Asbjørnsen og "Naturhistorie for ungdommen"

I perioden 1838-1848 ga Peter Christen Asbjørnsen ut Naturhistorie for Ungdommen. Det er et seks binds bokverk på over 2000 sider med mange illustrasjoner. Her formidlet Asbjørnsen naturhistorisk vitenskap på en folkelig måte.

Studentene skriver! Forfattere: Olivia von Zedtlitz-Neukirchen, Inger Elise Thyholdt Hansen, Mina Mie og Cecilie Bratteggen. KULH2009 21V Folklore: Samling og kuratering. Våren 2021.

 

Forlaget Guldberg & Dzwonkowski ønsket å utgi en bokserie om naturhistorie for ungdom, og henvendte seg til Asbjørnsen. Han hadde tidligere skrevet artikler om naturhistorie i Skilling-Magazin og Billed-Magazin for Børn, utgitt av samme forlag. Asbjørnsen takket ja, og tok fatt på oppgaven med stor entusiasme (Johnsen og Eriksen 1998).

Bildet kan inneholde: kunst, erme, vintage-klær, bok, oval.
Portrett av P. Chr. Asbjørnsen, 1856. Fotograf: Tharandt. Norsk Folkeminnesamling. Fotografiet er digitalt tilgjengelig på samlingens nettsider.

Bøkenes oppbygning

Det var forlaget som ønsket en serie på seks bind. Guldberg & Dzwonkowski utga riktignok bare de tre første bindene, mens forlaget C. A. Dybwad utga de tre siste. Første bind omhandler pattedyrene, andre bind fuglene, tredje bind krypdyrene og fiskene, og fjerde bind insektene. Femte bind tar for seg både tusenben, edderkoppaktige, krepsdyr, hårføttede, ringdyr, hjuldyr, innvoldsormer og bløtdyr. Det sjette bindet omhandler plantedyr, eller stråledyr. Ifølge Ordbog over det danske sprog er stråledyr pigghudede dyr, polyppdyr og koralldyr, som er stråleformet.

Faksimile av tittelbladet til Naturhistorie for Ungdommen: Første Deel: Pattedyrene. Forlaget Guldberg og Dzwonkowski, 1844. 

Hvert bind åpner med en innledning og deretter en innholdsfortegnelse med oversikt over de ulike kapitlene. Hvert kapittel tar for seg en underkategori. For eksempel er mennesket en underkategori med eget kapittel i bindet om pattedyrene. I sjette og siste bind står et felles forord til bøkene. Der forteller Asbjørnsen om forskjellige betydninger av ordet “natur”, naturvitenskapens omfang og underavdelinger, organiske og uorganiske legemer, dyrerikets organisasjon og klassifikasjon, og dyrenes utvikling.

Bildet kan inneholde: hode, øye, menneskekroppen, kjeve, gjøre.
Krabbens anatomi. Fra Naturhistore for Ungdommen: Femte Deel: Tusindbeen, Edderkopagtige, Krebsdyr, Haarføddede, Ringdyr, Hjulldyr, Indvoldsorme og Bløddyr. S. 137. Dybwad forlag, Christiania, 1848.

Rikt illustrert

Naturhistorie for Ungdommen var usedvanlig rikelig fylt med illustrasjoner for sin tid. Første bind hadde 147 illustrasjoner og det var enda flere i fjerde bind. W. C. Fabritius var ansvarlig for trykkingen. Illustrasjonene i bøkene ble hurtigtrykket ved hjelp av xylografi. Denne teknikken ligner på tresnitt, men bruker i stedet den harde siden av busken buksbom, som har lite synlige vekstringer. Fremgangsmåten er å lage snitt i treplaten, deretter legge blekk på platen, og til slutt presse platen mot papiret som et stempel. Xylografi er godt egnet for naturillustrasjoner fordi snittet er finere og derfor har mer plass for små detaljer. Nederst i artikkelen vises et utvalg av illustrasjonene fra alle de seks bindene.

Folkelig på vitenskapens bekostning?

I 1848 skrev en anonym forfatter en anmeldelse av Naturhistorie for Ungdommen i avisen Christiania-Posten. Forfatteren av denne anmeldelsen starter med å si at «det er en vanskelig Opgave paa engang at gjøre en Bog folkelig og videnskabelig; thi det Ene sker gjerne paa det Andets Bekostning». Dette mente forfatteren av anmeldelsen var tilfellet med det første bindet, og kritiserte bindet for å ikke inneholde systematiske bestemmelser og latinske navn. Bokens vitenskapelighet gikk på bekostning av å gjøre boken mer folkelig. Asbjørnsen svarte senere på denne kritikken med at det første bindets litt uferdige form skyldtes at han hadde oppholdt seg på landet mens han skrev, borte fra bøker og andre nødvendige hjelpekilder (Johnsen og Eriksen 1998).

«De systematiske Bestemmelser ere korrekte, og Sproget er, som man kan vente det af Asbjørnsen, flydende og behageligt, saaat den trættende Tørhed, der saa ofte i naturhistoriske Lærebøger bringer Læserne til at kjede sig, her ganske bortfalder»

Anonym anmelder, Christiania-Posten, 1848.

