt meg og han har et par merkelige øyne. Brun og lettkledd står han der på dekket i en rød strikkelue og er så tilsynelatende veltilfreds. Det kan sies forskjellig om denne mann, men en ting må alle være enige i, og det er at dette med å seile denne skuten fra Norge er en prestasjon. Her nede på den andre siden av jorden ligger nå Sandefjord med det norske flagg på bakmasten og hugger i sjøen. Den er stolt av sin bedrift og sin fører.”

”Vi gikk inn til Store Bits og tørnet, tok presten med i land og gikk hjem. Like etter var jeg en tur opp på haugen og så ned i bukta. Da vinket Tambs og vi tok motorbåt ut. Da kunne han fortelle at han hadde lidt havari. En sjø hadde lagt skuta så hardt i ankerkjettingen at palstøtta hadde brukket og revet opp dekket. Vi måtte i all hast hjelpe til å få ankeret opp. Dette var litt av en jobb, men gikk da. Så seilte han utenfor kelpen mens vi reiste i land og fikk tak i materiale og verktøy. Eggesvik er med meg om bord. Vi er om bord til 4 om ettermiddagen og har fått det såpass i stand at det siger i hvert fall ikke ned.”

Mens vi holder på og gjør oss klar og skal reise i land får vi sjå en stor hai som lusker rundt småbåten. Vi fisker etter han fra skuta, men han er ikke videre beitt på flesk. Det er nok mannekjøt han er ute etter. Jeg går ned i småbåten med angelen mens de har enden av snøret om bord. Det var nesten nifst å stå nede i båten og sjå dei stygge øynene hans når han gikk der og lusket. Rett som det var svingte han kjeften og tok agnet. Jeg rykket i og fast var han. (…) det var ikke lenge før han var under rekka på Sandefjord med en kniv i hodet.”

Kilder

Sevrin Skjeltens dagbok 1937-1938. Utlånt og gjengitt med tillatelse fra Jostein Skjelten

Av Sevrin Skjelten. Utdrag ved Anne Vaalund
Publisert 25. okt. 2012 19:05 - Sist endret 29. mai 2013 09:51