Asbjørnsen, orangutangen Jenny og Darwin's nye Skabningslære

På 1830-tallet var orangutangen Jenny en stor sensasjon i Londons zoologiske hage. Publikum var fascinert av apen som liknet dem selv, men samtidig var så annerledes. Nyhetene om Jenny nådde også Christiania. Peter Christen Asbjørnsen skrev i 1839 en artikkel med orangutangen som hovedaktør.

Studentene skriver! Forfattere: Jon Helge Richter Eriksen, Lars Harald Gathe og Therese Foldvik. KULH2009 21V Folklore: Samling og kuratering. Våren 2021.

 

Peter Christen Asbjørnsen hadde stor interesse for de uløste spørsmål om dyrenes og menneskenes felles opphav og utviklingshistorie.  Hva var det som gjorde Darwin og Asbjørnsen så interessert i orangutangen Jenny og hvorfor var det Asbjørnsens som først introduserte Darwins nye evolusjonsteori i Norge?

Orangutangen Jenny på forsiden av Skilling-Magazin, 1839. 

Felles grunn med Darwin

Allerede i 1836 kan man skimte noen av Asbjørnsens tanker rundt utviklingsteori. I hans artikkel Hvalrossen gjengir han geologen og professor Balthazar Mathias Keilhau (1765-1807) sin øyenvitneskildring av hvalrossen. Han spekulerte i at fortidens dyr levde i havet, noe som kan ha gitt opphav til ideen at mennesket i en tidligere tilstand også gjorde det.

(…) og jeg tvivler ikke paa, at de Filosofer, som, idet de vovede at spekulere over Menneskets Oprindelse, bragtes paa den Idee, at vor Slægt engang i et Slags præparativ Tilstand muligen kan have beboet Oceanet (…)

Asbjørnsen siterer B.M. Keilhau i Skilling-magazin nr. 86, 1836, s. 266.

 

I Naturhistorie for ungdommen fra 1838 skrev Asbjørnsen om mennesket som en art blant andre dyrearter. Dette synspunktet la trolig et grunnlag for hans positive holdninger til Darwin som brakte nye synspunkter om sammenhengen mellom alle levende arter.

Dunkelheter

Ett år senere skrev Asbjørnsen artikkelen Orangutangen som ble utgitt i Skilling-Magazin. Artikkelen handlet hovedsakelig om Jenny og hvor lik orangutangen var menneskene. Siden Asbjørnsen allerede var opptatt av utviklingsteorier, er det ikke så rart at han viste interesse for Jenny og hennes “menneskelige” sider.

Man tør saaledes haape, at den vil give de engelske naturforskere anledning at opplyse en del av de dunkelheter, der endu hviler over dens naturhistorie.

Asbjørnsen om orangutangen i Orang-utangen, 1839, Skilling-Magazin, nr 202 s. 51.

 

Charles Darwin, i tiden han jobbet med å utvikle evolusjonsteorien, viste også stor interesse for Jenny. Han nærmest personifiserte Jenny i et brev til sin søster Susan etter å ha observert orangutangen i 1838.  For Darwin viste hun et menneskelignende følelsesregister og hadde et uventet uttrykksfullt kroppsspråk. Dette skal ha vært første gangen Darwin så en levende ape, og det kan ha gitt opphav til ideene hans om et slags slektskap mellom mennesker og dyr.

Lytt til hvordan Darwin beskriver Jenny i et brev til sin søster Susan:

Tidlige tanker og ideér

I artikkelen Organiske Levninger fra Urverdenen fra 1840 omtaler Asbjørnsen blant annet utgravninger av dyreskjeletter med en populærvitenskapelig innfallsvinkel. Han skriver at naturforskere som finner et fossilt skjelett må sammenlikne disse med nålevende dyr. Hvis det da er en overensstemmelse i knoklene med en dyreart som eksisterer, må man anta at det fossile dyret er i slekt med det nålevende. Det er en forutsetning at naturforskeren kjenner til og er i besittelse av et rikt utvalg av dyreskjeletter for å gjøre sammenligningen. Asbjørnsen legger vekt på omgivelsene til organismer og dyr i artikkelen og kommer inn på at dyrearter som ikke endrer seg med skiftende omstendigheter snart vil bli en utdøende art.

Den uendelige Mangfoldighed i Dyrenes Benformer, gjør Besiddelsen av en rik Skjeletsamling uomgjængelig fornøden for Naturforskeren; kun ved den omhyggelige Sammenligning kan han af de blotte Spor af Ben, af afrevne, adspredt liggende Stykker, drage omfattende Slutninger. 

Organiske Levninger fra Urverdenen 1840, Skilling-Magazin (ny Række) nr. 40, s. 314.

 

I 1853 skriver Asbjørnsen om hvordan dagens skandinaviske kyr har utviklet seg fra urtiden. For å kunne finne ut av dette, må man undersøke de ville artene. Han påpeker at de ville artene, med unntak av bisonen, nå er utdødde, og derfor må man gå til de skjelettrester som finnes.

