Presseklipp 1962: Over 2000 kvinnelige russ i Cecilie Thoresens fotspor

80 år siden Norge fikk den første kvinnelige student.

I år er det åtti år siden første kvinne fikk avlegge examen artium i Norge. Det var Cecilie Thoresen Krog. Dagbladet nevnte 8. september 1882 som en stor og merkelig hending at det blant årets russ var ”en høj, lys Dame”. ”Selv midt under Valgkampen er dette en Begivenhed som fortjener og vil vække Almen Opmerksomhed. Det er et positivt Resultat, et uomtvisteligt Fremskridt midt i den for en stor Del formelle Kamp, hvori vi lever. Kvindens Frigjørelse er et af Tidens største Spørgsmaal, og det stivt affattede Dokument, som Kollegiets Formand i dag for første Gang overrakte en Dame, er
et af Beviserne for, at ogsaa vort Afsidesliggende Land deltager i dets Løsning”

Artikkelbilde Dagbladet, 28. April 1962: ”En høj, lys Dame” blant årets russ, skrev Dagbladet om Cecilie Thoresen Krog, Helge Krogs Mor, som i 1882 ble norges første kvinnelige norske student.

Og Cecilie Thoresen tok sin eksamen med fint resultat, samme høsten som Venstre rykket fram som det seirende politiske parti, feide det konservative styret tilside og skapte grunnlaget for parlamentarismen i Norge. Det var to mektige skanser i norsk samfunnsutvikling som falt høsten 1882.

Seks år før hadde den første kvinnelige elev fått departementets tillatelse til å ta middelskoleeksamen. Det var Ingeborg Pou1sson, datter av berglege Poulsson på Kongsberg og frue født Sverdrup (Johan Sverdrups søster). Samtidig – i 1876 – gikk Elise 0lsvig opp i de fleste fagene til middelskoleeksamen uten at rektor fant det påkrevd å spørre departementet.

 

EMBETSEKSAMEN 1890

Året 1890 var også en milepel i norsk samfunnsutvikling Da tok de to første kvinner embetseksamen, én ved det juridiske fakultet, og én ved det matematisk-naturvitenskapelige. Det var Kathrine Dahl som tok juridikum og Marie Geelmuyden som ble cand. real.

DEN FØRSTE DOKTORAND

I 1906, nærmere bestemt 16. Juni forsvarte Kristine Bonnevie sin doktorgrad om ”Untersuchungen über Keimcellen”. En ny etappe var tilbakelagt.

Knapt fem år etter, i februar 1911, møtte overrettssakfører Elise Sem i Høyesterett til sin første prøvesak for advokaturen.
17. mars samme år tok lærerinne Anna Rogstad sete i Stortinget som første kvinne der.

I 1912 fikk Norge sin første kvinnelige professor med Kristine Bonnevie som da overtok et nytt professorat i zoologi.
For sytten år siden, selve frigjøringsvåren ble Kirsten Hansteen vår første kvinnelige statsråd (i Gerhardsens samlingsregjering).

Endelig har vi Ingrid Bjerkås, bestemor som studerte til prest, som ble ordinert av Kristian Schielderup i Hamar den 20. mars 1961, og som nå virker som sokneprest i Berg og Torsken. Også med hennes innsats falt en skanse i kampen for kvinnens likestilling og for å få anerkjent. hennes menneskeverd, og det spørs om ikke den skansen var den vanskeligste å bryte gjennom.

Artikkelbilde Dagbladet, 28. April 1962: "Russepiker på Rådhuspladsen i København."

Fremdeles er det ikke mange av årets over 2000 kvinnelige russ som torde tenke på å velge teologien som fag, iallfall ikke med prestetjeneste som siktepunkt.

Storparten av våre unge kvinnelige akademikere foretrekker også andre studier – filologi, medisin, farmasi, jus, realfag, osv.

Men få uttalelser er blitt gjort mer til skamme enn den som Morgenbladet i sin forferdelse kom med på lederplass etter en prinsipiell skoledebatt i Stortinget i1884 om felles skoleundervisning.

”Et af de fineste Spørgsmaal, Gjenstanden for de ædleste Mænds og Kvinders Overveielse” ble ved denne leilighet trukket ned i ”Partipolitikens Muddergrøft”

Jo, de var framsynte i Morgen- bladet den gangen også.

Kilder

Dagbladet, 28. april 1962

Emneord: [] Av Dagbladet, 28. april 1962
Publisert 25. okt. 2012 19:02 - Sist endret 26. sep. 2019 15:28