Fengende språk

Den anonyme anmelderen beskyldte også Asbjørnsen for å ha skrevet innledningen til fjerde bind som en direkte oversettelse av et utdrag fra læreboken til zoologen og forfatteren Henri Milne-Edwards uten å kreditere Milne-Edwards for dette. Asbjørnsen svarer at Milne-Edwards’ lærebok er så kjent, selv for de som bare overfladisk beskjeftiger seg med zoologi, at det ikke kunne falt noen inn å smykke seg med hans fjær uten å gjøre det klart for alle hvor man har lånt dem. Asbjørnsen skrev at han hadde valgt å redegjøre for kildene sine samt bøkenes plan og anvendelse i det siste bindet for å spare leserne for unødvendige gjentagelser. Asbjørnsen påpekte også at første bind ble utgitt i en ny utgave i 1844 så bokens plan skulle stemme overens med de øvrige bindene.

Asbjørnsen fikk riktignok også mye ros av den anonyme anmelderen. Bindet om insektene uimotsigelig var det beste, og bøkene var billige i forhold til mengden tekst og illustrasjoner, bare 80 skilling. Anmelderen skrev også:

«De systematiske Bestemmelser ere korrekte, og Sproget er, som man kan vente det af Asbjørnsen, flydende og behageligt, saaat den trættende Tørhed, der saa ofte i naturhistoriske Lærebøger bringer Læserne til at kjede sig, her ganske bortfalder».

Rene karikaturer

I 1853 publiserte professor i zoologi Halvor Heyerdahl Rasch sin offentlige anmeldelse av Naturhistorie for Ungdommen i Christiania-Posten. Rasch var svært kritisk til illustrasjonene i bøkene og skrev om disse: “Det er for Resten beklageligt, at Størstedelen af de talrige i Texten indførte Afbildninger ere højst elendige” og “de fleste ere rene Karrikaturer.” Illustrasjonene i de fire siste bindene var derimot upåklagelige.

Naturhistorie og folketro

Naturhistorie for Ungdommen ble ikke ansett som ordinære lærebøker innen zoologi og naturvitenskap, ettersom Asbjørnsen også trakk inn folklore, overtro, sagn og tradisjonelle forestillinger om dyr i bøkene. Hans Hansen skrev i 1932: “I sin Naturhistorie for Ungdommen gav Asbjørnsen plass for fremstilling av dyrenes stilling i de gamle mytologier og av folkets syn på dyreverdenen ned gjennem tidene”. Eksempel på Asbjørnsens formidlingsmetode der folkloristisk kulturarv og naturvitenskap er flettet sammen er avsnittene om ulven og reven fra første bind.

Fra omtalene av ulv og rev i Naturvitenskap for Ungdommen: Første Deel: Pattedyrene. S. 117 og 120. 

Ulv og varulv

I avsnittet om ulven forteller Asbjørnsen om ulvens vesen og væremåte, og hvordan vinteren og sult påvirker ulven til å oppsøke områder hvor mennesker oppholder seg. Han forklarer at ulven er et reservert dyr, men at “i Hungersnød opgraver den ogsaa Lig paa Kirkegaardene, hvilket formodentlig har givet Anledning til Sagnet om varulve.”. På denne måten gir Asbjørnsen en vitenskapelig innsikt om ulven, samtidig som han gir en bredere forståelse av kulturell folketro om varulven.

Mikkel rev

Reven introduseres som et smart og kløktig dyr, for deretter å belyse den berømte eventyrskikkelsen Mikkel rev. Asbjørnsen skriver: “Hvo har ikke hørt tale om de mange Rænter, Mester Mikkel bruger for at bemægtige sig sit Bytte, den Snildhed og Forsigtighed hvormed han undgaaer Menneskets Efterstræbelser?”. Mikkel rev er et skandinavisk navn på den slu reven, og skikkelsen Mikkel rev, eller Mester Mikkel som Asbjørnsen kaller ham, har i flere århundrer vært en kjent eventyrfigur.

Folkeopplyser

Kunnskap om naturen ble sett på som viktig for dannelsen på 1800-tallet. Da naturhistorie ble et eget fag i den norske skolen fra omkring 1830, var det mangel på gode lærebøker. Asbjørnsen ønsket at bøkene skulle være underholdene, i tillegg til lærerike, og at bøkene skulle bli brukt både hjemme og på skolen ved siden av andre lærebøker. En forkortet utgave av Naturhistorie for Ungdommen ble etter hvert tatt i bruk som lærebok i naturhistorie i skolen, blant annet ved Borgerskolen i Christiania (Johnsen og Eriksen 1998).

Med Naturhistorie for Ungdommen tilgjengeliggjorde Asbjørnsen naturvitenskapelig kunnskap for folket og han skapte også en større interesse for naturhistorie hos den yngre generasjonen.

 

Se utvalgte illustrasjoner fra forskjellige deler av Naturhistorie for Ungdommen

Illustrasjonene er hentet fra alle seks bind av bokverket. Kunstneren bak dem er ukjent. 

