Asbjørnsen i samtiden

Hvordan ble Peter Christen Asbjørnsen fremstilt i sin egen samtid? Asbjørnsen hadde mange roller. Vi skal se på diverse publikasjoner som omhandler Asbjørnsen. Slik kan vi se hva som ble vektlagt i omtalene.

Studentene skriver! Forfattere: Ane Undheim Salte, Frida Marie Rye og Sol-Marie Hamilton Meyer. KULH2009 21V Folklore: Samling og kuratering. Våren 2021.

 

Var det hans rolle som eventyrsamler, forfatter, naturviter - alt sammen eller andre ting som ble vektlagt? Dette skal vi prøve å finne et svar på ved å gå gjennom artikler fra Almuevennen, Demorest’s Monthly Magazine, Illustrerad Tidning, Nordre Bergenhus Amtstidende og Dagbladet.

Bildet kan inneholde: klær, panne, hår, hode, hake.
Peter Christen Asbjørnsen på forsiden av Almuevennen i 1871. Illustrasjon: N. Bergslien/J.F. Brauner. 

En inspirasjonskilde i samtiden?

I en artikkelserie utgitt av ukebladet Almuevennen i 1871 skrev Alfred Larsen om Asbjørnsen og hans liv, begivenheter og et blikk på hva han hadde utrettet, som det står skrevet. Asbjørnsen ble framstilt som en mann av mange talenter. Larsen selv var en norsk embetsmann, journalist, anmelder og forfatter.  «Hvad er det, som har gjort dette navn så kjendt og undet overalt i blandt os?» Larsen fortalte at uansett hvem Asbjørnsen møtte på sin ferd, om det så var en bondegutt, ei seterjente, gårdskone, bonde eller skytter så brøt de alle ut «Nei er det dig? Det er gildt at få se dig engang - du som har fortalt os eventyrene (...)». Folkeeventyrsamleren er den rollen flest folk forbinder Asbjørnsen med i dag. , Larsen skrev videre om hvordan Asbjørnsen gjennom hans virke som folkedikter og forfatter har vært til stor inspirasjon. I 1869 ble han Den norske turistforenings første æresmedlem på grunn av hans stemningsrike naturskildringer i Norske Huldreeventyr og Folkesagn.

Bildet kan inneholde: mikrofon, gest, kunst, halsbånd, maleri.
Alfred Larsen (senere Alfred Sinding-Larsen), skribenten bak omtalen av Asbjørnsen i Almuevennen. Maleri av Kristofer Sinding-Larsen. Oslo Museum. 

Asbjørnsen inspirerte ikke bare folk til å komme seg ut i den norske naturen – han var også en inspirasjonskilde innenfor kunsten! Det seg være både malerkunst – ved sine flotte naturskildringer, men også for hans påvirkning på litteraturen. Larsen skriver at Asbjørnsen har påvirket forfattere i å finne en «ekte folkelig tone og fremstillingsmåte, der først kunde lade den store allmenhed tilegne seg deres diktning». Larsen hevder at store forfatterne som Ibsen, Welhaven og Bjørnson har blitt språklig påvirket av Asbjørnsen.

Bildet kan inneholde: skjegg, kjeve, kunst, ansiktshår, illustrasjon.
Xylografi av Asbjørnsen gjengitt i Demorest's Monthly Magazine, mars 1882. Ukjent kunstner. Norsk Folkeminnesamling.

Asbjørnsen i utlandet

Den danske litteraturhistorikeren Frederik Winkel Horn (1845-1898) skrev en artikkel om Peter Christen Asbjørnsen og hans innflytelse i skandinavisk og norsk litteratur- og naturvitenskap. Denne teksten ble oversatt av Auber Forestier til engelsk og ble publisert i det amerikanske magasinet, Demorest’s Monthly Magazine i mars 1882. Winkel Horn kalte Asbjørnen for “The Northern Grimm” på grunn av rollen hans som folkeminnepioner. Men også fordi Winkel Horn mener Asbjørnsens skrifter var kunstneriske mesterverk. Winkel Horn beskrev Asbjørnsens forfatterskap som både underholdende og livlig. Hva enn Asbjørnsen skrev, var det alltid interessant og gripende.

Bildet kan inneholde: panne, hake, fotografi, skjegg, halsbånd.
Frederik Winkel Horn hadde stor autoritet i skandinaviske litterære kretser. Hans artikkel viser en høy verdsettelse av Asbjørnsen. Foto: B.C.B. Müller/Det Kongelige Bibliotek i København.

