Gud, Darwin og Asbjørnsen

Peter Christen Asbjørnsen er nok kjent for de fleste som eventyrsamler. Men visste du at han var den som presenterte Charles Darwin sin evolusjonsteori for det norske folk?

Studentene skriver! Forfattere: Nike Maria Døving, Louise Isegran, Julie Gjestrum og Olav Børreson Fossdal. KULH2009 21V Folklore: Samling og kuratering. Våren 2021.

 

I Asbjørnsens samtid var utforskning av naturen fortsatt knyttet til kirkens lære. Det var Guds skaperverk som skulle forstås, klassifiseres og gjøres nytte av. Han tok del i en grunnleggende fortelling om forholdet mellom natur og religion da han introduserte Darwins evolusjonsteori i Norge.

Bildet kan inneholde: font, dress, vintage-klær, papir, blazer.
Guds bok, Asbjørnsen og Darwins bok. Portrettet er hentet fra Norsk Folkeminnesamling, bokfaksimilene fra Nasjonalbiblioteket, hhv. utgaver fra 1861 og 1889.

Religion og naturvitenskap på 1700- og 1800-tallet

På 1700-tallet stod utforskning av naturen sentralt. Naturens ressurser skulle kartlegges for å kunne utnyttes bedre. Den økende interessen for naturhistorie hadde også et moralsk-religiøst aspekt. Et typisk naturteologisk standpunkt var at studiet av naturen ville skape en bedre forståelse av Guds skaperverk og høyne menneskets moralske tilstand (Mellemgaard 2002, 6). Naturvitenskap var med andre ord en vei til å forstå (den kristne) Gud.

Gunnerus' naturteologiske arbeid

Arbeidet til biskopen Johan Ernst Gunnerus (1718-1773) er et godt eksempel på 1700-tallets naturteologi. Hans prosjekt var å fremme vitenskapelig lærdom til fordel for Danmark-Norge, og spre guds visdom. Fra 1756 til 1773, med sete i Trondheim, samlet han inn og skrev avhandlinger om naturalier, mineraler og fuglearter. Naturvitenskapelig arbeid var sanksjonert av Gud. Naturen var en kilde til Gud som måtte utforskes og forstås. Kristnes pliktet å utøve den nyttige disiplinen naturhistorie.

 

I tiden før Asbjørnsens introduksjon av Darwin, var ikke naturteologenes symbiose mellom kristendom og naturvitenskap like åpenbar for alle. Det naturvitenskapelige opplysningsarbeidet som utviklet seg på midten av 1800-tallet ble til tider oppfattet som problematisk fordi det kom i konflikt med kristen lære. Et eksempel er en skolebok fra 1858 skrevet av Peter Andreas Jensen. Jensen skriver at naturen er Guds skaperverk og at hans mål er å opplyse om Guds underverker. Samtidig, i sin grundige kartlegging av dyreriket, viser han til likhetene mellom apens og menneskets anatomi. Boken ble debattert der kritiske stemmer argumenterte for at budskapet om Gud ikke kom godt nok fram og at naturvitenskapen som ble formidlet var et resultat av intellektuelle samfunnskrefter som stilte spørsmål til den kristne lære.  Andre hevdet at Jensens lære underbygde kristen tro. (Roos 2017, 203-205.).

"Og Gud skabte Mennesket i sit Billede, han skabte det i Guds Billede; Mand og Kvinde skabte han dem." Mattheus 19.4. Faksimile fra Bibelen, 1861. Nasjonalbiblioteket.

Vitenskapsmannen Asbjørnsen i en kristen samtid

Asbjørnsen skrev ikke om sin personlige tro. I bøker med unge som målgruppe skinner det gjennom at han ser naturen som Guds skaperverk. I Kortfattet Naturlære til Brug for Almuen og ved Undervisning i Skolerne fra 1841 skriver han:

"Hvor kunne vi vel lære tydeligere og rigtigere at erkjende den guddommelig Skabers og Vedligeholders Almagt, Viisdom, Godhed og Kjærlighed, end i Naturens store Bog?"

