Asbjørnsens naturvitenskapelige nettverk. Sett gjennom fotografier og brev fra Asbjørnsens bildesamling

Peter Christen Asbjørnsen vekker sterke assosiasjoner til norske folkeeventyr, men Asbjørnsen var også en aktiv naturvitenskapsmann. Gjennom Asbjørnsens bildesamling får et unikt innblikk i hans naturvitenskaplige nettverk.

Studentene skriver! Forfattere: Alexandra Stokkenes og Vilde Thygesen. KULH2009 21V Folklore: Samling og kuratering. Våren 2021.

 

Denne fotografiske skattekisten er en del av Norsk Folkeminnesamling (NFS), et kulturhistorisk nasjonalt arkiv, som befinner seg på Institutt for kulturstudier og orientalske språk (IKOS) på Universitetet i Oslo. I Asbjørnsens arkiv er det også brev, diplomer, notater manuskripter og tegnede portretter som vitner om Asbjørnsens naturvitenskapelige virke. Kildene er fra Asbjørnsen selv og hans informanter, forskerkollegaer, venner og bekjente. Fotografiene ble ofte utvekslet i brevkorrespondanser, og kan gi oss et innblikk Asbjørnsens naturvitenskaplige omgangskrets i Norden på 1800-tallet.

Bildet kan inneholde: hvit, menneskelig, gjøre, kunst, mennesker.
Til venstre: Portrett av P. Chr. Asbjørnsen. Fotograf: Frederik Klem, Christiania/NFS. I midten: Portrett av Svein Nilsson: Fotograf: Bertha Valerius, Stockholm/NFS. Til høyre: Bakside av portrettet. 

Nøye orkestrert

Selv om portrettene i Asbjørnsens arkiv er rundt 150 år gamle, er de i meget god stand. Vi kan se et tydelig mønster av utsnitt, ansiktsuttrykk og bekledning. Det er nøye orkestrerte positurer, rekvisitter, og omgivelser, for det meste fotografert i studio. Mange fotografer og fotostudio fra rundt om i Europa opptrer flere ganger i samlingen. Det er en stor hovedvekt av menn som er avbildet, men også barn og kvinner finnes i samlingen. Sistnevnte var gjerne kvinnesaksforkjempere, lærerinner eller forfattere i Asbjørnsens samtid.

Asbjørnsens originale fotoalbum med visittportretter. NFS. Fotograf: Alexandra Stokkenes.

Visittkortfeberen

Tidlig på 1800-tallet var portretter i form av tegninger, malerier og skulpturer metodene for å fremstille personer visuelt. Dette var ressurskrevende og bildene ble sjelden masseprodusert. Men så begynte utviklingen av fototeknologi å ta over for billedkunsten. Små portretter som kunne masseproduseres og deles rundt med venner og bekjente ga helt nye muligheter. Fototeknologien var ikke forbeholdt hvem som helst, og som oftest måtte man til fotostudio for å bli avbildet. Likevel var dette rimeligere enn malerier, og snart begynte man å bruke portrettene som visittkort.

På 1800-tallet hadde visittkortet et litt annet innhold og betydning enn det vi normalt tenker på i dag. Et portrett ble montert på forsiden av solid kartong. Baksiden hadde navn på fotograf, studio og sted, gjerne rikt illustrert og dekorert med utmerkelser. Ofte ble det her også skrevet navn, dato eller en liten personlig hilsen. I Asbjørnsens bildesamling måler visittkortene 6 x 11 cm – en praktisk størrelse ved korrespondanse.

Bildet kan inneholde: håndskrift, signatur, gjøre, halsbånd, dress.
C. M. Heyerdahl, 1. juli 1876. Til venstre: Hilsen på baksiden. Legg merke til betegnelsen "VISIT-PORTRAIT" på forsiden av kortet. Fotograf: Martin Hirsch/Carlsbad/NFS.

LinkedIn anno 1862

I samlingen er det fem naturforskere vi har valgt å se nærmere på, da de har utmerket seg innen naturvitenskaplig forskning i Norden eller har hatt jevnlig kontakt med Asbjørnsen gjennom brevvekslinger.

 

Sven Nilsson

Sven Nilsson (1787-1883) var en svensk zoolog og arkeolog. Han ledet Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm en kort, men viktig periode rundt 1830 når de flyttet til Drottninggatan. Fra 1832 var han professor i zoologi i Lund. Der utvidet og moderniserte han de zoologiske samlingene. Han jobbet tett med flere svenske naturforskere.

Bildet kan inneholde: gjøre, håndskrift, signatur, vintage-klær, halsbånd.
Sven Nilsson. Personlig hilsen på baksiden. Fotograf: Otto Petterson, Lund/NFS.