Error: resource not found: /uios-historie/spesialtemaer/Studentene skriver! P. C. Asbjørnsen som naturviter/bildevisning-naturhistorie-for-ungdommen

 

 

Referanser

Asbjørnsen, Peter Christen. «I Anledning af Anmeldelsen af Asbjørnsens Naturhistorie for Ungdommen. Fjerde Deel. Christiania-Posten No. 104.» (Svar på anmeldelse) Christiania- Posten, 22. september 1848.

Asbjørnsen, Peter Christen. «Naturhistorie for Børn». Andre opplag. Christiania: Forlaget af

A. D. Wulfsberg & Co., 1844.

Asbjørnsen, Peter Christen. «Naturhistorie for Ungdommen: Første Deel: Pattedyrene».

Andre opplag. Christiania: Forlag Guldberg og Dzwonkowski, 1844.

Asbjørnsen, Peter Christen.  «Naturhistorie for Ungdommen: Anden Deel: Fuglene».

Christiania: Forlaget av Guldberg & Dzwonkowski, 1840.

Asbjørnsen, Peter Christen. «Naturhistorie for Ungdommen: Tredje Deel: Krybdyrene og Fiskene». Christiania: Forlaget av Guldberg & Dzwonkowski, 1844.

Asbjørnsen, Peter Christen. «Naturhistorie for Ungdommen: Fierde deel: Insekterne».

Christiania: Dybwad forlag, 1848.

Asbjørnsen, Peter Christen. «Naturhistorie for Ungdommen: Femte deel: Tusindbeen, Edderkopagtige, Krebsdyr, Haarføddede, Ringdyr, Hjuuldyr, Indvoldsorme og Bløddyr». Christania: Dybwad forlag, 1848.

Asbjørnsen, Peter Christen. «Naturhistorie for Ungdommen: Sjette deel: Plantedyrene».

Christiania: Dybvag Forlag, 1848.

Asbjørnsenselskapet. «Asbjørnsenselskapet.» Et møtested for Asbjørnsens venner. U.d.  www.asbjørnsenselskapet.no/work (Funnet 22. mai 2021)

Beyer, Edvard. «Peter Christen Asbjørnsen». Store Norske Leksikon på nett. 25 April 2019.  https://snl.no/Peter_Christen_Asbj%C3%B8rnsen (Funnet 23. mai 2021).

Det Danske sprog og litteraturselskab. Ordbog over det danske sprog. «Straale-dyr» 1944.  https://ordnet.dk/ods/ordbog?query=straaledyr (Funnet 23. mai 2021).

Esborg, Line.  «Mikkel Rev». Store Norske Leksikon på nett. 2. Mai 2019.  https://snl.no/Mikkel_rev (Funnet 23. mai 2021).

Hansen, Hans. “P. Chr. Asbjørnsen: biografi og karakteristikk” Aschehoug & Co (W. Nygaard) Oslo, 1932

Haugemann, Sonja. «Barnelitteratur i Norge inntil 1850.» Oslo, Ascheoug, 1965.

Johnsen, Egil Børre, og Trond Berg Eriksen. “Norsk litteraturhistorie: sakprosa fra 1750 til 1995. B. 1: 1750-1920”. Oslo: Universitetsforlaget, 1998.

Kvideland, Reimund. “Peter Christen Asbjørnsen” Norsk biografisk leksikon på nett. https://nbl.snl.no/Peter_Christen_Asbjørnsen 13. Februar 2009 (Funnet 22. Mai 2021)

Liestøl, Knut. “P. Chr. Asbjørnsen: Mannen og livsverket” 2. Opplag, Tanum-Nordli, Oslo, 1984

Mellemgaard, Signe. 2019. «Naturhistorie som delt cirkuleret, transformeret og anvendt viden.» Årg. 10 Nr. 2 (2019): Videnscirkulation, 22 12: 146- 147.

Rasch, Halvor Heyerdahl. «Naturhistorie for Ungdommen af P. Chr. Asbjørnsen Anmeldt af Hr. Professor H.H Rasch.» Christiania-Posten, 30. september 1853.

Sinding-Larsen, Alfred, og J. B. Halvorsen. “Peter Christen Asbjørnsen: en literær-biografisk Skitse”. CRR Johnsens Bogtrykkeri. 1872.

U.f. “Henri Milne-Edwards” i Store norske leksikon på nett. https://snl.no/Henri_Milne-  Edwards 2. November 2020 (Funnet 24. mai 2021)

U.f. «Naturhistorie for Ungdommen af P. Chr. Asbjørnsen. Fjerde Del, Insekterne. Med 155 Afbildninger. Christiania 1848. Forlagt af C. A. Dybwad.» (Anmeldelse) Christiania-Posten, 18. september 1848.

Av Olivia von Zedtlitz-Neukirchen, Inger Elise Thyholdt Hansen, Mina Mie og Cecilie Bratteggen
Publisert 20. apr. 2022 11:36 - Sist endret 20. apr. 2022 13:05