Asbjørnsen introduserer Darwin

Charles Darwins bok Origin of Species ble utgitt i 1859. Der introduserte han teorien om det naturlige utvalg: Mekanismen som muliggjør artenes utvikling og evolusjon. To år senere skrev Asbjørnsen en anonym anmeldelse av Darwins bok i tidsskriftet Budstikken. Han ytret stor begeistring for Darwin og spådde store omveltninger i naturhistorien på grunn av Darwins teori.

Asbjørnsen hadde lenge vært interessert i og skrevet om utviklingshistorie og avl, inkludert spørsmålet om slektskap mellom mennesker og aper (Stenseth, Lie 2014, 104). En forutsetning for hans senere begeistring for Darwin er å finne i første bind av Naturhistorie for ungdommen fra 1838. Her fremholdt han det kristne synspunktet om mennesket som den mest opphøyde skapning, men presenterte samtidig et vitenskapelig menneskesyn: Mennesket er en art blant andre arter.

Naturhistorie for Børn (1844) fremstiller Asbjørnsen naturen som Guds skapelse."Ordet natur kan bruges i en mere udstrakt og i en mere indskranket betydning, I udstrakt betydning forstaar vi derved alle af Skaberens fremfragte gjenstande, som vi ved sandserne kunne iagttage." Nasjonalbiblioteket.

Selv om Darwin ekskluderte mennesket fra sin utviklingslære i boken, bemerket Asbjørnsen i sin artikkel at teorien om naturlig utvalg ville forklare spørsmål om menneskenes opphav og utvikling:

“Angaaende Menneskeslægtens Herkomst og Nedstamning tier Darwin, ligesom om Menneskeracernes indbyrdes Forhold til hverandre, men hans Lære aabner ikke destomindre nye Standpuncter herfor.”

Menneskets rolle i skapelseslæren skal prege store deler av debatten helt frem til vår egen tid. Asbjørnsen trodde at Darwins lære ville føre omveltninger innenfor naturhistorien, men han forutså ikke omveltningene Darwins lære skulle forårsake angående den kristne skapelseslærens gyldighet.

Bildet kan inneholde: håndskrift, font, kunst, skrive, papir.

Havforsker Sars lar seg overbevise

Asbjørnsens anmeldelse av Darwins bok fikk ikke umiddelbart noen stor oppmerksomhet. De store debattene om evolusjonsteorien i norske vitenskapelige kretser, kom først i 1870- og 80-årene. Selv om det var Asbjørnsen som først presenterte Darwin til norske lesere, var det professor i zoologi, Michael Sars, som gjorde Darwins teorier kjent i det vitenskapelige miljøet på et møte i Videnskabs-Selskabet i Christiania våren 1869 (Lie 2000). Dette var åtte år etter Asbjørnsens introduksjon. Sars hadde lest Origin of Species kort tid etter utgivelsen, men ble ikke overbevist før flere år senere. Sars var ikke bare sin generasjons betydeligste naturforsker – han hadde også bakgrunn som prest. Den kristne læren om at mennesket er i en særstilling som skiller dem fra dyr ble utfordret da Sars lot seg overbevise av Darwins teori.

Darwinismens fremste motstandere

To som gikk sterkt imot Darwins teori var presten Johan Christian Heuch og medisinprofessoren Ernst Ferdinand Lochmann. Sistnevnte var kritisk til å at universitetet skulle undervise i Darwins evolusjonslære og sa ved årsfesten til Universitetet i Christiania i 1874: “Jeg vil oprigtig sige at universitetet bør holde disse retninger af den moderne videnskap borte fra sine lærestole” (Fulsås, 1999, 124). Medisinprofessor Lochmann og filosofiprofessor Monrad ble de sterkeste motstanderne mot darwinismen i Norge.

Lochmann - lege i opposisjon

Ernst Lochmann (1777-1845) var en lege som var i sterk opposisjon til autoritetene på midten av 1800-tallet med sine argumenter om at kolera og tuberkolose var smittsomme sykdommer. Han var tidlig ute med å brukte pressen for å fremme sine faglige synspunkt. Senere, som professor i medisin, var han en kraftig konservativ stemme i kulturdebatten mot positivismen og darwinismen.

