Del 1: Tristan da Cunha - en ekspedisjonsføljetong

Fra Sevrin Skjeltens dagboksnotater, 26. september - 26. oktober 1937

Del 1

Søndag 26. september 1937

”Avskjeden var tung og hører ikke til det som kan skrives. ”Husk oss to og vær forsiktig” var avskjedshilsenen fra min kjære kone da hun stod med vår vesle Jostein på armen. Dette gikk djupt.”

Mandag 27. september

”…på veg til Botanisk museum. Den første jeg treffer er Olav Hansen som var botaniker til Nordostlandet 1931, nå vaktmester her. (…) Så går vi i kjelleren der pakkingen foregår. Blir da gjort kjent med Yngvar Mejland, Erling Sivertsen og Egil Bårdset. Hele kjelleren er full av kasser, pakker, sekker, redskaper av alle slag. Alt skal med på ekspedisjonen. Hos Sivertsen får jeg noen håver å stelle med sånn at jeg kommer i arbeid. Senere kommer Christophersen som raskest innom. Det er bare et øyeblikk før han må i telefonen. Han har nok å stå i med nå om dagen. Tusen ting skal huskes på og ingenting må glemmes.”

Tirsdag 28. september

”Kjører mine saker til museet. Jeg skal bo der mens jeg er i Oslo, mellom reoler og herbarier på loftet. Der bor flere studenter som jeg blir kjent med (…) tonen på loftet er ganske efter min smak og jeg trives godt.

Lørdag 9. oktober

De er i Sandefjord og går om bord i hvalkokeriet Torshammer på 17 000 tonn. Noen deltakere har reist i forveien med et annet kokeri, Solglimt. (Henriksen, Munch, Sognæs, Meyland, Baardseth, Ordning.)

”Får anvist lugar like over maskinen på mellomdekk. Lugaren ser ganske bra ut, men får senere vite at den kalles krematoriet. Og vi får en anelse om at det kan bli hett om ørene når vi kommer på varmen.

(Christophersen tar foto av dem (!) før han går i båten tilbake til Sandefjord. Reiser med rutefart til Cape Town).

Mandag 11. oktober

”Vi får slippe ned i tanken til våre saker. Jeg har ikke før sett alt på ett sted og kan ikke nekte for at jeg fikk et sjokk. Det er ikke småtterier vi har med. Det utgjør i alt over 300 kolli og så husene og materialene som vi har på dekk.”

Onsdag 20. oktober

”I natt var den varmeste natt vi har hatt. Måtte opp flere ganger for å bli avkjølt og da var pyjamasen helt våt av svette. (…) Er i dag med i bagasjen for å finne fram noen kasser som skal flyttes til kruttskapet fordi de ikke tåler varmen. Styrmannen er nede og måler 37º. I to timer er jeg nede og arbeider med kasser men har aldri i mitt syndige liv svettet slik. Ja dette er på varmen etter mitt skjønn, men det er ingenting sier de som har vett på det, det blir nok verre.”

Tirsdag 26. oktober

”Været er som i går, stille og pent, men varmt. På formiddagen tar vi alltid et bad i seildukskaret som er oppsatt på fordekket. Da får vi se en spiss fjelltopp stikke opp uti horisont om bb. Det er en ganske spiss topp og nedenfor denne ligger byen Kyraså (…) ikke så lenge etter er vi en lav stripe av landet stikke opp ikke langt av. Kan se veldige skorsteinspiper som det stiger opp en svak røk fra. Det er som et eventyr å stå og se at vi nærmer oss land og vite at dette er i Syd-Amerika”.

Fredag 29. oktober

”Kl 4 er vi midt mellom St. Vincent og St. Lucas. Den første ser vi ganske nær så vi ser tydelig plantasjene og de lave husene. Det er typisk for disse strøk bare lave 1. etg. Hus. Det er ganske høye fjell og skogbevokset (…) Det er underlig å vite at her oppe vokser appelsiner, bananer osv. Like før vi kom til øyene fikk vi se en torpedojager dukke opp i horisonten forut på b.b. og den krysser vår kurs, slik at vi kan se den på ganske nært hold når den skjærer vår kurs. Men bevares for en fart. Den flyr med minst 30 mil og forsvinner i sydlig retning. Det antages at den er engelsk da disse øyer hører England til. Når mørket faller på kan vi se lysene fra husene i land.”

Tirsdag 2. november

”Det er nesten tungt å puste og skyggen er det visse tilholdssted. Er en hel time i badekaret i dag. Vi har ordentlig skole i svømming, stuping, dykking, svømming under vann osv. Sivertsen er lærer og tar sin oppgave alvorlig slik at vi nå har kommet oss ganske betydelig. Jeg kan nå dukke med øynene oppe og ta en 5øring fra bunnen av karet. Likeledes svømme under vann. Stupingen går det ringere med, det vil si stilen. Synes selv det går nokså bra, men å dømme etter andres latter når jeg stikker hodet opp, så er det visst ikke rare greier.”

Kilder

Sevrin Skjeltens dagbok 1937-1938. Utlånt og gjengitt med tillatelse fra Jostein Skjelten.

 

Emneord: [] Av Sevrin Skjelten. Utdrag ved Anne Vaalund
Publisert 25. okt. 2012 19:05 - Sist endret 22. nov. 2012 14:04