 

Sven Lovén

Sven Lovén (1809-1895) var svensk zoolog som skrev sin doktoravhandling om fuglenes geografiske utbredelse. Han begynte rundt 1830 å vise interesse for virvelløse dyr og i 1841 ble han utnevnt til første professor på Naturhistoriske riksmuseets avdeling for virvelløse dyr.

Bildet kan inneholde: signatur, halsbånd, gjøre, håndskrift, blazer.
Sven Lovén, datert 12. juli 1867. Fotograf: Aug.Roesler, Stockholm/NFS.

 

Wilhelm Lilljeborg

Wilhelm Lilljeborg (1816-1908) studerte zoologi under Sven Nilsson i Lund og hadde deretter stillinger der som dosent og adjunkt. Han ble professor i zoologi ved Uppsala universitet i 1854. Han utarbeidet flere manualer om dyr svenske dyr, for å spre kunnskap til den generelle befolkningen.

Bildet kan inneholde: halsbånd, gjøre, dress, håndskrift, vintage-klær.
Wilhelm Liljeborg, datert 1874. Fotograf: Henri Osti, Uppsala/NFS.

 

August Malm

August W. Malm (1821-1882) var en svensk zoolog som studerte dels i København, dels i Lund under Nilsson, og som hadde en lang karriere ved Gøteborgs naturhistoriska museum der han startet som konservator i 1848 og ble professor i 1881 De zoologiske samlingene på museet vokste raskt, blant annet på grunn av Malms egne funn og arbeider. 

Bildet kan inneholde: skjegg, gul, gjøre, håndskrift, halsbånd.
August Malm, datert september 1873. Påskrift på baksiden: "Fødd i Lund 23.07. 1821". Fotograf: W. Renard, Stockholm/NFS.

 

Christian Boeck

Christian Boeck (1798-1877) ble ansatt som lektor i veterinærmedisin som ung, nyutdannet medisiner fra det nyopprettede universitetet i Christiania. I 1840 ble han utnevnt til professor i fysiologi, komparativ anatomi og veterinærmedisin ved Det medisinske fakultet på universitetet, og ble i dette embetet resten av sitt yrkesaktive liv. Boecks forskning og faglige interesser strakk seg mellom mange grener av naturvitenskapen. Fra midten av 1830-årene var hovedinteressen på anatomiske undersøkelser av virvelløse dyr. I 1828 ble han redaktør for Magazin for Naturvidenskaberne, som førte til at han ble involvert det meste av norsk akademisk liv og organisering av norsk forskning på midten av 1800-tallet. En av Boecks sønner, Axel Boeck (1833-1873) er også er avbildet i samlingen. Han var Norges første fiskeribiolog og sildeforsker.

Bildet kan inneholde: bok, håndskrift, halsbånd, kunst, utgivelse.
Christian Boeck. Fedor Tegnér, Christiania/NFS.

Men hva med alle kvinnene?

De mange spennende kvinnene i bildesamlingen hadde ikke naturvitenskapelig bakgrunn. Hotellvertinnen Torbjørg Utne fortjener likevel en hederlig omtale i denne artikkelen. Bedre kjent som «Mor Utne», var hun en legendarisk skikkelse i bygda Utne i Hardanger. Hotellet var et viktig utgangspunkt for både norske og utenlandske vitenskapsmenn som utforsket det nærmest «uoppdagede» området. Hun fortsatte å være hotellets og gjestenes samlingspunkt frem til sin død i 1903. Da hadde hun vært hotellvertinne i 70 år!

Bildet kan inneholde: kunst, gjøre, halsbånd, vintage-klær, papir.
Torbjørg Utne. Fotograf: K. Knudsen/NFS.

Bilder, brev og mulig kontakt

Portrettfotografiene, deres bakside og brevene i Norsk folkeminnesamlings arkiv er kilder som gir innsikt i kontakten med andre naturhistorikere og forholdet Asbjørnsen hadde til dem.

 

I samlingen er det, for det meste, kun ett bilde av hver av de overnevnte naturforskerne. Ett unntak er Sven Nilsson, som det finnes tre ulike bilder av i samlingen. Ingen av Nilssons bilder er datert, men to av dem har en hilsen til Asbjørnsen på baksiden. Det er også flere brev fra Nilsson i samlingen, så det kan tyde på en nær relasjon mellom de to vitenskapsmennene. Brevene fra Sven Lovén inneholdt både faglig og vennskapelig tematikk. August Malm, derimot, diskuterte kun faglige emner. Det er kun ett brev fra norske Christian Boeck, men de kan ha diskutert mye ansikt til ansikt, da begge var medlemmer av Det kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Hva bildesamlingen kan fortelle om Asbjørnsen som naturforsker

Gjennom bilde- og brevsamlingen får vi et inntrykk av hvilke naturforskere i samtiden Asbjørnsen hadde kontakt med og hvilke fagdisipliner han anså som interessante. Flere av de nevnte forskerne har studert virvelløse dyr eller andre temaer Asbjørnsen selv har skrevet om. Ved å se nærmere på personen bak bildet, kan man også forstå hvilke temaer som gikk igjen i naturvitenskapelig forskning på 1800-tallet. Samlingen kan også forstås som en kilde til 1800-tallets sosiale og kulturelle særtrekk, så her er det mye mer å hente!

