Del 16: Tristan da Cunha - en ekspedisjonsføljetong

Fra Sevrin Skjeltens dagboksnotater, 17. februar - 19. februar 1938

Del 16

Forskerne på øya Nightingale er klare til å forflytte seg til øya Inaccessible og venter nok engang på at “Sandefjord“ skal dukke opp og frakte dem over...

Fredag 11. februar

“Ser ikke “Sandefjord“ og derfor fortsetter vitenskapen sitt arbeid videre. Jeg preparerer fugl og koker middag mot kvelden (...) Disse stundene etter middag og somregel i mørkningen er liksom hyggestundene her. Det er den eneste tid på dagen vi tar oss tid til å slå av en prat om verdslige ting ellers går det på vitenskap.“

Søndag 13. januar

“Der ligger Nightingale like fredfull som før med sine fugler og nattergal. Endelig får fuglene fred for nasevise folk som går rundt og kikker på alt som lever og som har levd. Noen pingviner var en tur og så om vi snart var ferdige like før vi forlot leirplassen. De så liksom fornærmet ut fordi vi hadde tatt opp deres tingplass så lenge.“

Mandag 14. februar

“Så begynner landingen. George, Sivertsen og Hagen går først i land med ganske lite i båten, men splinten i propellen går så de må ro tilbake. Dette får vi snart reparert og landingen begynner på nytt. Setter ut andre båtenog laster begge. Den minste brukes til å frakte fra den største når vi skal i land for den er lettere å håndtere i brenningene. Det går bra til å begynne med men sjøen legger på og det blir ren livsfare å arbeide da båten blir kastet hit og dit av bølgene (...) Så holder ikke Tambs seg ved men lar seg drive nedover (...) Dersom motoren nå stoppet opp hadde vi vært i brenningene i en stor stenet strand på ganske kort tid (...) Vi får endelig fra oss det vi har og går ut for å hente resten samt Christophersen og Dunne. Tambs kommer denne gangen bedre opp, men kuvender så det værer av nedover. Jeg blir så sint når jeg ser det at jeg klarer ikke holde meg annet enn bruker kjeft alt jeg orker for med dette tapte vi sjansen for å komme i land og det var på ingen måte nødvendig. (...) Vi blir nødt til å være ombord i Sandefjord. Tar inn båtene og surrer dem på dekket og gjør skuta klar for stykkevær for vinden friskner til storm. Dette er hyggelig. Alt tøyet i land og her står jeg gjennomvåt til skinnet. Heldigvis har Christophersen en genser og en bukse som jeg får låne og kryper under et seil ned på en benk i lugaren.“

Kilder

Sevrin Skjeltens dagbok 1937-1938. Utlånt og gjengitt med tillatelse fra Jostein Skjelten

 

Emneord: [] Av Sevrin Skjelten. Utdrag ved Anne Vaalund
Publisert 25. okt. 2012 19:04 - Sist endret 22. nov. 2012 14:02