Studietid i Urbygningen

Lise Reinskou Reichelt studerte filologi i 1950-årene. Her deler hun sine minner om studietiden i Domus Academica - Urbygningen - ved Karl Johans gate.

Styremedlemmer i franskklubben nyter solen. Lise Reichelt i grå drakt. Ukjent fotograf.

Av Lise Reinskou Reichelt

Min tid som student varte i sju år, i perioden 1953-1960, en tid da filologene fremdeles holdt til i bygningene i sentrum, det som den gang het Det Kongelige Frederiks Universitet. Filologi er studiet av språk og litteratur. De sju årene inkluderte også to studieopphold i utlandet, et halvt år i Paris og ett år i USA. På universitetet var det dessverre stor plassmangel og til dels kummerlige forhold, så mange studenter holdt til andre steder. Franskstudentene f. eks. var innlosjert på Halling skole i Oscarsgate, men vi sprang ofte gjennom Slottsparken ned til Aulakjelleren, hvor det var intim atmosfære og mange kjente.

Permanent plassert i sentrumsbygningene

Senere, under engelsk- og norskstudiene fikk vi lov til å være permanent i sentrumsbygningene, hvor vi også hadde lest til forberedende prøver (filosofi, språkhistorie, fonetikk og latin). De forberedende prøvene tok vanligvis to semestre, med latin som det mest tidkrevende. Det var et tre-semesters pensum, men eksamen ble vanligvis tatt etter to. Lesesalene befant seg i Domus Media, men alle engelsk- og norskforelesningene, og tidligere latinundervisningen, foregikk i Urbygningen. Vi krysset derfor Universitetsplassen svært ofte, i hvert fall jeg, som helst ikke ville gå glipp av noen forelesninger. Ettersom vi ikke hadde eksamen før etter tre semester (bifag, senere mellomfag), fant vi ganske raskt ut at professorene helst ga eksamensoppgaver i de emnene de hadde forelest over i løpet av den tiden.

Studieordning og Aulakjeller

I 50-årene var filologi et helt fritt studium, det var ingen kursordninger og registreringer, og det var ikke noe tidspress med normert studietid. Vi leste forelesningskatalogen og valgte de
forelesningene vi ønsket. Det kunne nok være at vi valgte forelesninger etter hvilke professorer som skulle forelese, og ikke etter emne. Auditorium 6 i Urbygningens 2. etasje var åstedet for de fleste forelesningene, og et såpass stort rom
hadde plass til mange studenter, men utover i semesteret skrumpet antall ivrige tilhørere som oftest inn. Det kunne være flere årsaker til frafallet. Mindre grupper fikk plass i auditorium 2 i 1. etasje. Det er først i det siste jeg har hørt at den store hallen i 2. etasje en gang i tiden ble kalt Vandrehallen, hvor studentene vandret og diskuterte, så det må ha vært lenge før min tid. Man gikk heller ned til Frokostkjelleren eller over til Aulakjelleren, som var sentrum i hverdagen for mange. Der gikk det med mye kaffe.

Auditoriene i Urbygningen har bevart sine særpreg gjennom husets over 150 år lange historie. Foto: B. V. Johansen

Formelle tiltaleformer

Auditoriene var ikke bygget som amfiteatre, men hadde flate gulv, og vi satt på klaffbenker, mens foreleser gjemte seg bak et stort, opphøyet kateter med sort tavle bak. Dette var alvor, og studenter og forelesere var formelle og sa "De" til hverandre (studentene var naturligvis dus og på fornavn seg imellom). De store vinduene mot den fristende verden utenfor kunne brukes til dagdrømmer og lengsler, særlig når det var deilig vårsol ute. Noen av oss hadde også økonomiske midler til å gå på utekafé tvers over gaten.

Eksamensdag og eksamensresultater

Jeg kan ikke huske at Urbygningen ble brukt til skriftlige eksamener, men jeg har svettet meg gjennom noen muntlige der. De skriftlige ble det leiet rom til, og jeg har tilbragt noen timer på Treiders Handelsskole. Eksamensdagene var svært lange, åtte eller tolv timer, og noen eksamenskandidater tålte ikke det presset, husker jeg. Vi hadde spisepauser og kunne bestille middag på de lengste dagene. Eksamensresultatene kunne man etter en tid finne i Urbygningen, på oppslag til høyre i 1. etasje, og det var et sted man nærmet seg med bevende skritt. En gang pr. semester tuslet vi forresten med sedler i lommen bort til Kvesturet (økonomikontoret) i 1. etasje for å betale semesteravgiften.

Professor Francis Bull foran kateteret. Bildet er tatt i 1941-1942.

Francis Bull i Gamle Festsal

Den Gamle Festsal, som ligger litt bortgjemt i 1. etasje, ble, som navnet tilsier, bare brukt ved festlige anledninger, f. eks. doktordisputaser og vitnemålsutdelinger. Jeg mener å huske at professor Francis Bull, i forbindelse med at han skulle pensjoneres, holdt en forelesningsrekke om Henrik Wergeland der. De forelesningene var ikke avgrenset til noe fag eller fakultet, tror jeg. Francis Bull var jo ekspert på forfatteres liv utenom de dikteriske arbeidene, og det var festlig å høre ham fortelle om Wergeland og hans viderverdigheter. Senere har jeg vært der ved forskjellige anledninger, ved en markering av min svigerfarfars 100-årsdag i 1987 og egne barns avslutningsseremonier.

Av Lise Reinskou Reichelt
Publisert 25. okt. 2012 18:48 - Sist endret 12. des. 2012 08:31