 

Visste du dette..?

Visste du dette..? Du har kanskje den «nylig» utgåtte 50-lappen friskt i minnet? Illustrasjonene på seddelen gjengir først og fremst eventyrfortelleren Asbjørnsen, men med utgangspunkt i hans fortelling «En sommernatt på Krokskogen» skaper motivene også tilknytning til Asbjørnsens virke som forstmester. Illustrasjonene er utført av grafiker Sverre Morken. Hovedmotivet er basert på et portrettbilde av Asbjørnsen som inngår i Nasjonalbibliotekets samling. Seddelen var gyldig fra 1997-2019. Foto: Norges Bank. 

 

Relatert stoff

Norsk folkeminnesamlings nettsted: Norsk Folkeminnesamling - Institutt for kulturstudier og orientalske språk (uio.no)

Asbjørnsens fotosamling på Instagram: https://www.instagram.com/asbjornsens_fotosamling/

 

Kilder

50-kroneseddel – motivene. Hentet fra Norges Bank, 10. mai 2021: 50-kroneseddel - motivene (norges-bank.no)

André, Ingrid. (17. juni 2019). Nilsson, Sven (1787-1883), naturalhistoriker Hentet fra Kulturportal Lund, 20. mai 2021: https://kulturportallund.se/lundaprofil_11784/

Baglo, C. (2012). «Fotografiers materialitet: Bilders betydning for forestillinger om samisk kulturell fremmedhet.» Tidsskrift for Kulturforskning, volum 11, 3. utgave. Hentet fra Tidsskrift for kulturforskning, 23. mai 2021: http://ojs.novus.no/index.php/TFK/article/view/649

Beyer, Edvard. (25. april 2019). Peter Christen Asbjørnsen i Store norske leksikon. Hentet fra snl.no, 20. mai 2021: https://snl.no/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen

Christensen, Pål. (13. februar 2009). Axel Boeck i Norsk biografisk leksikon. Hentet fra nbl.snl.no, 20. mai 2021: https://nbl.snl.no/Axel_Boeck

Erlandsen, R. (2000). «Pas nu paa! Nu tar jeg fra Hullet!» Utgitt i samarbeid med Norges Fotografforbund. Franzén, O. (u.d) August Wilhelm Malm i Svenskt biografiskt handlexikon. Hentet fra riksarivet.se 20. mai 2021: https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=10188

Franzén, O. (u.d). Sven L Lovén i Svenskt biografiskt handlexikon. Hentet fra riksarivet.se 20. mai 2021: https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=9716

Franzén, O. (u.d). Wilhelm Lilljeborg i Svenskt biografiskt handlexikon. Hentet fra riksarivet.se, 20. mai 2021: https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=10383

Granrud, B. (2012). «Duel paa Liv og Død» Materiale etter Peter Christen Asbjørnsen i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling i En dør til Asbjørnsen og hans verden (red. Erik Henning Edvardsen)

Lauritzen, P. R. (10. desember 2020). Torbjørg Utne i Store norske leksikon. Hentet fra snl.no, 26. mai 2021: https://snl.no/Torbj%C3%B8rg_Utne

Norsk Folkeminnesamling. (2014). Brev til Peter Christen Asbjørnsen (SKAP 52 A). [PDF]. Hentet fra HF UiO, 20. mai 2021: NFS BREVSAMLING (uio.no)

Regnéll, Gerhard. Sven Nilsson i Svenskt biografiskt lexikon. Hentet fra: riksarkivet.se, 20. mai 2021: https://sok.riksarkivet.se/sbl/Presentation.aspx?id=8098

Sandbye, M. (2014). «Looking at the family photo album: a resumed theoretical discussion of why and how.» Journal of Aesthetics & Culture, volume 6, issue 1, s. 1-17. Hentet fra Taylor & Francis Online, 23. mai 2021: https://www.tandfonline.com/doi/full/10.3402/jac.v6.25419

Skålevåg, S. A; Hoel, O. A. (6. april 2021). Christian Boeck i Store norske leksikon. Hentet fra snl.no, 20. mai 2021: https://snl.no/Christian_Boeck

Walløe, Lars (13. februar 2009). Christian Boeck i Norsk biografisk leksikon. Hentet fra nbl.snl.no, 20. mai 2021: https://nbl.snl.no/Christian_Boeck

Av Alexandra Stokkenes og Vilde Thygesen
Publisert 20. apr. 2022 11:36 - Sist endret 20. apr. 2022 12:37