Teologiprofessor beholder roen

Enkelte liberale teologer så midlertidig ikke bare motsetninger mellom evolusjonsteorien og kristen lære. Et eksempel er teologiprofessor Fredrik Petersen. Han mente at det var fullt mulig å bevare sinkristne tro og samtidig se nytte i den nye naturvitenskapen. Ifølge Petersen kunne man legge merke til Guds plan også i naturlovene (Lie 2000, 13).

Konklusjon

Introduksjonen, utbredelsen og videreutviklingen av Darwins evolusjonsteori utgjorde et høydepunkt i møtet mellom naturvitenskap og religion. Også i Norge. I et samfunn preget av kristen tro og lære, var det likefullt mange som var opptatt av nytenkende naturvitenskapelig forskning og opplysningsarbeid.

Det tok nesten 100 år før Darwins teori ble innarbeidet i norsk skolepensum (Stenseth, Lie 2014, 122). Selv om den kristne kritikken mot Darwin var sterk, var det også kristne stemmer som ikke fant en motsetning mellom Darwin og troen på Gud. For dem var gudstroen mer enn læresetninger om skapelsen.

 

Kilder:

Asbjørnsen, Peter Christen. 1838. Naturhistorie for ungdommen. Første deel: Pattedyrene. Christiania: Guldberg & Dzwonkowski.

Asbjørnsen, Peter Christen. 1841. Kortfattet Naturlære til Brug for Almuen og ved Undervisning i Skolerne. Christiania: Guldberg & Dzwonkowski.

Asbjørnsen, Peter Christen. 1844. Naturhistorie for Børn: Med 17 lithographerede og illuminerede Plader. Oslo: A. D. Wulfsberg & Co.

Asbjørnsen, Peter Christen. 1861. “Darwin´s nye Skabningslære”. Budstikken, et maanedsskrift.

Brenna, Brita. 2011. “Materielle forbindelser: En natursamlende biskop og hans ordning av verden.” I Materiell kultur & kulturens materialitet, redigert av Saphinaz-Amal Naguib og Bjarne Rogan, 21-38. Oslo: Novus Forlag.

Fulsås, Narve. 1999. Historie og Nasjon: Ernst Sars Og Striden Om Norsk Kultur. Det Blå Bibliotek. Oslo: Universitetsforlaget.

Gjefsen, Truls. 2010. Peter Christen Asbjørnsen: Diger Og Folkesæl. Oslo: Andresen & Butenschøn.

Jakobsen, Rolv Nøtvik. 2015. Gunnerus og Nordisk Vitskapshistorie. Oslo: Scandinavian Academic Press.

Lie, Thore. 2000. “Fra The origin of species til Artenes Oprindelse”. Tidsskriftet Den Norske Legeforening. 120 (30): 3714-718.

Liestøl, Knut. 1947. P. Chr. Asbjørnsen: mannen og livsverket. Oslo: Tanum.

Mellemgaard, Signe. 2002. ““Uanset Rang, Stand eller Kiøn”? Om konstituerungen af folk og elite gennem naturhistorien i 1700-tallets sidste halvdel.” Tidsskrift for Kulturstudier 1 (1): 5- 21.

Pals, Daniel L. 2015. Nine Theories of Religion. New York: Oxford University Press.

Stenseth, Nils Chr., Lie, Thore. 2014 “En dør til Darwin: Darwin´s nye Skabningslære på nytt”. I En dør til Asbjørnsen og hans verden, redigert av Erik Henning Edvardsen, 97-125. Bærum: Aschehoug.

Roos, Merethe. 2017. “Naturvitenskap som dannelsesprosjekt. Om naturvitenskapelig opplæring i Norge på 1850- og 60-tallet.” I Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire århundrer, redigert av Merethe Roos og Johan Tønnesson, 191-210. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Av Nike Maria Døving, Louise Isegran, Julie Gjestrum og Olav Børreson Fossdal. Studentoppgave, KULH2009 21V Folklore: Samling og kuratering. Våren 2021
Publisert 20. apr. 2022 11:36 - Sist endret 20. apr. 2022 12:50