Efterat vi saaledes i Korthed have omhandlet de uddøede vilde Oxearter, efter hvilke fossile Been forekomme i de yngre Jordlag, staar det tilbage at omhandle vort tamme Hornkvæg, hvoraf der forekommer flere kjendelig forskjellige Racer, og saavidt skee kan angive fra hvilken vild Art hver af disse tamme Racer har sin Oprindelse.

De Skandinaviske Kvægracers oprindelse, i Illustreret Nyhedsblad, 1853, s. 199.

 

Lytt til et annet lite utdrag fra De Skandinaviske Kvægracers oprindelse her:

Kolleger og faglige impulser

Asbjørnsens tidlige interesse for utviklingsteori var sannsynligvis påvirket av venner og kolleger, slik som hans medredaktør i Budstikken, Fredrik Christian Schübeler (1815-1892). Schübeler var utdannet lege og gartner med stor interesse for botanikk og ble i 1866 professor i botanikk ved Universitet i Oslo.

Schübeler forsket på nytteplanter tilpasset norske forhold –Derfor har han blitt kalt “det norske hagebruks far”. Schübeler mente, i tråd med mange av de samtidige naturvitenskapsmenn, at endringer i plantenes arvestoff skyldtes det klimaet de ble foredlet i. Vi antar at Schübeler og Asbjørnsen diskuterte evolusjonsteorier.

Den fremtredende svenske zoologen Sven Ludvig Lovèn (1809-1895) kan ha hatt stor faglig betydning for Asbjørnsen. Asbjørnsen møtte Lovèn på en naturvitenskapelig konferanse i Christiania i juli 1844. Det er bevart mange brev mellom disse to og de brevvekslet helt frem til Asbjørnsen døde i 1885. Brevene inneholder mange vitenskapelige tanker og ideer og diskusjoner om zoologiske funn. Lovèn introduserte Darwin i Sverige kun fire måneder etter at boken om artenes opprinnelse kom ut på engelsk.

Bildet kan inneholde: person, panne, ansikt, hår, øyenbryn.
T.v. Fredrik Christian Schübeler. T.h. Sven Ludvig Lovén. Fra Asbjørnsens private fotosamling (NFS asbjornsen foto 441_12/NFS asbjornsen foto 233.
​​​​​

Darwins nye Skabningslære (1861)

Da Darwin utga sin bok On the origin of Species by Means of Natural Selection, or the preservation of Favored Races in the struggle for life i 1859 var det Asbjørnsen som presenterte Darwins banebrytende teori for det norske publikum. Dette gjorde han i artikkelen Darwin’s nye Skabningslære i månedsskriftet Budstikken i mars 1861. Her forklarte han, fornorsket og hyllet den engelske vitenskapsmannens evolusjonsteori, og plasserte dermed sine egne utgivelser inn i naturvitenskapens utvikling som fagfelt.

Asbjørnsen innledet artikkelen med å skissere opp Darwins hovedlinjer i Artenes opprinnelse, og understreket de viktige implikasjoner teoriene fra boken ville ha i samtidens samfunnsdebatt. Asbjørnsen var klar over at Darwins teorier ville dele naturhistorikerne i to leire; de som mente at Darwin hadde rett, og de som mener at Darwin tok feil.

 ...i Fremtiden som i Nutiden, vil opkastes stærke Tvivl og mange Indveninger mod Sandheden og Gyldigheden av de Naturlove, Darwin har opstillet, saa danne disse under alle Omstændigheder et mindeværdigt Tidsafsnit i Naturvidenskaben; thi siden naturforskerne lærte Darwin’s Opfatning at kjende, have de delt sig i to forskjellige Leire, der stride om de vigtigste Spørgsmaal i den organiske Verdens Skabningshistorie.

Darwins nye Skabningslære, Budstikken, 1861, s. 66.

 

Karikatur av Asbjørnsen som orangutang, publisert i det satiriske magasinet "The Hornet", 1871.

 

Darwin's nye Skabningslære fremmet Asbjørnsens stilling som en utforskende, nysgjerrig og lærevillig vitenskapelig formidler. Det skulle likevelta lang tid før Darwins idéer fikk fullt gjennomslag blant akademikere og forskere i Norge.

 

Lytt til et lite utdrag av hva Asbjørnsen skrev i Budstikken:

...og hva skjedde så med Jenny?

I London Zoo var det to orangutanger som fikk navnet "Jenny". Den første Jenny kom dit fra Borneo i november 1837. Orangutangen fikk opprinnelig navnet "Lady Jane" men det ble gjerne forkortet til "Jenny". Hun bodde i giraffhuset i den zoologiske hagen og tiltrakk seg store mengder med tilskuere. Jenny døde den 28. mai 1839. Den zoologiske hagen gikk til innkjøp av en ny orangutang som fikk navnet "Tommy" i 1838. Charles Darwin utførte flere observasjoner og eksperimenter med begge orangutangene i løpet av 1838.