Brisinga

Winkel Horn skrev om årene Asbjørnsen tilbrakte i Ringerike fra 1826-1827. Der ble Asbjørnsens interesse for naturen utvidet i møtet med lokale bønder. Bøndene bar med seg karakteristiske trekk og historie arvet fra foreldrene sine. Winkel Horn forteller også om Asbjørnsens naturvitenskapelige innflytelse i utlandet. I 1853 oppdaget Asbjørnsens sjøstjernen Brisinga i Hardangerfjorden. Funnet tilhørte en avdød dyreart, og bidro til å kaste lys over tertiær-og krittperioden. Funnet ble solgt til National Museum of Ireland - Natural History i 1870. Museet framhever Brisingas påvirkning for forståelsen av sjøstjernenes utvikling.

Les mer om Brisinga på nettstedet til National Museum of Ireland.

Bildet kan inneholde: gjøre, rektangel, sirkel, nummer.
Sammen med professor i folkloristikk, Moltke Moe, kunngjorde Alfred Sinding-Larsen at Asbjørnsen var avgått med døden. Dagbladet, 1885. Nasjonalbiblioteket.

Asbjørnsen i nekrologene

Det svenske ukebladet Illustrerad Tidning fra 1885 beskrev hvordan Asbjørnsen alltid hadde flere prosjekter på gang mens han vandret. Han samlet inn folkeeventyr og drev med naturvitenskap, samtidig som han var forstmann. “En godhjertad humor breder sig utjemnande och försonande öfver hans skildringar, hans sätt att se är lika genomsundt som hans sätt att förtalja är godmodigt älskvärdt - men på samma gång högeligen originelt och äkta norskt” blir det beskrevet i teksten.

Asbjørnsens fremstilling av de norske eventyrene blir karakterisert som noe annerledes og eget, men også gjenkjennelige. Illustrerad Tidning viser til en Asbjørnsen som har oppnådd suksess som forfatter, eventyrsamler og til å inspirere andre diktere. Men det skrives også om en Asbjørnsen med interesse for naturen og interesse for å utforske ting utenfor Norges grenser, både på tur til Middelhavet og hans studier av skogforvaltning i Tyskland, Holland og Danmark.

Bildet kan inneholde: person, nese, skjegg, kjeve, kunst.
Xylografi av Hans Peter Hansen, gjengitt i Illustrerad Tidning. 1885. Norsk Folkeminnesamling.

En lun broder

Fem dager etter at Asbjørnsen døde av lungebetennelse publisert Dagbladet en skildring av Asbjørnsen som en person man møter på gaten. “Mange vil have kjendt her fra Gaden hans brede, undersætsige Skikkelse. Han gik lidt forsigtig omkring, støttende sig til en Stok.” Asbjørnsens personlighet ble skildret som barmhjertig og underholdende. “en lun Broder, der kunde drikke sin Dram med.”

Mennesket i naturen

Mange nekrologer skildret Asbjørnsens påvirkning på Norges litteraturhistorie, og flere fremmet hans bidrag innen naturvitenskapen. Dagbladet skrev: “Han levde med Naturen, og naar han fortalte om den, - og Menneskene var for ham en Del af den.”

 

Litteraturliste i kronologisk rekkefølge:

Boye, Else: Alfred Sinding-Larsen i Norsk biografisk leksikon på snl.no. Hentet 25. mai 2021 fra https://nbl.snl.no/Alfred_Sinding-Larsen

Dagbladet. (1885, 06. januar) Peter Christen Asbjørnsen. Hentet: https://www.nb.no/items/651fa4663faf589ebceb78b67befa3e4?page=0&searchText=asbj%C3%B8rnsen

Dagbladet. (1885, 11. januar) P. Chr. Asbjørnsen. Hentet: https://www.nb.no/items/1b5a1a7e4a62458b04d96f5156f47ed6?page=1&searchText=asbj%C3%B8rnsen

Illustrerad Tidning (1885, 31. januar) Peter Christen Asbjörnsen. Hentet fra Norsk Folkeminnesamling.Larsen, Alfred Almuevennen (1871, 29. november, 6 desember, 16. desember) Hentet fra Norsk Folkeminnesamling Hentet fra Norsk folkeminnesamling.

Nordre Bergenhus Amtstidende. (1885, 15. januar.) Peter Kristen Asbjørnsen. Hentet:https://www.nb.no/items/5de1d499002bff717296200524128456?page=2&searchText=

O’Niell, R. (u.å.) In the course of the Inventory Project a starfish from a Norwegian fjord was catalogued. Hentet: https://www.museum.ie/en-IE/Collections-Research/Collection/Documentation-Discoveries/Artefact/A-Norwegian-Deep-Water-Starfish/6706726e-ffdf-4905-bea8-cdde0c0aef34

Winkel Horn, F. (1882, mars) A Northern Grimm. Demorest’s Monthly Magazine, s. 294-295. Hentet fra Norsk Folkeminnesamling.

 

Av Ane Undheim Salte, Frida Marie Rye og Sol-Marie Hamilton Meyer
Publisert 20. apr. 2022 11:31 - Sist endret 20. apr. 2022 11:44