Bildet kan inneholde: erme, kunst, maleri, gjøre, vintage-klær.
The Female Orang-Utan. Illustrasjon i forbindelse med Darwins studier av Jenny og Tommy, 1838. Ukjent illustratør. The British Library Board.

London Zoo kjøpte en ny orangutang som også fikk navnet "Jenny" i desember 1839. Hun levde til oktober 1843. Selv dronning Victoria (1819-1901), skrev om denne orangutangen i sin dagbok i mai 1842; Jenny som drakk te på kommando og hennes utvilsomt “menneskelige kvaliteter”.

Jenny selv var uvitende om hvilken påvirkning hun skulle ha på naturvitenskapens utvikling i datidens internasjonale forskningsmiljø, som også strakte seg helt til Asbjørnsens eventyrrike i nord.

 

Asbjørnsens artikler

Asbjørnsen, P. Chr. 1836. “Hvalrossen”, Skilling-Magazin nr 86, s. 265-267. URL: https://hdl.handle.net/2027/umn.31951002787122n?urlappend=%3Bseq=272

Asbjørnsen P. Chr. 1839. “Orangutangen”, Skilling-Magazin nr. 202, s. 49-51

URL: https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=umn.31951002787125h&view=1up&seq=59

Asbjørnsen, P. Chr. 1840. “Organiske Levninger fra Urverdenen”, Skilling-Magazin (ny Række) nr. 40, s. 314-317 (fortsetter i nr. 42, s. 330)

URL: https://babel.hathitrust.org/cgi/pt?id=umn.31951002787126f&view=1up&seq=324

Asbjørnsen, P. Chr. 1853. “De skandinaviske Kvægracers Oprindelse”, Illustreret Nyhedsblad, nr. 50, s. 197-199. URL: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2016042881008_001?page=201

Asbjørnsen, P. Chr. 1861. “Darwin’s nye Skablingslære” Budstikken, nr. 2-3, s. 65-77.

 

Kilder og videre lesning

Jenny er beskrevet i brev fra Darwin til søsteren,  datert 1. april 1838 https://www.darwinproject.ac.uk/letter/?docId=letters/DCP-LETT-407.xml;query=susan%20darwin;brand=default

Bryhni, Inge: Balthazar Keilhau i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 20. mai 2021 fra https://nbl.snl.no/Balthazar_Keilhau

Borgen, Liv: Frederik Schübeler i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 10. mai 2021 fra https://nbl.snl.no/Frederik_Sch%C3%BCbeler

Darwin, Charles: ''Arternes oprindelse gjennem naturligt udvalg, eller De bedst skikkede formers bevarelse i striden for livet''. Utg. Bibliothek for de tusen hjem. Høvik. 1889. https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008070112008

Engels, E.-M., & Glick, T. F. 2008, The Reception of Charles Darwin in Europe : Vol. 1: Vol. vol. 17 (pp. LXXII, 328). Continuum.

Franzén, Olle. Sven L Lovén fra Svenskt biografiskt lexikon, lest 10. mai 2021 https://sok.riksarkivet.se/sbl/artikel/9716

Hessen, D. O., og Lie, T. 2002, Mennesket i Et Nytt Lys: Darwinisme Og Utviklingslære I Norge. Oslo: Cappelen.

Lie, T. 1983. "Opprettelsen av de «Skandinaviske Naturforskeres Selskab» og litt om den norske deltakelsen på de første møtene(1839-1844). Artikkel i  ''Naturen''. Utg. Universitetsforlaget. Oslo. 1983. https://www.nb.no/items/54aa0d550bd22a167b7bb82a4e3b4cbf?searchText=&page=131

Monsen, Arve, and P. Chr. Asbjørnsen., Darwin's nye Skabningslære trykket I "Som Lys I Mørk Skodde" : Da Genetikken Kom Til Norge. Vol. Nr 22, 1997. TMV Report Series (trykt Utg.). Oslo: TMV, 1997. https://www.nb.no/items/d7db004a33c18c00dd9787746bc1e9ba?searchText=&page=15

Stenseth, N. Chr. og Lie, T. 2012, «En dør til Darwin: Darwin’s nye Skapningslære på nytt». I: En dør til Asbjørnsen og hans verden, red. Edvardsen, E. H., s. 97-125.

Vaalund, A. 2014. «Med en stab av prestefruer», Museum for universitets- og vitenskapshistorie. URL: https://www.muv.uio.no/uios-historie/fag/matematikk-naturvitenskap/zoologi-botanikk/stab-av-prestefruer.html

Van Wyhe, John, and Kjærgaard, Peter C. "Going the Whole Orang: Darwin, Wallace and the Natural History of Orangutans." Studies in History and Philosophy of Science. Part C, Studies in History and Philosophy of Biological and Biomedical Sciences 51 (2015): 53-63.

Av Jon Helge Richter Eriksen, Lars Harald Gathe og Therese Foldvik
Publisert 20. apr. 2022 11:36 - Sist endret 20. apr. 2022 13:26